MENY

Årets deltakere i Forsker Grand Prix 2018

Velkommen til Folken 25. september 2018 og opplev 9 doktorgradskandidater delta i Forsker Grand Prix.

Collage med deltakere på Forsker Grand Prix Stavanger 2018 Deltakere på Forsker Grand Prix Stavanger 2018

Forsker Grand Prix er en nasjonal konkurranse i forskningsformidling. I Stavanger deltar 9 doktorgradskandidater fra Stavanger universitetssjukehus, VID vitenkapelige høgskole og Universitetet i Stavanger: Ana LIopis Alvarez (UiS), Mariella Asikanius (VID), Inger Johanne Bergerød (SUS/UiS), Ingrid Løland (VID), Saeed Moghadam-Saman (UiS), Ben David Normann (UiS), Une Stømer (UiS/SUS), Johanne Holm Toft (SUS), Karen Synnøve Ohm (UiS).

Arrangementet er gratis og en del av Forskningsdagene 2018. Les om kandidatene og hva de forsker på og hva de skal presentere på scenen denne kvelden: 

  • Inger Johanne Bergerød (SUS/UiS): De viktige pårørende

    Kreft berører langt flere enn den som får diagnosen. Rundt står familie og venner som vil og må hjelpe. Pårørende har rett til å bli involvert, og helsepersonell og pasient forventer ofte at pårørende bidrar. Men hvordan skal pårørende egentlig involveres i kreftomsorg? Skal de stikke sprøyter og gi medisiner, eller skal de kun holde i hånda og gi trøst? I dag finnes det ingen klare retningslinjer for hvordan pårørende i kreftomsorgen skal involveres. Inger Johanne Bergerød undersøker i sitt ph.d.-prosjekt hvordan helsepersonell involverer pårørende for å forbedre kvalitet og pasientsikkerhet innen kreftomsorgen på norske sykehus.

    Inger Johanne Bergerød er kreftsykepleier, og har jobbet mange år ved kreftavdelingen ved Stavanger universitetssjukehus (SUS). Hun er nå ansatt i stipendiatstilling ved forskningsavdelingen på SUS og er også tilknyttet Avdeling for blod og kreftsykdommer (ABK) som fagutviklingssykepleier. Hun er i tillegg ansatt som koordinator i Nettverk for pårørendeforskning ved Universitetet i Stavanger.

     

  • Ben David Normann (UiS): Hvordan i all verdensrommet?

    Som ung mann lette Ben David Normann etter svar på de store spørsmålene i livet. Etter å ha vært innom både ingeniør- og medisinstudier og studier i klassisk gresk, førte hans søken til kosmologien. Med sin hang til logikk og matematikk søker han fremdeles svar på store spørsmål. 

    Vi vet at universet utvider seg. Men forskerne har ikke peiling på hvorfor – eller hvordan. Likevel er de nokså sikre på at Einsteins likninger gir en god beskrive av universets oppførsel. Det betyr at universet en gang i fortiden var bitte lite. Derfra utvidet det seg kjempefort, og endte til slutt opp med det universet vi har i dag. Men hvordan utvidet det seg fra baby-univers til kjempestort? Likningene tillater mange forskjellige måter dette kunne ha skjedd på, avhengig av hvordan universet så ut i tiden etter det store smellet. Selv om det finnes mange matematiske muligheter, så har universet «valgt» kun én av dem. Ben David Normann jobber i sin forskning med å vise at samme hvordan universet så ut da det var lite, og samme hvordan det vokste til dagens størrelse, så måtte det utvikle seg til det universet vi har i dag. Greier han det, da har han også greid å forklare hvorfor universet ser ut som det gjør.

  • Mariella Asikanius (VID): Hvem kan si med sikkerhet at noen ikke er tilregnelig?

    Er vi flinke til å definere psykiske sykdommer? Er vi bedre enn det folk var før – for eksempel i den såkalte mørke middelalderen?

    I dag har vi høyt utdannede fagfolk, forskningsbasert kunnskap, teknologiske verktøy og tester vi kan bruke for å undersøke tilregnelighet. Likevel hender det at de sakkyndige er uenige om en person er tilregnelig eller ikke.  

    I sitt doktorgradsprosjekt ved VID vitenskapelige høgskole ser teolog Mariella Asikanius på Thomas Aquinas og hans forståelse av galskap.

    Mariella Asikanius har en master i teologi fra Universitetet i Helsinki. 

  • Johanne Holm Toft (SUS/UiB): Svangerskapsdiabetes – er ett stikk nok?

    Johanne Holm Toft er lege i spesialisering innen fødselshjelp og kvinnesykdommer ved Stavanger universitetssjukehus (SUS) og stipendiat ved UiB. Hun har sett med bekymring på at det er økende antall kvinner som får svangerskapsdiabetes. Svangerskapsdiabetes kan føre til alvorlige komplikasjoner for mor og barn. I dag anbefales 7 av 10 gravide i Norge å gjennomføre sukkerbelastningstesten som avdekker sykdommen, det vil si at 42 000 gravide testes hvert år. Testen, som må drikkes, tar flere timer å gjennomføre, kvinnene må faste i forkant og den smaker så vondt at mange kaster opp. Testen gir ikke alltid pålitelige resultater og den er svært ressurskrevende for helsetjenesten. Kort oppsummert: Testen er ikke særlig god. Derfor vil Johanne Holm Toft utvikle en ny test som er enkel, skånsom og treffsikker. En stikk i fingeren – enkelt og greit. 

