MENY

Festivaler er viktige for lokalsamfunn

Festivaler kan være viktig for utviklingen av lokalsamfunn i distriktene. Det har Kari Jæger funnet ut i sin doktorgrad ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet på Universitetet i Stavanger.

Hundekjørerne har bidratt til den sterke veksten i vinterturismen i Finnmark. Hundekjørerne har bidratt til den sterke veksten i vinterturismen i Finnmark. (Foto: Vidar Hoel)

Jæger har bakgrunn fra reiselivsbransjen og festivaler, hvor hun blant annet har jobbet med Finnmarksløpet – det lengste sledehundløpet i Europa. Ut fra disse erfaringene ville hun se på hvordan festivaler og andre kulturarrangementer kan bidra til næringsutvikling i små lokalsamfunn.

Hun tok utgangspunkt i 56 festivaler i Finnmark fylke, og valgte ut fem av disse til studien sin. En festival er etter Jægers definisjon et offentlig arrangement, med et tema og et formelt program. Den har en kjerneaktivitet og andre tilleggsaktiviteter, og arrangeres i en avgrenset tidsperiode.

– Festivaler er viktige møteplasser i distriktene. De kan fungere som katalysatorer i lokalsamfunnet for mange interessenter, ikke bare de som er direkte involvert i arrangementene, sier hun.

Kunnskap og nettverk

Tilreisende frivillige bidrar med ny kompetanse og verdifulle nettverk, og livstilsentreprenører utvikler nye tjenester. Slike entreprenører er gjerne entusiaster som ønsker å leve av hobbyen sin. De bygger opp aktivitetstilbud som varer ut over arrangementets levetid. For eksempel har hundekjørerne, basert på sine lokal- og naturkunnskaper, bidratt til veksten i vinterturismen i Finnmark og Norge.

Et annet eksempel er havfiskefestivalen på Sørøya. Stedet var preget av nedgangstider før noen lokale ildsjeler startet en havfiskefestival. Den har blitt en plattform for et turisttilbud som har vokst til å bli en stor og viktig næring.

– Festivalene bidrar til å styrke den lokale identiteten, og gir ungdommene noe å være stolt av og til å se nye muligheter, sier Jæger.

Utvikling på lokale premisser

Før hun begynte arbeidet med doktorgraden, mente Jæger at reiselivsbedrifter og festivaler ikke alltid så verdien av hverandre, med hensyn til markedsføring og det å sette Finnmark på kartet. Mens hun har forsket på temaet har hun sett at nytteverdien av festivalene er mye større enn antatt, både for næringslivet og lokalsamfunnene. Gjennom de møteplassene de skaper, setter festivalene i gang prosesser som utvikler nye næringer, ny kunnskap og nye nettverk.

– De små distriktskommunene ser på mulighetene som ligger i stedet med nytt blikk, og utvikler næringer på lokale premisser, sier hun.
 

Kari Jæger er 56 år og opprinnelig fra Bardufoss, men har bodd i Alta siden 1986. Hun har en master i reiseliv fra Høgskolen i Finnmark i 2005, og er ansatt som universitetslektor på avdeling for reiseliv og nordlige studier ved UIT Norges arktiske universitet i Alta.

Tekst: Astri Sivertsen

Kari Jæger disputerer 10. januar

Kari Jæger disputerer 10. januar