MENY

Ny artikkel sammenstiller studier om metaforforståelse hos personer med autisme

Tamara Kalandadze har publisert en artikkel i anerkjente Cambridge University Press ved tittelen «A systematic review and meta-analysis of studies on metaphor comprehension in individuals with autism spectrum disorder: Do task properties matter?»

Tamara Kalandadze

– Jeg har sammen med mine forskerkolleger sett på hvordan forståelse av metaforer, som for eksempel «ha en skarp tunge» og «være en uslepen diamant», har blitt undersøkt i studier som involverer personer med autisme. I tillegg har vi undersøkt gruppeforskjellen mellom personer med autisme og personer med typisk utvikling når det gjelder forståelse av metaforer, sier Tamara Kalandadze, som er forsker ved Kunnskapssenter for utdanning ved Universitetet i Stavanger.

Bakgrunnen for kunnskapsoppsummeringen er at personer med autisme ofte har problemer med å forstå metaforer sammenlignet med personer med typisk utvikling. Imidlertid observerte Kalandadze en stor variasjon i resultatene på tvers av studier innen dette temaet.

– Det er nemlig ikke alltid grupper bestående av personer med autisme skårer lavere på metaforoppgaver enn kontrollgrupper bestående av personer med typisk utvikling. Dette tyder på at det ikke nødvendigvis er autismediagnosen som gjør metaforforståelsen vanskelig. Variasjonene kan muligens være relatert til hvordan metaforforståelse var blitt målt eller undersøkt, det vil si hvilke oppgaver eller tester forskerne har benyttet.

Les hele artikkelA systematic review and meta-analysis of studies on metaphor comprehension in individuals with autism spectrum disorder: Do task properties matter?

Ulike typer metaforoppgaver, ingen standard

Hovedfunnet i kunnskapsoppsummeringen er at det er stor variasjon i typer metaforoppgaver som er brukt i studiene.

– Det er naturlig siden det nesten ikke finnes standardiserte metaforoppgaver. Forskere i fremtidige studier innen dette temaet bør imidlertid være nøye når de skal utvikle metaforoppgaver, og ta i betraktning egenskaper ved en slik oppgave for å sikre at det er metaforforståelse og ikke noe annet man undersøker, sier Kalandadze.

En observasjon i kunnskapsoppsummeringen er at i en av de inkluderte studiene, som brukte en metaforoppgave hvor deltakerne måtte forklare metaforiske uttrykk, skåret deltakere med autisme mye dårligere enn de med typisk utvikling.   

– Det er derfor viktig å rapportere oppgaveegenskaper i studier for å vurdere hvordan disse egenskapene kan ha påvirket metaforforståelsen, sier Kaladandze.

Hun anbefaler å lese tidligere forskning på hvordan metaforforståelse har blitt undersøkt med et kritisk blikk.

– Noen ganger må forskere ta et steg tilbake for å kunne planlegge nye studier av bedre kvalitet enn det man har fra før. Systematiske kunnskapsoppsummeringer er en utmerket måte å synliggjøre dette behovet på.

Forståelsen av en metafor

– Veldig mange av studiene som inngår i kunnskapsoppsummeringen har konkludert med at personer med autisme forstår metaforer bokstavelig. Problemet er at de fleste studiene ikke har beskrevet hvordan selve forståelsen ble målt eller undersøkt. Dette er veldig viktig for de ulike testene og oppgavene kan være avhengige av ulike språklige og kognitive ferdigheter, som igjen kan i seg selv være krevende for personer med autisme, forklarer Kalandadze.

Et eksempel på en metafor er «Kari er en engel».

– De fleste vil forstå at «Kari er engel» kan bety at hun er god og hjelpsom, men noen kan ha problemer med å forstå den overførte betydningen slik at utsagnet oppfattes bokstavelig. Dette skjer ofte, men ikke alltid hos personer med autisme. Måten forståelsen av metaforer blir undersøkt på i studier har veldig mye å si. For eksempel, hvis forståelse av en metafor blir undersøkt ved at deltakere må forklare hva «Kari er en engel» betyr så kan det hende at personer med autisme vil streve med dette. Det betyr likevel ikke at de ikke forstår metaforen. Det kan heller være at de har vansker med å planlegge og produsere verbale forklaringer eller har vansker med de såkalte metalingvistiske ferdighetene. Eller så kan det være krevende for personer med autisme å kommunisere med den personen som spør på grunn av de sosiale utfordringene de kan oppleve i testsituasjonen. Forskning med typisk utviklede småbarn viser for eksempel at hvor tidlig barn klarer å løse en metaforoppgave er avhengig av oppgavetypen. Innen autismestudier har ikke dette blitt systematisk studert før nå, så denne kunnskapsoppsummeringen har hatt til hensikt å fylle dette kunnskapshullet, utdyper hun.

Les også: Systematiske kunnskapsoversikter

Gir forskere og praksisfeltet en god oversikt

Denne systematiske gjennomgangen og metaanalysen av studier innen metaforforståelse for personer med autisme er nyttig for både forskere og praksisfeltet for å få en god oversikt over den forskningsbaserte kunnskapen innen dette temaet.

– Den er betydningsfull for forskere som skal planlegge nye forskningsstudier innen autisme eller i andre grupper. Først og fremst redegjøres det for hvilke type nye studier det er behov for. Dessuten vil den grundige gjennomgangen av oppgaver gi forskere ideer til hva de bør tenke nøye gjennom når de skal utvikle språkforståelsesoppgaver for personer med autisme. Kunnskapsoppsummeringen oppfordrer også tidsskrifter til å kreve at forskere beskriver godt hvordan de har undersøkt språkforståelsen og hvordan de er kommet frem til konklusjonene sine.

Personer med autisme har behov for omfattende støtte for å lære eksplisitt hvordan de skal forstå metaforer, derfor har kunnskapsoppsummeringen betydning for praksis.

– En lærer som jobber med elever som har autisme kan bruke denne kunnskapsoppsummeringen til å finne ut hva sier forskningen om temaet, samt få inspirasjon i å lage ulike oppgaver til elevene sine. Vi vet at hvis elever med autisme får god, systematisk og individuelt tilpasset hjelp vil de kunne lære både de metaforene som for eksempel finnes i ordbøker, men enda viktigere, de vil lære strategier for hvordan forstå nye metaforer de vil møte i ulike sammenhenger. Dette vil til syvende og sist føre til forbedring av deres kommunikasjonsferdigheter samt skolefaglige prestasjoner, avslutter Kalandadze.

Tekst og foto: Linda Berg Kjærås

Referanse:

Kalandadze, T., Bambini, V., & Næss, K. (2019). A systematic review and meta-analysis of studies on metaphor comprehension in individuals with autism spectrum disorder: Do task properties matter? Applied Psycholinguistics, 40(6), 1421-1454. doi:10.1017/S0142716419000328