MENY

Lek

Arbeidspakken Lek har som formål å utvikle enda mer kunnskap om lekens betydning og muligheter i den moderne og mangfoldige barnehagen.

Barnehagebarn studerer noe på bakken i naturen. Foto: iStock

En av barnehagens viktigeste oppgaver er å ivareta barnas behov for omsorg og lek, samt fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Leken har en helt sentral plass i barnehagen. 

Det er derfor nødvendig at personalet har god kunnskap om lek, lekens betydning og hvordan de kan tilrettelegge hverdagen slik at alle barn får anledning til å være med i lek.

Behov for mer kunnskap

Det finnes lite systematisk kunnskap om hvordan personalet kan fremme meningsfull og stimulerende lek for alle barn.

– Vi har behov for mer kunnskap om hvordan barn utvikler grunnleggende ferdigheter gjennom lek i barnehagen, sier senterleder Ingunn Størksen.

Videre trengs det mer kunnskap om hvordan lek kan bidra til glede, motivasjon, kreativitet, og problemløsing hos barn som igjen kan bidra til å skape grunnlaget for livslang læring.

– Lek og flyt har mange felles kjennetegn, og begge forbindes med livsglede og god psykisk helse. Det er behov for å studere disse fenomenene nærmere i den norske barnehagekonteksten, forklarer Størksen.

Det er også nødvendig med mer forskning på hva som kan motivere barnehagelærere til å bli mer involverte i barns lek og utforsking.

Eksisterende forskning som grunnlag

Flere forskningsprosjekt danner grunnlaget for forskningen i arbeidspakken. I GoBaN prosjektet og lekbasert læringsprosjektet ser man at kvalitet i barnehagen henger nøye sammen med barns muligheter for lek. I tillegg til aktivitetene og lekemateriellet, er også den måten personalet samspiller med barn i lek viktig.

– Det er et veldig spennende arbeidsfelt som vi skal gå inn i. Det gir muligheter til å gjennomføre mikrostudier på samspill, og å finne verktøy for å utfordre personalet til å skape de gode og forlengede dialogene med barna, sier Størksen.

Kartlegger systematiske verktøy

I arbeidspakken jobber man nå med å skrive ut pågående forskning, og identifisere hull i eksisterende forskning. Forskerne jobber også med å utforske eksisterende forskningsverktøy på dette feltet, for å se om noe av dette kan tilpasses en norsk kontekst for å studere leken og samspillet i barnehagen.

– Vi setter oss inn i nye tiltak og nye verktøy for å gjøre forskning, blant annet innenfor paradigmet som heter Sustained Shared Thinking, sier Størksen.

Innen Sustained Shared Thinking handler det ikke bare om å gjennomføre lekbaserte aktiviteter. Den vedvarende dialogen og tenkningen som personalet legger til rette for er nesten viktigere enn selve innholdet i aktiviteten. Barns medvirkning blir sterkt vektlagt, og personalet utfordrer barna til vedvarende tenkning og utforskning om tema barna tar opp i aktivitetene.

– Det handler om å la barnas spørsmål bli muligheten til læring, i stedet for at du som voksen sier til barnet hvordan klossene skal bygges, og kommenterer at det er fint. Spør heller barnet; Hva har du laget? Hva planlegger du å bygge videre?  Utvid ord og begrep. Tidligere forskning tyder på at det er i slike samspill barn lærer best, avslutter Størksen.