MENY

Kommer kjønnsbalansen av seg selv bare det er nok kvinner å ta av?

KRONIKK: Flere kvinner enn menn utdanner seg til forskere, men menn får professorstillingene. Akademia har strukturelle og kulturelle kjønnsutfordringer.

Klart flere kvinner enn menn disputerer for doktorgraden i Norge. Kvinneandelen på avlagte doktorgrader i 2015 var på nesten 53 prosent. Hele 65 prosent av disse disputerte i medisin og helsefag, og 62 prosent i samfunnsvitenskap. Likevel ligger kvinneandelen av professorstillinger på rundt 25 prosent på landsbasis.

Dette er utgangspunktet for Forskningsrådets BALANSE-prosjekt ved Universitetet i Stavanger (UiS). Er det slik at bare det er nok kvinner et sted, så blir det kjønnsbalanse etter hvert?

Men mennene blir professorer

I prosjektet «Barrierer og drivkrefter for kjønnsbalanse» har vi prøvd å finne svar på nettopp dette. På UiS er det i dag 23,7 prosent kvinner i faste professorstillinger. For Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet (TN) er kvinneandelen betydelig lavere: Kun 9,6 prosent kvinner i professorstillinger. Vår studie viser at UiS og også TN har tilnærmet kjønnsbalanse i stipendiatstillinger (43 prosent kvinner). Likevel ansettes det flest menn i professorstillinger.

Dette utfordrer antakelsen om at kjønnsbalanse vil oppstå av seg selv så lenge det finnes nok kvinner å ta av. Så hva står egentlig på spill?

Les kronikken i Stavanger Aftenblad, publisert 12. oktober 2017 av Ingvil Hellstrand ved Nettverk for kjønnsforskning, UiS, og Marit Aune, Institutt for sosiologi ved UiT – Norges Arktiske Universitet. 

Studenter på kjemilab.

– Vi må flytte søkelyset vekk fra tiltak som skal endre kvinnene i akademia over til tiltak som endrer strukturer, sier Hellstrand og Aune i en kronikk i Aftenbladet.