MENY

Deltakarar i FGP 2019

Velkommen til revyscena Stavangeren 26. september og opplev 9 doktorgradskandidatar fortelle om forskinga si på fire minutt.

Collage-bilde av Forsker grand prix-deltakere 2019. Deltakarar Forsker grand prix 2019: Camilla Lausund Fitjar, Widuramina Sameendranath Amarasingh, James Jacob Thomson, Tia Tidwell, Jarle Urdal, Stig Bjønness, May Linn Auestad, Miguel Germán og Anne Marie Gausel.

Forskar Grand Prix er ein nasjonal konkurranse i forskingsformidling for doktorgradskandidatar. I Stavanger-finalen deltek til saman 9 doktorgradskandidatar frå Stavanger universitetssjukehus, forskingsinstituttet NORCE og Universitetet i Stavanger. Arrangementet er gratis og ein del av Forskingsdagane 2019. 

Les om kandidatane, kva dei forskar på og kva dei skal presentere på scena denne kvelden: 

  • Portrett av Stig Bjønnes

    Stig Bjønness (UiS/SUS): Fra tvang til snakkeforløp

    Pasienter på sykehus har tradisjonelt vært henvist til en passiv rolle der de må ta imot den behandlingen som fagfolka gir. Men det er i ferd med å endre seg. Pasient og helsepersonell skal nå samarbeide for å finne den beste behandlingen for hver enkelt. Personlige verdier, ønsker og behov skal tas hensyn til. Dette kalles for samvalg. Men hvordan fungerer samvalg i praksis? Og hvordan slår dette ut for ungdom med psykiske lidelser?

    Stig Bjønness forsker på psykisk helse og ungdom sin medbestemmelse i egen behandling i psykisk helsevern. Han er psykiatrisk sykepleier og doktorgradsstudent ved SHARE – senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten. Stig har funnet ut hva som må på plass dersom ungdom skal være med å bestemme over egen behandling. Blant annet må dialogen starte før de kommer til sykehuset. Dette stiller nye krav til helsetjenestene. For samvalg følger ikke én fast oppskrift. Hva påvirker ungdom sin medbestemmelse i egen behandling? Og hvordan kan vi gjøre helsetjenestene bedre for ungdom?

  • Portrett av Camilla Lausund Fitjar

    Camilla Lausund Fitjar (UiS): Bak fasaden: Barns håndskrevne bokstaver ved skolestart

    Alle førsteklassinger skal lære å skrive. I alle år har de fått utdelt blyant og kladdebok, og satt i gang med læringen. Men de siste årene har stadig flere elever fått nettbrett eller PC fra første skoledag, og noen har byttet ut blyanten med tastatur.

    Noen har trykket dette til sitt bryst, mens andre er mer skeptiske. De fleste av oss har en mening om håndskriftens rolle i samfunnet og i klasserommet, og om førsteklassingene fortsatt bør få en blyant først.

    Ph.d.-student Camilla Lausund Fitjar ved Lesesenteret forsker på håndskrift hos elever i første klasse. Hennes mål er å finne ut hva som bidrar til at barn utvikler en funksjonell håndskrift. Tidlig oppdaget hun at vi faktisk vet lite om hva som kjennetegner en funksjonell håndskrift, og hvordan ulike ferdigheter bidrar til at en seksåring skal lykkes med skriving.

    Barn har i alle år øvd på å skrive pene bokstaver, men er blyantferdighetene viktigst? Eller er det viktigst å legge vekt på bokstavlek og bokstavkunnskap i første klasse, og så får håndskriften komme etter hvert? Målet er å gi seksåringene tilgang til skriftspråket og skriftkulturen. Er veien dit best med iPad, blyant, eller begge deler?

  • Portrett av Miguel Germán Borda

    Miguel Germán Borda (SUS/UiS): Hva kan vi gjøre for at færre blir demente?

    Regelmessig trening bidrar til å beskytte og bygge opp hjernen. Miguel Borda vil finne ut hvorfor det er sånn. Hva skjer egentlig i kroppen – og med hjernen vår – når vi trener? Kan måling av volumet i en muskel i kjeven hjelpe oss å finne svaret? Disse spørsmålene er viktige for både Borda og de 77 000 menneskene som lever med demens i Norge i dag.

    Trolig vil demens-tallet dobles i løpet av de neste tiårene. I tillegg blir vi bare flere og flere eldre. Hva kan vi gjøre for at færre blir demente? Det vil lege og stipendiat ved regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling ved Stavanger universitetssjukehus, Miguel Borda, finne ut av.

    Trening er nøkkelordet. Fysisk trening. For hvis du er over 50 år og trener regelmessig, så er det mye som tyder på at du er godt i gang med å sikre at hjernen din fungerer i årene som kommer også. Ikke bare bidrar fysisk trening til å forebygge demens, det kan også forbedre hjernens funksjon hos dem som allerede er rammet av demens. I en stor studie av 50 000 mennesker – gjennomført i forskningsmiljøet Borda er en del av, ble det påvist en sammenheng mellom regelmessig trening, relativt muskelvolum og hjernens helse i norske og engelske befolkningsgrupper. Siden har Borda validert disse funnene i store kohorter i Mexico og Sør-Korea. Borda fant ut at regelmessig trening bidrar til å beskytte og bygge opp hjernen. Det kan virke som det er en direkte sammenheng mellom mengden trening og hvor godt hjernen din fungerer. 

