MENY

Lærerutdanning som profesjonsutdanning

For å bidra med kunnskapsgrunnlag til Kunnskapsdepartementets strategiplan "Lærerutdanning 2025" har Kunnskapssenter for utdanning kartlagt internasjonalt publisert forskning og identifisert forutsetninger og prinsipper for lærerutdanning som profesjonsutdanning.

Et grunnleggende trekk ved profesjonsutdanninger er at forskning betraktes som en sentral kunnskapskilde. Sammen med praksisfeltets erfaringskunnskap skal kunnskap fra forskning hjelpe lærere til å utvikle og utøve faglig skjønn. Det vil si at lærerutdanningen må gi studentene kunnskap om kjennetegn ved god forskning, hvordan de skal finne relevant forskning, hvordan de skal arbeide som undersøkende praktikere, hvilke kunnskapskilder de har å støtte seg på i kritisk undersøkende profesjonsarbeid og hva det vil si å lese og forstå forskning. Dette forutsetter at både lærerutdanningsinstitusjoner og skoler blir forskningsinformerte arbeidsplasser og at skolelederne tar ansvar for å lede lærerprofesjonens kunnskapsbaserte arbeid på skolene.

I en profesjonsutdanning for lærere må det avklares og tydeliggjøres hva det vil si å være lærerutdanner og hvilket ansvar lærerutdannere har. Profesjonsutdanninger er avhengige av velfungerende partnerskap med det praksisfeltet de utdanner til.

Lærerutdanningsinstitusjoner og praksisskolers komplementære kompetanser må identifiseres og brukes i konkrete samarbeidsprosjekter.

En profesjonsutdanning for lærere må bygge på et konsistent syn på kunnskap og læring som gjennomsyrer hele læreplanverket og preger praksis i lærerutdanningsinstitusjonene og skolen. Det må være samsvar mellom det kunnskaps- og læringssynet som anbefales i forskning og styringsdokumenter og det som praktiseres. Det vil for eksempel si at lærerutdannere ikke kan anbefale ett kunnskaps- og læringssyn og praktisere et annet. Det må dessuten være samsvar mellom det synet på kunnskap og læring som studentene møter i forelesninger og i skolen.

En profesjonsutdanning for lærere må ha en faglig kjerne som er relevant for yrkesutøvelsen, praksiser som forbereder på undersøkende aktiviteter og et felles begrepsapparat i skoler og lærerutdanningsinstitusjon. Den faglige kjernen fornyes kontinuerlig og består av en etisk plattform, erfaringskunnskap som anerkjennes av profesjonskollektivet og kunnskap fra forskning. En viktig profesjonskompetanse for lærere er å begrunne pedagogiske avgjørelser. Gjennom slike begrunnelser bidrar den enkelte lærer til å støtte utviklingen av et profesjonsspråk, samt til å fornye sin egen og profesjonsgruppens praksis.

Kartleggingen konkluderer med at en forbedret lærerutdanning forutsetter bred forankring, klar ansvarsplassering, enighet om hva som må gjøres og langsiktig, koordinert innsats på flere områder og nivåer samtidig.