  • Ana Llopis Alvarez (UiS): Hjemme er der hvor hjertet er

    Ana Llopis Alvarez er en spansk arkitekt som arbeider i Stavanger, og som nå tar en doktograd ved Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging ved UiS. Fra før har hun mastergrad i urban design og har deltatt på flere byutviklingsprosjekter med UiS og andre universiteter. 

    Det er slik at innvandrere har noe til felles, enten de flykter fra noe eller kommer hit for en jobb: De må bo et sted. Hvordan du bor er svært viktig for livskvaliteten din, og dette avhenger ikke bare av antall kvadratmeter du har til rådighet. Transportmuligheter, offentlige uteområder og nabomiljø er også viktige faktorer.

    I sitt doktorgradsprosjekt gjør Ana Llopis Alvarez et dypdykk i innvandrerbefolkningen i bydelen Storhaug i Stavanger: Har de funnet livskvalitet i sitt nye nabolag i et fremmed land?

  • Saeed Moghadam-Saman (UiS): Hva kan en akademiker brukes til?

    Forskningen til Saeed Moghadam-Saman, som hører til på Handelshøgskolen ved UiS, handler om å tette gapet mellom kunnskapen på universitetene og behovet for kunnskap i samfunnet. Han forsker på hvordan doktorgradsutdanningen best kan ruste kandidatene til en karriere utenfor akademia.

    Hvert år fullfører nesten 1500 personer doktorgraden sin i Norge. Bare halvparten fortsetter å jobbe på et universitet. Resten får en karriere utenfor akademia. Det betyr at framtidens doktorer må kunne mer enn fag og teori. De må i tillegg til forskerutdanningen kunne håndtere prosjektledelse, økonomistyring og beslutningstaking for å nevne noe. Oppsummert må framtidens doktorer være fleksible og ha praktiske ferdigheter som er nyttig i næringslivet eller i offentlig sektor. 

  • Karen Synnøve Ohm (UiS): Værmelding under bakken

    Med geologi i genene falt det naturlig for Karen Synnøve Ohm å studere geofysikk. Hun er sivilingeniør i petroleumsfysikk fra NTNU og tar nå doktorgrad ved Det Nasjonale IOR-senteret ved UiS. 

    Når man skal utvinne olje, er det viktig å vite hvordan det ser ut under bakken. Dette gjør man ved å sende lydbølger ned i undergrunnen for å tegne et bilde av hvordan jordskorpen ser ut – seismikk. Hver gang det er forandring i bergarten blir lydsignalet enten reflektert opp eller fortsetter ned. En mottaker måler disse reflekterte signalene og gir oss rådata. For å gjøre rådata til et fint bilde av lagene i undergrunnen, brukes en metode som heter inversjon. I dette prosjektet ser Karen Synnøve Ohm nærmere på full bølgeinversjon. Ved vanlig inversjon faller en del av signalene vekk når de skal tolkes. Ved full bølgeinversjon brukes alt. Og jo større datasett, jo mer nøyaktig blir bildet av undergrunnen – noe oljeindustrien nyter godt av. Dessverre er det stor usikkerhet knyttet til inversjon. Hvordan kan vi estimere denne usikkerheten? Ohm ser nærmere på en metode som brukes for å estimere værvarselet. Problematikken med tolkning av usikkerhet er den samme. Kan meteorologiske metoder hjelpe oss til å måle usikkerhet i seismiske undersøkelser?

  • Une Stømer (UiS/SUS): Trenger vi utdanning for å være pasient?

    I de ti årene Une Stømer har jobbet som sykepleier med pasienter med kronisk nyresykdom har hun sett at pasientene er svært forskjellige og at de velger ulike måter å takle sykdommen på. Det har gjort henne nysgjerrig på hvorfor det er sånn. Det som driver henne er nysgjerrighet og ønske om å bidra til å redusere helseulikhetene som finnes i samfunnet i dag.

    For det er ikke lett å være pasient i dag. Legen forteller om virkninger og bivirkninger av ulike typer behandling. Media og nettet flommer over av helseinformasjon. I midten står en usikker pasient. «Hva skal jeg velge?» «Kan jeg stole på informasjonen?» «Er det seriøs forskning?»  

    Hele 10 prosent av befolkningen har i dag kronisk nyresykdom. En tilstand som kan være snikende siden nyrene kan ha mistet mesteparten av funksjonen før pasienten merker noe. Une Stømer ser på hvordan nyrepasienter får informasjon og hvordan de forstår og bruker informasjonen. Hvem har problemer med å håndtere informasjonsstrømmen? Hva har dette å si for livskvaliteten og hvordan de følger opp behandlingen? Gjelder dette også andre pasientgrupper?

  • Ingrid Løland (VID): Syria – det tapte Paradis? Flyktningefortellinger om krig og fred

    Ingrid Løland er religions- og migrasjonsforsker ved VID Misjonshøgskolen. Hun har over flere år bodd og reist i Midtøsten, samt jobbet med undervisning, rådgivning og flyktningerelatert arbeid i inn- og utland. På Forsker Grand Prix 2018 skal hun formidle doktorgradsarbeidet sitt – og ikke minst et formidabelt faglig engasjement for flyktninger. 

    Da Løland intervjuet 25 syriske flyktninger oppdaget hun at flyktningene hadde behov for å snakke om livet før krigen. «Det tapte paradis» ble en viktig del av deres fortellinger om Syria. De har minner om fred og sameksistens, noe som står i sterk kontrast til splittelser som krigen og livet i eksil har påført dem. Løland har gjennom sin forskning sett nærmere på hva det vil si å flykte fra sitt hjem og hjemland og hvordan flukten og omkalfatringene i livet påvirker deres forhold til religion og identitet.