MENY

Ny metode bedrer odds etter hjerteinfarkt

Tidligere overlege ved Stavanger Universitetssjukehus, Leik Woie, har disputert til graden dr. philos ved Universitetet i Stavanger over en metode som gir et sikrere bilde av arret etter et hjerteinfarkt, og som øker sjansen for overlevelse.

Foto av Leik Woie Leik Woie (Foto: Asbjørn Jensen)

- Etter et hjerteinfarkt dannes det et karakteristisk arr i hjertemuskulaturen. Dersom pasienten får et stoff som inneholder gadolinium vil et magnettomografisk bilde av hjertet vise arret som et hvitt område, forteller Leik Woie.

- For å beregne størrelsen på arret måtte dette med tidligere metode markeres visuelt på hvert tverrsnitt av hjertet. Vi har utviklet en metode som lokaliserer alle pixler på bildet av hjertet med et dataprogram og med tre koordinater, forklarer disputanten..

Mer treffsikker behandling

- Vi har da vist at dersom pasienten får en hurtig og potensiell farlig rytmeforstyrrelse, er hastigheten til denne korrelert til størrelse på den sektoren av hjertet som har fått infarkt-arr og omvendt korrelert til størrelse av arret og hvor stor del av hjerteveggen som har fått skade.

Woie forteller videre at det også er mulig å lokalisere arret i hjertet. Eksisterende metoder er imidlertid avhengig av visuell vurdering samt at de er unøyaktige og tidkrevende. Med den nye metoden for bildeanalyse kan man bedre enn tidligere vurdere risikoene for alvorlig rytmeforstyrrelser, behovet for hjertestarter og risikoen for hjertesvikt, slik at bedre behandling kan gis.

Fri doktorgrad

Graden doctor philosophiae - også kalt den «frie doktorgraden» - tildeles akademikere som har kvalifisert seg til doktorgrad på egenhånd, uten formell veiledning. Graden blir tildelt på grunnlag av en godkjent vitenskapelig avhandling, to godkjente prøveforelesninger – den ene over et emne kandidaten får tildelt og den andre over et selvvalgt emne – i tillegg til et offentlig forsvar av avhandlingen – selve disputasen.

Leik Woies avhandling har tittelen: Myocardial infarction: Scar size, fibrosity, transmurality, myocardium at risk and location. A late gadolinium-enhanced cardiac magnetic resonance (LGE-CMR) study using novel methods.

Tekst: Lars Gunnar Dahle
Foto: Asbjørn Jensen