MENY

Bedre trening gir friskere piloter

Et treningsprogram mot korsryggsmerter har redusert sykefraværet blant helikopterpiloter med 26 prosentpoeng. Kiropraktor og doktor i helse og medisin fra UiS, Knut Andersen, forklarer hvordan.

I førerkabinen på et helikopter. Sivile helikopterpiloter flyr mye mer enn militære. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

Andersen er en av seks kiropraktorer i Norge med doktorgrad, og den første av sitt slag i Rogaland. Etter et langt yrkesliv, som blant annet omfatter jobb for landslaget i kajakkpadling og fotballklubben Viking, fikk han lyst til å studere til doktorgrad. På spørsmål om hvorfor, svarer han:

– Det var en irritasjon over at folk jeg behandlet stadig fikk tilbakefall.

Ideen til tema for doktorgraden kom da han fikk en helikopterpilot som pasient. Mannen hadde fått operert inn en skiveprotese i ryggen, og stod i fare for å miste tillatelsen til å fly og dermed levebrødet.

En utsatt yrkesgruppe

Smertene i korsryggen hadde han felles med mange andre helikopterpiloter. På jobb har de på seg en tung overlevelsesdrakt. De sitter fastspent i en fempunkts sikkerhetssele i en trang førerkabin, med «sticken» mellom beina og minimal bevegelsesfrihet. En slik fastspent sitteposisjon over tid kan føre til det Andersen kaller lokale mikrotraumer i muskler og bindevev.

Forskning som er gjort på denne yrkesgruppen, omfatter stort sett militære helikopterpiloter. Men, forklarer han, i det militære flyr de mye mindre. Sivile piloter i denne studien flyr 400-800 timer i snitt per år, mot 100-200 timer i det militære.

En flylege oppfordret Knut Andersen til å ta tak i problemet, og snart var han i gang. Han fikk med seg begge de to store helikopterselskapene CHC og Bristow. Etter å ha sendt ut spørreskjema til alle de nærmere 300 pilotene i Norge, ble de som hadde opplevd smerter på minst én av tre flyturer den siste måneden plukket ut. Helikopterselskapene kjøpte inn treningsutstyr på basene, hvor Andersen instruerte og fulgte opp flyverne som var med på studien.

To ulike treningsopplegg

Før de gikk i gang med grunntreningsprogrammet – som gikk over 135 dager– ble pilotene grundig undersøkt.

Helikopterselskapene ville at alle piloter med plager skulle få behandling. Piloter som tilfredsstilte kriteriene for studien ble derfor fordelt på to treningsprogram: En gruppe skulle gjennomføre et tipunktsprogram som er velkjent for mange: Det består av styrkeøvelser som blant annet sit-ups, knebøy og «planken». Øvelsene ble utført under veiledning av fysioterapeuter.

Den andre gruppen gjennomførte det fokuserte treningsprogrammet mot korsryggsmerter. Det består av fire øvelser som utføres på en vinkelbenk, og som trappes opp etter hvert som den enkelte pasient har kapasitet til. Treningen retter seg mot de dype musklene i korsryggen, med sikte på å bedre musklenes utholdenhet og evne til å strammes.

Bedre livskvalitet

Etter de tre månedene ble forsøkspersonene undersøkt på nytt og data samlet inn. Testpersonene i begge gruppene rapporterte om større kraft og styrke som følge av treningen. Men de som gjennomførte Andersens opplegg opplevde mindre smerter, bedre funksjon i dagliglivet og en bedre livskvalitet generelt.

Langtidseffekten blant flyverne som hadde gjennomført det fokuserte korsryggsprogrammet viste at sykefraværet hadde gått ned fra 30 til 4 prosent.

Vil ufarliggjøre ryggsmerter

Åtte av ti opplever ryggsmerter i løpet av livet, påpeker Andersen. Mellom 15 og 20 prosent av befolkningen i Norge har ryggplager. Det betyr at veldig mange mennesker går rundt med smerter. Det fører også til stort sykefravær og, ifølge Andersen, et overforbruk av kostbar og unødvendig bildediagnostikk som for eksempel MR-undersøkelser.

Korsryggsmerter er noe folk får igjen og igjen, hvis de først har fått det. Og langvarige smerter fører ofte til uhensiktsmessige bevegelsesmønstre.

– Mye av problemet – og løsningen – ligger i folks adferd. Når folk har plager, er det ekstremt viktig at de styrer plagene. Ikke at plagene styrer dem, sier han.

Det er viktig å ufarliggjøre ryggsmerter, mener han. Terapeuter er ofte flinkere til å fortelle folk hva de ikke skal gjøre i stedet for å oppfordre dem til aktivitet.

– Fysisk aktivitet er smertelindrende, slår han fast.

Ifølge Andersen kan et fokusert treningsprogram være krevende for pasienten. Det fordrer egeninnsats, og en sterk motivasjon for å gjøre noe med sin egen situasjon. Men det er viktig å skille mellom det han kaller originalsmerte, som må kontrolleres, og treningsverk, som er en naturlig følge av muskelaktivering.

Et bidrag til samfunnet

På grunn av frafallet av forsøkspersoner i doktorgradsarbeidet ønsker Andersen å gjennomføre en ny studie med flere pasienter, og denne gangen som en randomisert studie.

Han ønsker også at pasientene i neste runde skal være folk med større plager, det han kaller tunge ryggpasienter.

– Klarer vi å gjøre noe med en sånn pasientgruppe, slik at de får mindre smerter og bedre livskvalitet, da har vi gitt et bidrag til samfunnet.
 

Om disputasen:
Knut Andersen disputerte til doktorgrad i helse og medisin på Universitetet i Stavanger med avhandlingen «Frequency, causes and treatment of low back pain among commercial helicopter pilots» den 8. juni 2018.

Tekst: Astri Sivertsen