MENY

Disputas om nye reparasjonsaktiviteter av DNA-skader

Almaz Tesfahun (36) har avlagt doktorgrad ved Universitetet i Stavanger. Hennes avhandling dreier seg om enzymer som reparerer DNA-skader i cellene.

Informasjon om menneskets utseende og funksjon lagres i DNA-molekylet. DNA er ustabilt og hvert eneste minutt oppstår det feil i hver celle i kroppen vår. Heldigvis har vi flere reparasjonssystemer som beskytter DNA fra skader som fører til potensielt skadelige mutasjoner.

Ett av de viktigste kalles baseutkuttingsreparasjonssystemet, som var tema for Tesfahuns doktorgradsarbeid. Tesfahun studerte funksjonen til fire enzymer som fjerner DNA-skader kalt uracil, oksidert tymin, dobbeltmetylert cytosin og feilinnsatt cytosin.

Om arbeidet

Reparasjonsmekanismen til dobbeltmetylert cytosin, som Tesfahun og kolleger oppdaget for to bakterielle enzymer, er veldig spesifikk og har potensiell anvendelse i bioteknologi. Samtidig bidrar de til utvikling av den såkalte epigenetikken, hvor samhandlingen mellom DNA og proteiner som binder til DNA for å regulere gener er det sentrale. Her er det mulig at dobbeltmetylert cytosin også kan ha reguleringsfunksjon.

I forbindelse med dette arbeidet ble det oppdaget at et av enzymene som fjerner dobbeltmetylert cytosin fra DNA også kan fjerne cytosin som er feilinnsatt overfor cytosin; cytosin skal kun settes inn overfor guanin når DNA kopieres før celledelingen.

Denne uventede oppdagelsen er den første som viser aktivitet for dette C:C-feilparet i DNA i den mest studerte modell-bakterien. Videre ble det studert hvordan reparasjon påvirker mutasjoner forårsaket av den oksiderte basen 5-formyluracil, som er en av DNA-skadene som fører til at kreft oppstår på grunn av at mennesket er avhengig av oksygen. 

Forskningen påviste også en hittil ukjent aktivitet hos det humane enzymet SMUG1, noe som øker vår forståelse av dynamikken i DNA-reparasjonen som spesielt kan ha relevans for dannelse av antistoffer, hvor baseutkutting av uracil spiller en viktig rolle.

Alle resultatene bidrar til vår forståelse av dynamikken og kompleksiteten til DNA-reparasjonssystemene i alle typer celler.

Om kandidaten

Almaz Tesfahun er 36 år gammel og kommer fra Addis Abeba, Etiopia. Hun har mastergrader i både parasitologi fra universitetet i Ghent, Belgia og i molekylær kreftbiologi fra NTNU.

I sitt doktorarbeid har hun vært tilknyttet Centre for Organelle Research (CORE) og Institutt for kjemi, biovitenskap og miljøteknologi. Hennes hovedveileder var professor Svein Bjelland.

Hun forsvarte avhandlingen Nye funksjoner av DNA-glykosylaser i baseutkuttingsreparasjon i disputas ved UiS den 29. august 2019.