MENY

Familien må med i rusbehandlingen

Rusbehandling blir mest effektiv dersom familien involveres. Hvorfor skjer det så sjelden da? Sosiolog Anne Schanche Selbekk disputerer 13. juni 2016 for ph.d.-graden.

Det er et paradoks i dagens rusbehandling: vi vet at behandlingen blir mest effektiv dersom familien involveres. Dette ivaretar også de pårørende best. Likevel skjer det for sjelden i praksis.

– Det overrasker meg at gapet mellom teori og praksis er så stort. Selv om vi vet at familiens deltakelse er viktig og at det virker, så skjer det i altfor liten grad, sier Selbekk.

I doktorarbeidet sitt ved Institutt for helsefag undersøker Selbekk hvorfor det er slik. Hun legger vekt på tre forhold.      

* Rus tilhører helseområdet, og helse oppfattes først og fremst som noe individuelt.       
* Pasientrettigheter knyttes til enkeltindivider, familiene faller ofte utenfor.                       
* Det lønner seg bedre for helseforetakene å gi hjelp til enkeltindivider enn til familier.

Håp om endring

Selbekk viser hvordan rusbehandling ofte innebærer et håp om endring i familien. Flere av hennes informanter sa det slik: Det er viktig at vi trekkes med helt fra starten, da er det fortsatt noe å bygge på, da er det fortsatt vilje til å holde sammen. Avhandlingen avdekker hvordan rusproblemer rammer hele familien – gjennom fastlåst kommunikasjon, lav tillit og store belastninger. Når familien trekkes med, blir det mulig å etablere et felles språk for problemene, tilliten gjenoppbygges gradvis, behandlingsforløpet koordineres og synkroniseres med de endringene som skjer i familien.

Kritisk til betingelser

Selbekk retter et kritisk søkelys mot rammebetingelsene for disse tjenestene: I dag er de for dårlige. De bør endres, slik at familieinvolvering blir økonomisk og organisatorisk bærekraftig. Det vil både misbrukerne, familiene og samfunnet rundt tjene mye på.

Avhandlingen har tittelen Berørte familier og individualiserte løsninger? En ontologisk, diskursiv og interaksjonistisk analyse av familiers involvering i rusbehandling.

Førsteamanuensis Hildegunn Sagvaag ved UiS har vært hovedveileder, mens professor Halvor Fauske ved Høgskolen i Lillehammer har vært medveileder. 

Anne Schanche Selbekk (43) fra Klepp er sosiolog og rådgiver ved Kompetansesenter for rus i Stavanger, som er ett av sju regionale sentre finansiert av Helsedirektoratet.

Tekst: Benedicte Pentz

 

Anne Schanche Selbekk

– Det overrasker meg at gapet mellom teori og praksis er så stort, sier Anne Schanche Selbekk.