MENY

Forskar Grand Prix 2020

Velkommen til Folken 22. september på Forskar Grand Prix og opplev 9 doktorgradsstipendiatar fra UiS og SUS fortelle om forskinga si på fire minutt. Stem på den du syns er den beste formidlaren.

Collage av FGP-deltakarar 2020 Øverst frå venstre: Abhinav Bhaskar, Marianne Bore Haarr, Magnus Bjørkavoll-Bergseth, Christian Kuran, Trond-Ola Hågbo. Nederst frå venstre: Álvaro Fernández-Quílez, Ida Sjursø, Andrzej Tunkiel, Terese Johannessen. Alle foto: Mari Hult / UiS

Forskar Grand Prix er ein nasjonal konkurranse i forskingsformidling for doktorgradsstipendiatar. I Stavanger-finalen deltek 9 stipendiatar frå Stavanger universitetssjukehus (SUS) og Universitetet i Stavanger (UiS). Arrangementet er gratis og ein del av Forskingsdagane 2020. Les om kandidatane og kva dei forskar på: 

  • Abhinav Bhaskar

    Abhinav Bhaskar (UiS)

    Hvordan kan Norge bidra til grønnere industri i Europa?

    Klimaendringer på grunn av økte CO2-utslipp er en av de største utfordringene vi har. Det snakkes mye om å kutte utslipp fra kraftproduksjon, transport og byggesektor, men det har vært lite oppmerksomhet rundt å kutte CO2-utslippene i industrien. Energikrevende industri som jern og stål, kjemikalier og sement bruker fossilt brensel som energikilde. Abhinav Bhaskar forsker på teknologiske og økonomiske muligheter for å redusere utslippene fra industrien i Nordsjø-regionen. Han ser særlig på hvilken rolle Norge kan spille i denne overgangen.

    Hydrogen kan være ett av alternativene til fossilt brensel. Hydrogen kan enten produseres fra naturgass eller gjennom elektrolyse av vann. Norge har tilgang til billig naturgass og billig strøm og kan bli en eksportør av hydrogen. Gjennom sin forskning modellerer Bhaskar framtidens energisystem ved hjelp av åpen kildekode. Målet er å finne en gunstig blanding av teknologier for en bærekraftig fremtid for Norge – og verden.

  • Álvaro Fernandez-Quilez

    Álvaro Fernandez-Quilez (UiS/SUS)

    Kan kunstig intelligens brukes til en mer skånsom diagnostisering av prostatakreft?

    Prostatakreft er en av de vanligste formene for kreft blant menn. To tredjedeler av de som får denne diagnosen har en variant som ikke trenger behandling og kan fint leve med tilstanden. Rektal undersøkelse og biopsi er blant metodene som brukes for å stille diagnosen, men dette medfører store påkjenninger for den som undersøkes. Testmetodene er både ubehagelige og upålitelige, og det ønsker Álvaro Fernandez-Quilez å gjøre noe med gjennom sin forskning.

    Målet er å kunne undersøke mistanker om prostatakreft med nye kunstig intelligens-teknikker som gir mer pålitelige svar enn dagens metoder. I Álvaros forskingsprosjekt kombineres MR-bilder på en måte som gjør det lettere å gjenkjenne aggressiv kreft og dermed unngå unødvendig diagnostisering av pasienter som ikke behøver behandling for prostatakreft.

    Stipendiat Álvaro Fernandez-Quilez ved Helsefakultetet på UiS, er tilknyttet Stavanger Medical Imaging Laboratory (SMIL) ved Stavanger Universitetssykehus. Der forsker han på bruk av kunstig intelligens og MR-undersøkelser for å avdekke prostatakreft.

  • Magnus Bjørkavoll-Bergseth

    Magnus Bjørkavoll-Bergseth (SUS)

    Er det farlig å trene?

    Forskning om trening er entydig. Trening er bra for helsa. Men så hører man om unge utøvere som dør plutselig i forbindelse med idrett. Da kan man begynne å lure.

    Hjerte- og karsykdommer topper fortsatt statistikken over dødsårsaker i Norge, og det er mye man ikke vet.

    Magnus Bjørkavoll-Bergseth er spesielt opptatt av noe som kalles troponin. Troponin er en hjerteskademarkør. Det er et protein som slippes ut i blodet når hjertet skades, og er svært viktig for å stille diagnosen hjerteinfarkt. Det samme proteinet kan også måles i blodet etter trening. Hos enkelte stiger dette skyhøyt over den grensen som brukes for å stille diagnosen hjerteinfarkt.

    Hvorfor det skjer er det ingen som vet. Det er heller ingen som vet om det er skadelig. 

    Som allmennlege og aktiv syklist vekker dette interesse hos Bjørkavoll-Bergseth. Han er en del av forskerteamet i NEEDED-studien, som gjennomførte verdens største datainnsamling på friske mosjonister i 2014.

    Resultatene viste at flere deltakere hadde hjerteinfarktsykdom som ikke før var oppdaget. Målingene viste også at de aller fleste andre hadde høye målinger av troponin - uten å ha hjertesykdom.

