MENY

Samfunnsdeltakelse i skole og arbeidsliv

Gjennom vår forskning ønsker vi å bidra til å løse deltagelsesutfordringer i samfunnet. Cirka 700.000 nordmenn står utenfor arbeidslivet, og hver 3. elev i videregående skole fullfører ikke innen normert tid. I 2016 var 86.000 unge i Norge verken i arbeidslivet, under utdanning eller på andre tiltak.

Mann og kvinne samhandler med folkemengde i bakgrunnen

Selv om omfanget varierer fra land til land, er dette et internasjonalt samfunnsproblem og forskningsfelt.Vi utforsker derfor faktorer som internasjonal forskning har vist kan påvirke helse og deltagelse, og prioriterer å utvikle mer effektive tjenester og tiltak sammen med brukere og praksisfelt. 

Forskningsmiljøet Samfunnsdeltagelse i skole og arbeidsliv har fokus på deltakelse som et middel til å oppnå helse, utvikling og mestring. Forskning har vist at å delta i ordinært skole- og arbeidsliv kan gi reduksjon i fysiske og psykiske symptomer, bidra til bedre rutiner i hverdagen, samt gir en følelse av å være verdsatt. Samfunnsdeltakelse er derved ofte en kilde til helse og hverdagsmestring. Dette innebærer en tenkning der en ikke må først bli frisk, for så å kunne delta i samfunnet. Å utvikle tjenestene slik at det blir mulig å delta parallelt med behandling og ut fra den enkeltes ønsker og behov, er derfor viktig. Tenkningen innebærer en samtidighet mellom behandling og tilbakeføring. Å identifisere barrierer for at personer kan stå i skole og jobb, eller returnere til arbeidet og fullføre skolegangen krever ny kunnskap. For utsatte grupper trenger vi å implementere kunnskapsbaserte modeller på en slik måte at det gir støtte og bistand i denne prosessen, slik at mestringstroen opparbeides og mulighetene i hverdagen gjenfinnes.

Dette er kjernen i konseptet «samfunnsdeltagelse» slik det er definert i vårt miljø. Vi forsker også på den enkeltes deltagelse i behandling, og vi vektlegger brukerdeltagelse i forskning. Det handler om å bli gitt muligheten til å delta.

Tjenesteinnovasjon og implementering i praksis står sentralt i vår forskning, slik forskningen kan få en konkret og nyttig anvendelse i samfunnet. Det oppleves et stort behov for å vurdere hvilke tiltak som har vist effekt på gruppenivå, og se på hvilken måte tjenester erfares formålstjenlig på individnivå. Da er det behov for både kvalitativ og kvantitativ intervensjonsforskning, og i våre prosjekter er det som oftest både og. Det er et stort behov for å finne nye måter å oversette og implementere kunnskap til samfunnet på, slik at den faktisk gir bedre tjenester. Vi ønsker derfor både å utvikle, men også utfordre eksisterende løsninger i praksis, skole, arbeidsliv og politikk.

Vi forsker på en rekke ulike grupper gjennom et deltagelsesperspektiv: "Friske", ungdom, risikogrupper, funksjonshemmede, akutt og kronisk syke, sykmeldte med ulike diagnoser, personer med rus og avhengighetsproblemer, uføre, flyktninger og marginaliserte grupper i samfunnet for å nevne noen. Hovedfokus er på ungdom og voksne, men vi er også opptatt av tidlig intervensjon knyttet til barns inngang i skole og arbeidsliv, og eldre sin avgang fra arbeidslivet.

Forskningsmiljøet representerer derved et bredt anlagt helsefelt, fra folkehelse, skolehelse, arbeidshelse, til allmennhelse, somatisk helse og psykisk helse og rus. Begrunnelsen for en så bred gruppe er et behov for i større grad å kunne se ulike deltagelsesarenaer og deltagelsesutfordringer i sammenheng. Dette kan bidra til å forstå komplekse sammenhenger mellom person, aktivitet og omgivelser, i lys av hva som hemmer eller fremmer muligheter for å delta i samfunnet. Å bruke kunnskap om sykefravær til å forstå skolefrafall er ett eksempel på overføringsmuligheter mellom ulike målgrupper og arenaer som vi har sett gir ny innsikt.

Når vi utvikler ny kunnskap om hvilke tiltak som skal tilbys unge, sykmeldte, uføre og marginaliserte grupper, er det avgjørende at forskningen integreres med andre former for kunnskap. Vår forskning skjer derfor ofte som en prosess der vi driver med «koproduksjon av kunnskap», sammen med de som skal ta kunnskapen i bruk. For at forskningen skal være relevant er det også behov for at flere kompetansemiljøer samarbeider. Derfor består dette miljøet av tre likeverdige partnere som bidrar med sin prosjektportefølje: Stavanger Universitetssykehus, Presenter- Making Sense of Science og Universitet i Stavanger. Les mer om deres ulike bidrag under «Partnere».

Bilde av leder for samfunnsdeltakelse i skole og arbeidsliv, professor Randi Wågø Aas

Randi Wågø Aas