    Men Borda gir seg ikke der. Nå vil han finne ut hvorfor det er sånn. Hva skjer i kroppen og med hjernen når vi trener?

    Miguel Borda vil holde sin presentasjon på engelsk. 

  • Portrett av Anne Marie Gausel

    Anne Marie Gausel (SUS/UiS): Når bekkensmertene ikke går over

    Halvparten av alle gravide opplever rygg- eller bekkensmerter i svangerskapet. Og selv om de aller fleste blir bra igjen etter fødselen, er det mange kvinner som har smerter og funksjonsnedsettelse i måneder og år etter graviditeten.

    Kiropraktor og stipendiat Anne Marie Gausel ved Kvinneklinikken på Stavanger universitetssjukehus vil sette kvinnehelse på agendaen. Hun mener vi mangler kunnskap om forekomst, årsak og behandling av bekkensmerter hos gravide – og kvinner som har født.

    Som en del av et større prosjekt har hun undersøkt hvor mange som har vedvarende bekkensmerter, og om det er noen tydelige risikofaktorer for ikke å bli bra. Kvinner som ikke blir kvitt smertene den første tiden etter fødselen, er i risiko for å blir kroniske smertepasienter. Dette gir kvinner redusert livskvalitet, og kan føre til både sykmelding og uførhet. Forskning er derfor av stor betydning – både for den enkelte kvinne og for samfunnet for øvrig. 

  • Portrett av May Linn Auestad

    May Linn Auestad (UiS): Mattelærerens påvirkning på elevers holdninger og valg

    På slutten av videregående stod May Linn Auestad ovenfor et valg som var overraskende vanskelig – nemlig hva hun skulle gjøre nå. Tankene var innom både jus, psykologi og folkehøyskole før hun ganske tilfeldig landet på økonomi. Basert på dette oppstod et ønske om å virkelig forstå valgene vi tar.

    I Norge er det slik at de fleste ungdommer starter i videregående skole, men 5 år senere har en fjerdedel av dem ikke fullført. Mange av dem har ganske like utgangspunkt som elevene som fullfører på normert tid, og sett utenfra er det ofte lite som skulle tilsi at de skal droppe ut. Hva kan det da skyldes?

    Forskere har lenge vært opptatt av elevers motivasjon og læring. En teori er at vi alle er født med et lærende tankesett. Vi liker utfordringer, og vi tør å prøve nye ting. På andre enden av skalaen finner vi det som kalles et låst tankesett. Det kjennetegnes av at vi helst vil gjøre ting vi allerede kan, og er redde for å feile.

    I løpet av livet utvikler vi oss forskjellig på skalaen, blant annet avhengig av miljøet rundt oss. Lærere er viktige personer i dette miljøet. I sin forskning ser Auestad på om det kan være en sammenheng mellom lærerens tankesett, og hvordan elevene ser på sine egne muligheter for å lære?

  • Portrett av James Jacob Thomson

    James Jacob Thomson (UiS): Skal elever ha en egen stemme?

    Husker du hvordan det var når du måtte skrive innleveringer på skolen?

    Dagens elever må forholde seg til innleveringer i alle fag. Men i hvor stor grad skal elevene selv være synlige i det de skriver?

    James Thomson har spurt 19 engelsklærere om hvilke råd de gir angående personlige pronomen. Anbefaler de elevene å bruke «I», «me» og «my»? Skal elevene gi utrykk for egen mening? Eller bør de unngå det?

    Noen av lærerne var sterkt imot at elevene skal bruke personlige pronomen, blant annet fordi de ønsket en mer formell stil i besvarelsene.

    Men andre lærere var uenige – de mente tvert imot at det kan være nødvendig å bruke personlige pronomen for å vise at elevene tar stilling til noe.

    Thomson undersøker hvorfor lærerne gir så ulike råd. Og sier hvem han mener elevene bør høre på.

  • Portrett av Tia Tidwell

    Tia Tidwell (UiS): En mer virkelighetsnær kreftforskning

    Å utvikle bedre kreftmedisiner krever svært mye tid og penger. Mange nye stoffer som virker lovende i laboratoriet, viser seg å ikke være så virkningsfulle i en virkelig dyre- eller menneskekropp. Kan forskerne gjøre det på en annen måte?

    Kreftmedisiner testes først i kreftceller, om disse eksperimentene gir lovende resultater, prøves de ut på dyr. Gjentakende effekt i dyreforsøk med gode resultater gir grunnlag for videre uttesting på mennesker. Svært mange lovende stoffer som var lovende i forhold til celleforsøk faller fra i mer avanserte test modeller. Denne rigide kvalitetskontrollen er betryggende for oss pasienter, men svært mye forskningstid, dyr og penger går med underveis, uten at det fører frem til nye behandlingsmedikamenter. Kan vi endre på måten vi utfører uttestingen på, siden så mange stoffer viser seg å kun ha effekt i laboratoriet?