    I studien følges deltakerne i 20 år. Bjørkavoll-Bergseth har derfor en unik mulighet til å finne ut hvorfor noen skiller ut mer troponin enn andre – og hva som er årsaken. Er det mulig å forebygge og diagnostisere hjerteinfarkt før man får symptomer?

    Magnus Bjørkavoll-Bergseth er fastlege i Sandnes, i tillegg til å være doktorgradsstudent ved Stavanger universitetssjukehus.

  • Marianne Bore Haarr

    Marianne Bore Haarr (UiS)

    Hvordan få mer treffsikre medisiner mot kreft og andre sykdommer?

    Sukker, og oppdelingen av sukkerkjeder i kroppen, spiller en rolle i mange ulike sykdommer, som kreft, diabetes og virusinfeksjoner. Marianne Bore Haarr forsker på hvordan vi kan bremse denne oppdelingen. Det kan gi oss bedre medisiner mot disse sykdommene.

    Sukkerkjedene deles opp av et enzym. Et enzym er omtrent som en liten motor. Det har som oppgave å starte og sette fart i ulike kjemiske prosesser i kroppen. Men noen sykdommer gjør at motoren går for fort; enzymene jobber rett og slett for raskt. For å få kontroll over sykdommen er det derfor viktig å bremse ned farten.

    I menneskekroppen er det mange forskjellige enzymer, og de er involvert i mange ulike og livsviktige kjemiske prosesser. Problemet er at mange av dem er til forveksling like. Dersom en ikke har medisin som kan skille mellom de ulike enzymene, kan det derfor gi alvorlige bivirkninger for pasienten.

    Marianne Bore Haarr jobber med å bremse bare de enzymene som er involvert i sykdommen, uten å røre resten. Greier hun det, kan vi få mer treffsikre medisiner.

  • Trond-Ola Hågbo

    Trond-Ola Hågbo (UiS)

    Simulering av vind for å skape et bedre bymiljø

    Ikke sjeldent røsker vinden hardt i folk som beveger seg rundt Høghuset på Bryne. Ja, noen ganger er det direkte farlig ferdsel. Kanskje Høghuset burde ha hatt en annen form? Eller kanskje bygget skulle vært plassert på et litt annet sted? Det er viktig å vite hvordan vinden oppfører seg før man bygger et høyhus. Ikke minst på Jæren. 

    Klimaendringene bringer med seg mer ekstremvær, deriblant sterkere vinder. Samtidig bygges byområder stadig tettere og høyere med industri- og boligbygg. Det er ingen heldig kombinasjon. Høyhus har nemlig en lei tendens til å dra sterk vind fra høyere etasjer ned til bakkenivå hvor vi oppholder oss. Hvordan skal vi utvikle byene til å tilpasse seg framtidens klima og vindforhold? Kan vi bygge høyhus og samtidig sørge for at det er behagelig, og ikke minst trygt, for oss å ferdes gatelangs? 

    Trond-Ola Hågbo forsker på vind i urbane områder og hvordan arkitekter og byplanleggere kan optimalisere designet på byggene til lokale vindforhold før byggeprosessen starter. Nettopp for å skape bedre, mer behagelige og sikrere bymiljøer.  

    Hågbo bruker en superdatamaskin til å simulere hvordan vinden beveger seg i urbane strøk. For å få det til må datamaskinen vite hvordan disse byene ser ut, hvordan terrenget er formet, hvor høy bygningene er, hvordan form de har og hvordan de er plassert i forhold til hverandre. Hågbo lager 3D-modeller av byer ved hjelp av data fra satellitter, fly eller droner som har fløyet over byen og målt hvordan de ser ut. Han har utviklet en ny, rask og mer fleksibel vindsimuleringsmetode som vil gi byplanleggere, arkitekter og energiselskap viktig kunnskap om vindforholdene. 

    Trond-Ola Hågbo tok en master i Energi, klima og miljø ved UiT Norges arktiske universitet og jobber videre i samme felt ved Institutt for maskin, bygg og materialteknologi ved UiS. Han deltar i kapasitetsløft-prosjektet Future Energy Hub som blant annet går ut på å utvikle grønnere bygg og bydeler. Som tidligere lærer er ikke Hågbo redd for å fortelle om faget sitt. Det gjør han like gjerne i paneldebatter så vel som i egen podkast-serie om energi, klima og miljø.

  • Terese Johannessen

    Terese Johannessen (UiS)

    Stress, press og andre utfordringer: tre steg til bedre kvalitet i helsetjenesten

    Å være leder eller ansatt i kommunehelsetjenesten krever harde prioriteringer og vanskelige avveininger. Når lederne arbeider med innsparinger opplever ansatte å få flere arbeidsoppgaver og mindre ressuser, noe som stjeler tid fra den daglige pleien og kvaliteten med pasientene. Stadige endringer i rutiner gjør at ansatte er avhengig av den uformelle praten i korridoren for å få ting til å gå rundt. Ledere er også usikre på hvordan de skal stå i dette, hvordan være en god leder og hvordan opprettholde engasjement og motivasjon i avdelingen. 

