Den viktigste oppgaven for leger i luftambulansen er å sikre at kritiske syke og skadde pasienter får puste, enten selv eller med hjelp. Det finnes få retningslinjer for når og hvordan avansert luftveishåndtering skal gjøres utenfor sykehus. Sunde har kartlagt hvilke behandlinger som brukes i dag i internasjonal legebemannet luftambulansetjeneste.
Finnes få felles retningslinjer
Optimal håndtering av luftveier krever høy kompetanse og mye trening. En måte å sikre luftveiene til en alvorlig syk eller skadd pasient, er å sette et plastrør ned i pasientenes luftveier, slik at man kan puste for pasienten. Oftest gjøres dette ved å legge pasienten i narkose utenfor sykehus. Selv om slik avansert luftveishåndtering foregår ofte i luftambulansetjenesten, finnes det få felles retningslinjer for når dette skal gjøres, hvordan det skal gjøres, eller hvilke pasientdata man skal registrere. Å sammenligne behandlinger på tvers av ulike internasjonale luftambulansetjenester, med entydige og felles data, er en god måte å finne ut om den behandlingen som gis i dag er den beste vi kan tilby pasientene.
Internasjonal standard
Dette forskningsprosjektet inkluderer 21 luftambulansetjenester i seks land (England, Australia, Finland, Sveits, Ungarn og Norge). Sunde har beskrevet hvordan avansert luftveishåndtering gjøres hos hardt skadde eller kritisk syke pasienter, samt hos hjertestans-pasienter, og hvordan ulike tiltak virker på ulike pasientgrupper. Deretter har han revidert og oppdatert en standardisert mal for dokumentasjon og datainnsamling fra slik behandling.
Sundes forskning kan bidra til mer standardiserte metoder som kan være med å redde pasienters liv og helse.
