MENY

Lek

Forskningstema Lek har som formål å utvikle enda mer kunnskap om lekens betydning og muligheter i den moderne og mangfoldige barnehagen.

Barnehagebarn studerer noe på bakken i naturen. Foto: iStock

En av barnehagens viktigste oppgaver er å ivareta barnas behov for omsorg og lek, samt fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Leken har en helt sentral plass i barnehagen. 

Det er derfor nødvendig at personalet har god kunnskap om lek, lekens betydning og hvordan de kan tilrettelegge hverdagen slik at alle barn får anledning til å være med i lek.

Behov for mer kunnskap

Det finnes lite systematisk kunnskap om hvordan personalet kan fremme meningsfull og stimulerende lek for alle barn.

– Vi har behov for mer kunnskap om hvordan barn utvikler grunnleggende ferdigheter gjennom lek i barnehagen, sier professor ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning, Ingunn Størksen.

Videre trengs det mer kunnskap om hvordan lek kan bidra til glede, motivasjon, kreativitet, og problemløsing hos barn som igjen kan bidra til å skape grunnlaget for livslang læring.

– Lek og flyt har mange felles kjennetegn, og begge forbindes med livsglede og god psykisk helse. Det er behov for å studere disse fenomenene nærmere i den norske barnehagekonteksten, forklarer Størksen.

Det er også nødvendig med mer forskning på hva som kan motivere barnehagelærere til å bli mer involverte i barns lek og utforsking.

Eksisterende forskning som grunnlag

Flere forskningsprosjekt danner grunnlaget for forskningen på lek. I GoBaN prosjektet og lekbasert læringsprosjektet ser man at kvalitet i barnehagen henger nøye sammen med barns muligheter for lek. I tillegg til aktivitetene og lekemateriellet, er også den måten personalet samspiller med barn i lek viktig.

– Det er et veldig spennende arbeidsfelt vi går inn i. Det gir muligheter til å gjennomføre mikrostudier på samspill, og å finne verktøy for å utfordre personalet til å skape de gode og forlengede dialogene med barna, sier Størksen.

Kartlegger systematiske verktøy

Det arbeides med å skrive ut pågående forskning, og identifisere hull i eksisterende forskning. Forskerne jobber også med å utforske eksisterende forskningsverktøy på feltet, for å se om noe av dette kan tilpasses en norsk kontekst for å studere leken og samspillet i barnehagen.

– Vi setter oss inn i nye tiltak og nye verktøy for å gjøre forskning, blant annet innenfor paradigmet som heter Sustained Shared Thinking, sier Størksen.

Innen Sustained Shared Thinking handler det ikke bare om å gjennomføre lekbaserte aktiviteter. Den vedvarende dialogen og tenkningen som personalet legger til rette for er nesten viktigere enn selve innholdet i aktiviteten. Barns medvirkning blir sterkt vektlagt, og personalet utfordrer barna til vedvarende tenkning og utforskning om tema barna tar opp i aktivitetene.

– Det handler om å la barnas spørsmål bli muligheten til læring, i stedet for at du som voksen sier til barnet hvordan klossene skal bygges, og kommenterer at det er fint. Spør heller barnet; Hva har du laget? Hva planlegger du å bygge videre?  Utvid ord og begrep. Tidligere forskning tyder på at det er i slike samspill barn lærer best, avslutter Størksen.