    I forskningsprosjektet SAFE LEAD har stipendiat Terese Johannessen funnet ut at utfordringene henger sammen og påvirker hverandre. For å avhjelpe kommunehelsetjenesten har hun vært med på å utvikle en lederguide som gjennom tre steg skal støtte lederne i arbeidet med kvalitet og sikkerhet. Guiden er strukturert rundt sju vanlige utfordringer som ledere møter i arbeidet med kvalitetsforbedring.

    Terese Johannessen er sykepleier fra Lyngdal kommune og har selv opplevd at det mangler en systematisk tilnærming for å holde et jevnt trykk på arbeidet med kvalitet og sikkerhet i hjemmetjenesten. Hun kjenner til de ulike behovene, vet hvor travelt det er og hvordan ansatte og ledere strekker seg langt for å gjøre en god jobb for brukere av tjenesten. Johannessen har tidligere tatt en master ved UiS hvor hun har undersøkt hvordan kommuner arbeider med å innføre velferdsteknologi. Nå tar hun en doktorgrad ved SHARE – senter for kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten.

  • Christian Kuran

    Christian Kuran (UiS)

    Hvor trygge er vi på veien?

    Transportbransjen er livsblodet i samfunnet vårt. Nesten alt vi omgir oss med har på ett tidspunkt vært på et vogntog eller en lastebil. Sikkerheten underveis er avhengig av kvaliteten på teknisk utstyr, hvor god opplæring de ansatte får, hvilke regler som fins og hvordan disse blir praktisert. I tungtransporten tøyes og brytes reglene ganske ofte, og som regel går det bra likevel. Men ulykker skjer, og de kan få fatal utgang.

    Christian Kuran forsker på tøying og bryting av sikkerhetsregler i tungtransportbransjen. Han har undersøkt hvorfor reglene brytes og hvordan kontrollregimet fungerer. Kuran har også studert alle dødsulykker med vogntog siden 2005, med fokus på hvordan reglene er blitt tøyd i forkant, på ulike nivåer. Hva kan vi lære av dette? Hvilke regler er gode, slik at de blir fulgt, og hvordan kan vi sørge for godt nok tilsyn med bransjen?

  • Ida Sjursø

    Ida Sjursø (UiS)

    Når mobbingen kan foregå 24 timer i døgnet

    Blir du mobbet som barn, er sjansen stor for at det vil prege resten av livet ditt. I fjor oppgav 4,6 prosent av elevene i norsk skole at de blir mobbet to til tre ganger i måneden eller oftere. Forskning viser at av de som blir utsatt for mobbing, er det mange som senere sliter med alvorlige ettervirkninger som for eksempel sosial angst, lav selvtillit, ensomhet og symptomer på depresjon, angst og posttraumatisk stress.

    Den teknologiske utviklingen preger relasjonene barn og unge har til hverandre, og kan på denne måten også få konsekvenser for hvordan mobbing foregår. Bruken av digitale medier kan blant annet føre til at mobbingen får et mye større publikum enn i skolegården. I tillegg er den som blir utsatt for mobbing tilgjengelig 24 timer i døgnet – og det blir dermed vanskeligere å få fri. Digital mobbing gjør det også mulig for den som mobber å være anonym, noe som gjør at de som blir utsatt for digital mobbing ikke alltid vet hvem det er som mobber dem.

    Ida Risanger Sjursø er mobbeforsker ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger. I sin doktorgrad har hun sammenlignet tradisjonell og digital mobbing, og undersøkt de emosjonelle konsekvensene for dem som opplever de ulike typene mobbing, og hvordan de opplever støtte fra læreren sin. For kan læreren utgjøre en forskjell for en elev som blir utsatt for mobbing?

  • Andrzej Tunkiel

    Andrzej Tunkiel (UiS)

    Beregner framtiden i sanntid

    Når man borer etter olje, samles det inn store mengder data om brønnen. Ikke bare i ettertid, men også når man borer. Men ofte er ikke dataene man får i sanntid gode nok. Én av grunnene til det, er at man ikke kan ha sensorene som registrerer data så nærme borehodet som man ønsker. Ettersom dagens oljereservoarer kan være svært smale – og begravd under kilometer med stein – kan til og med små forbedringer i kvaliteten på data utgjøre en stor forskjell.

    I sin doktorgradsavhandling prøver Andrzej Tunkiel å tette disse kunnskapshullene ved hjelp av maskinlæring, bedre kjent som kunstig intelligens. Ved å bruke et sett med ligninger basert på eksisterende data, kan Tunkiel beregne hva som skjer i brønnen samtidig som man borer. Maskinlæring kan avdekke sammenhenger og forutsi målinger som ennå ikke har blitt gjort. På denne måten kan man forbedre ytelsen til eksisterende boreutstyr betydelig, kun gjennom programvare.