    Dette spørsmålet stilte Tia Tidwell seg da hun startet på sitt doktorgradsprosjekt. Tidwell mener at den første screeningen med kreftceller ikke utføres i et miljø som ligner på menneskekroppen, og at disse laboratorieforsøkene kan bli enda mer virkelighetsnære. Dette kan føre til at bare de mest lovende medikamentene tas videre i mer avanserte modeller og øke sjangsen for høyere suksessrate i utvikling av nye kreftmedisiner.

    Hvordan gjør hun dette og hva er resultatene av Tidwells eksperimenter? Det kan du få vite mer om på Forsker Grand Prix.

    Tia Tidwell vil holde sin presentasjon på engelsk.

  • Portrett av Jarle Urdal.

    Jarle Urdal (UiS): Tidslinjer som kan redde liv

    I år vil én million babyer dø før det har gått 24 timer. 98 prosent av disse dødsfallene vil skje i lavressursland. Dette er land hvor helsepersonell ikke har tilgang til moderne utstyr.

    Det finnes retningslinjer for behandling av nyfødte som lider av oksygenmangel og som ikke begynner å puste av seg selv etter fødsel. Det er imidlertid ikke gjort mye forskning på om disse retningslinjene er den mest effektive behandlingen, og om de faktisk følges i en hektisk gjenopplivningssituasjon. 

    Jarle Urdal har utviklet et system som automatisk beskriver stimuleringen som blir gitt under gjenopplivning av nyfødte. To av behandlingsmetodene som ofte brukes i den kritiske tiden etter fødsel er å ventilere – gi pustehjelp, og å stimulere barnet, ved for eksempel massasje. Ved hjelp av moderne teknologi kan man registrere om slik livreddende hjelp blir utført, og takket være prosjektet Safer Births har vi i dag tilgang til slike data, som nå kan brukes til å redde liv.

    Ved å bruke kunstig intelligens er det mulig å gjenkjenne hvilken livreddende aktivitet det er som blir gjort, og når. Denne informasjonen kan kvantifiseres og brukes til å lage bedre retningslinjer for helsepersonell. I stedet for at helsepersonell skal se gjennom timevis med videoopptak og andre data for å finne ut hva som har blitt utført av behandling, kan vi benytte moderne teknologi. Urdal sin jobb er å lære opp denne teknologien til å gjenkjenne hva som blir gjort. Mer konkret lager han systemer som kartlegger signalene fra EKG, som måler elektriske impulser til hjertet, og fra akselerometer, som viser bevegelser av den nyfødte. 

    Til slutt sitter Urdal igjen med tidslinjer over behandlingen som ble utført på den nyfødte. Disse tidslinjene vil gi en verdifull kvantifisering av det som foregår, og med mange hundre slike episoder der vi vet utfallet til babyen kan vi lære noe viktig om dette.

    Målet er at ved å lage gode systemer, som fanger opp hva som blir utført av behandling, vil man kunne lage bedre retningslinjer – og forhåpentligvis kunne bidra til å redde flere liv.  

  • Portrett av Widuramina Sameendranath Amarasinghe.

    Widuramina Sameendranath Amarasinghe (NORCE): CO2-lagring kan løse klimakrisa

    Karbondioksid er den viktigste gassen som bidrar til global oppvarming. Hvordan kan vi minimere denne gassen slik at vi demper de fatale klimaendringene mest mulig?

    Widuramina Sameendranath Amarasinghe ved forskningsinstituttet NORCE forsker på karbonfangst og karbonlagring. Dette er en teknologisk løsning for å bremse global oppvarming. Metoden går ut på å fange karbondioksid (CO2) fra for eksempel sementindustrien eller kullindustrien, for så å lagre det i stedet for å slippe det ut i atmosfæren. Amarasinghe forsker på en løsning som skal gjøre det mulig å fange CO2 fra ett sted, transportere det til et annet sted og lagre det i levende eller gamle oljereservoar, som vi har så mange av i Nordsjøen.

    Det siste året har Amarasinghe hatt lange dager i laboratoriet for å forstå hva som skjer når CO2 puttes inn i reservoaret og blander seg med olje og vann som er der fra før. Han bruker flere metoder og må være kreativ. En av metodene han har funnet fram til, involverer både speil, blitz og kamera. Gjennom flere eksperiment forstår Amarasinghe mer om hva som skjer med CO2-gassen når den lagres. Slik blir både industrien selv og samfunnet mer trygg på at vi kan realisere denne teknologien i stor skala. For Amarasinghe er det helt opplagt: CO2- fangst og lagring er en vei framover. Han er opptatt av at folk flest skal bli oppmerksom på denne teknologien som, dersom den blir brukt i stort monn, kan løse klimakrisa.

    Widuramina Sameendranath Amarasinghe vil holde sin presentasjon på engelsk.