MENY

Lærervurdering

Den systematiske kunnskapsoversikten "Former for lærervurdering som kan ha positiv innvirkning på skolens kvalitet" er gjennomført på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, har inkludert 79 artikler publisert i perioden 2009-2014.

Kunnskapsoversikten besvarer forskningsspørsmålet: Hvilke former for lærervurdering kan ha positiv innvirkning på skolens kvalitet?

Forskning på nasjonale systemer for lærervurdering i Chile, Kina, Belgia og Portugal viser at alle systemene har som intensjon å bidra (formativt) til profesjonsutvikling og (summativt) til kvalitetssikring. Tendensen er at profesjonsutvikling blir nedprioritert til fordel for kontroll. Skal vurderingen føre til læring og profesjonsutvikling, trengs kunnskapsrike skoleeiere og skoleledere og et godt samarbeid mellom ledelse og lærere.

Det er ingen sterk tradisjon for lærervurdering i Norge. Det som finnes av tiltak, er avhengig av initiativ i enkelte skoler, kommuner eller fylker.

I USA har flere delstater tatt i bruk Value-Added modeller som skal måle den enkelte lærers bidrag til elevenes læringsutbytte. Flere av de inkluderte artiklene drøfter kvaliteten på psykometriske modeller og reliabiliteten av de økonomiske modellene som brukes i systemene for lærervurdering. De fleste studiene som har sett på prestasjonslønn basert på Value-Added modeller, konkluderer med at de ikke finner positiv effekt av lønnsinsentiver verken på lærernes arbeidsinnsats eller praksis.

I studier som undersøker formativ vurdering, er det identifisert tre tilnærminger: elever som vurderer lærere, egenvurdering og kollegavurdering. Gjennomgående understrekes betydningen av konstruktive og gode arbeids- og læringsmiljø, med ledere som deltar aktivt i tiltak for å fremme profesjonslæring. Forskningen anbefaler enkle metoder som kollega- og egenvurdering, som viser seg å være nyttige for læreres profesjonsutvikling, særlig for nye lærere. God formativ vurdering kan bidra til å heve kvaliteten på skolen, styrke lærerprofesjonen og øke læreryrkets status.

Forskningen viser at medvirkning er nødvendig for at lærervurdering skal lykkes. Bred deltakelse i hele prosessen, fra utforming til evaluering av vurderingssystemer, gir systemene legitimitet. Det må foreligge planer for hva som skal gjøres med problemer som avdekkes gjennom vurderingen og settes av tid og ressurser til arbeidet. Videre må vurderingen avgrenses gjennom en felles forståelse av et klart definert vurderingsobjekt. De skoler eller kommuner som vektlegger læreres profesjonsutvikling i arbeidet med vurderingen, får bedre resultater enn de som lar arbeidet bli for dominert av skjema, kontroll og byråkrati.

Et initiativ for å implementere lærervurdering i Norge er beskrevet i:
Lillejord, S., Elstad, E., & Kavli, H. (2018): Teacher evaluation as a wicked policy problem. Assessment in Education – Principles, Policy & Practice. 25(3), 291-309.