MENY

Vant pris for årets beste tidsskriftartikkel

Årets beste tidsskriftartikkel utgitt av Universitetsforlaget reiser viktige spørsmål om fortellinger, selvframstillinger og fortolkning i demensomsorgen. Forfatterne er SV-forsker Ingvil Hellstrand og Nora Simonhjell fra UiA.

Ingvil Hellstrand og Nora Simonhjell Litteratur- og kulturviterne Nora Simonhjell (t.v.) og Ingvil Hellstrand har bidratt med nye perspektiver på omsorgsforskning.

Kjennskap til en persons livshistorie er viktig for å yte profesjonell, individualisert omsorg. Derfor forslår regjeringen økt bruk av et såkalt livsark i demensomsorgen – en kort tekst som viser pasientens preferanser og livserfaringer.

Hvem eier fortellingen om et liv?

Men hvem bestemmer hvordan denne livshistorien skal konstrueres? Hva skal utelates og hva skal innlemmes?

Det er disse spørsmålene førsteamanuensis Ingvil Hellstrand fra Senter for kjønnsstudier ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet og førsteamanuensis Nora Simonhjell fra Universitetet i Agder reiser i det som har blitt kåret til årets beste tidsskriftartikkel utgitt av Universitetsforlaget: De skrev henne ned. Livsarket og fortellinger om identitet og omsorg.

– Målet for artikkelen er å løfte livsarket til å være en fortellende sjanger, og å øke bevisstheten om at vi må tenke over etiske problemstillinger knyttet til en slik fortelling, forklarer Førland Hellstrand. 

Artikkelen ble utgitt i Tidsskrift for omsorgsforskning nummer 2–2019. 

– Vi er kjempeglade og litt himmelfalne. For to litteratur- og kulturvitere er det ekstra stas at vår tverrfaglige tilnærming har blitt så godt mottatt, både av redaksjonen i Tidsskrift for omsorgsforskning og til slutt av juryen, sier Hellstrand på vegne av forfatterne.

Trekker paralleller til virkelighets- og skjønnlitteratur

I artikkelen ser Hellstrand og Simonhjell på livsarket som en teknologi, i en verden preget av stadige teknologiske framskritt. Hellstrand påpeker at teknologisk utvikling ofte blir presentert som en løsning og en «quick fix», men at vi trenger en grundig, tverrfaglig diskusjon om hva det betyr å ta i bruk teknologi, og hvilke effekter den vil ha. 

– Poenget vårt er å si at livsarket er en kjempegod idé, men at vi ikke kan ta det i bruk uten å tenke over omsorgsetiske spørsmål. Det er kjempefint at man tenker at en pasient er mer enn en diagnose, men det er viktig å også tenke at det som står på livsarket, ikke sier alt om hvem pasienten egentlig er, forklarer Hellstrand.  

For å få fram de etiske problemstillingene med livsarket, ser forfatterne blant annet på diskusjonene som har funnet sted om virkelighetslitteratur i norsk litteraturverden de siste årene.

Både Hjort og Knausgård har vært i hardt vær for det de har skrevet. Vi burde ha en tilsvarende opphetet diskusjon om bruk av livsark i omsorgspraksis, mener Hellstrand. 

Også Eli Sol Vallersnes’ roman Høstreise refereres til i artikkelen. Romanen handler om en eldre kvinne som blir dårligere og dårligere i stand til å ta vare på seg selv. Romanen er skrevet som en dialog mellom helsepersonalets journalnotater og kvinnens egne opplevelser av livet hun lever.  

Romanen tematiserer en del av de spørsmålene vi stiller om livsarket, sier Hellstrand. 

Høstreise viser at spørsmål om hvem som forteller en historie, er helt avgjørende for hvilken informasjon man får. 

Det viser at det finnes utfordringer med livsarket, selv om det er et godt verktøy. Når fortellingen om et liv skal ligge til grunn for omsorg, er det ekstra viktig å stille spørsmålstegn ved hvordan det fortelles. Man må ta innover seg at man aldri helt kan vite, det vil være nyanser som ikke fanges opp, og ethvert menneskes fortelling vil alltid være mer enn det som står på livsarket, sier Hellstrand.   

Nye perspektiver på omsorgsforskning

Både Hellstrand og Simonhjell er tilknyttet forskergruppen Profesjonelle relasjoner ved Det helsevitenskapelige fakultet. Arbeidet med artikkelen har også fått ringvirkninger i denne forskergruppa. Forfatterne har gått sammen med andre i gruppa om å lage et eget forskningsprosjektet The Life Sheet: The use of personal life stories in care work, som følger opp problemstillingene i artikkelen.

Professor Ellen Ramvi leder gruppen som jobber med tverrfaglig forskning omkring omsorgsfaglige spørsmål. Hun synes det er spennende å se hvordan forskere med et annet perspektiv går inn i omsorgsforskningen. 

– Det er knyttet stor ære til å få prisen. Av om lag 60 tidsskrift utgitt av universitetsforlaget – der alle redaktører har nominert sine kandidater til årets beste artikkel – har Nora og Ingvils artikkel knyttet til demensomsorg på sykehjem vunnet, sier Ramvi.

Hederlig omtale

Førsteamanuensis Lise Karin Meling ved Fakultet for utøvende kunstfag fikk hederlig omtale for artikkelen «’Jubel og Kjærlighed, Fortvivlelse og Vanvid, Alt laa i dette tonende Hvelv’: Kvinnenes pianomusisering i norsk skjønnlitteratur 1850–1900», publisert i Studia Musicologica Norvegica.

Både Hellstrand, Simonhjell og Meling er alle en del av Forskernettverk for kjønnsforskning ved UiS.

Tekst: Benedicte Pentz og Live Kolstad Kvalsvik