MENY

Våre ph.d-prosjekter

Vi har flere stipendiater som utfører doktorgradsarbedet sitt innen velferdstjenesteforskning.

  • Innvandreres møte med NAV

    Doktorgradsstudent Reidun Ims

    Dialog, mening og forståelseshorisont: En studie av innvandreres møte med NAV.

    Min studie tar sikte på å utforske innvandreres opplevelse av forholdet mellom integrering og arbeid i deres møte med NAV.

    Problemstilling: Hvordan opplever innvandrere forholdet mellom integrering og arbeid i sitt møte med NAV?

    Bakgrunn: Innvandrerbefolkningen utgjør ikke en ensartet gruppe, men deler utenforskapet, dette til tross for at norsk innvandringspolitikk har integrering som det overordnede mål.  Mitt prosjekt tar utgangspunkt i at det først og fremst er innvandrerne selv som kan gi innsikt i deres situasjon, og hva som hemmer og fremmer integrering i samfunnet. 

    Arbeidsmarkedet står sentralt i det norske integreringsarbeidet, gjennom den tette sammenstillingen med arbeidslinja, jfr. Introduksjonsprogrammet for flyktninger.  I debatten problematiseres arbeidslinjefokuset, det poengteres at det ikke er noen automatisk sammenheng mellom sysselsetting og integrasjon.  Integrering for de som står utenfor arbeidslivet kan vanskelig sikres gjennom et ordinære inntektsgivende arbeidet, samtidig er NAV en viktig aktør for å realisere målet om integrasjon gjennom arbeid.

    Teori, data og analysemetode: Mitt teoretiske utgangspunkt er dialogismen, med vekt på dialogen som redskap for å utvikle økt innsikt og utvide egen forståelseshorisont.

    Jeg skal gjennomføre intervju med voksne innvandrere som er i kontakt med NAV om arbeid og integrering, for så å gjøre en narrativ analyse.

  • Veiledning mot jobb

    Doktorgradsstudent Maria Gussgard Volckmar-Eeg

    Veiledning mot jobb – betydningen av kultursensitivitet

    Arbeid blir sett på som et av de viktigste virkemidlene for å redusere sosiale forskjeller i befolkningen. Dersom spesielle grupper blir stående utenfor arbeid og er avhengige av velferdsytelser, vil dette på sikt påvirke velferdsstatens legitimitet (Brochmann, 2010). I Norge i dag er det ca 30 000 innvandrere som er utenfor arbeidsmarkedet (Statistisk sentralbyrå, 2016). NAV satte først i 2014 oppfølging av innvandrere på dagsorden i sitt mål og disponeringsbrev (NAV, 2014). NAV har lagt inn en egen beskrivelse av «veiledning av brukere med innvandrerbakgrunn» i sine retningslinjer for veiledning. Her beskrives tverrkulturell veiledning med vekt på kultursensitivitet i tillegg til utfordringer rundt språk og systemforståelse. Det har også blitt innført sentrale kurs i temaet for NAV-ansatte og mellomledere på lokalkontorene. I hvilke situasjoner og på hvilke måter tverrkulturell veiledning og kultursensitivitet skal tas i bruk er ikke beskrevet i disse retningslinjene. Dette skaper åpninger for skjønnsutøvelse som må fylles av de NAV-ansatte (Volckmar-Eeg, 2015). De ansatte på lokalkontorene bidrar med det til å forme velferdstjenestene og gi dem innhold (Lipsky, 2010), og ulike lokalkontor og ulike NAV-ansatte kan ta i bruk disse verktøyene på ulike måter.

    Spørsmålet blir derfor: Hva betyr kultursensitivitet i NAV, og hvordan tas det i bruk av NAV-ansatte på lokalkontoret?

    Dette er en kvalitativ studie av kultursensitivitet i velferdstjenester i praksis. Gjennom å undersøke hvordan de NAV-ansatte og mellomlederne på lokalkontorene tar i bruk tverrkulturell veiledning når de skal veilede brukere mot jobb vil undersøkes det hva kultursensitivitet betyr i NAV. Observasjoner av kurs i veiledning av brukere med innvandrerbakgrunn og intervjuer av veiledere i etterkant vil kombineres med feltarbeid på to lokalkontor for å få innblikk i kategorier, praksiser og begrunnelser som benyttes. Skjønnsmessige beslutninger knyttet til veiledningen av ulike brukere, og konsekvensene dette får for innholdet i oppfølgingen og målet om arbeid vil bli belyst. Ved å benytte diskursanalyse og elementer fra institusjonell etnografi vil det lokale kobles opp mot institusjonelle praksiser og spenninger på velferdsfeltet.

  • Kunnskapsdeling på NAV-kontor

    Doktorgradsstudent Nina Thorbjørnsen

    Kunnskapsdeling på Nav-kontor

    Avhandlingens tema er kunnskapsdeling på NAV-kontor, og blir belyst gjennom veiledernes perspektiv. Veileder er tittelen på ansatte som arbeider på lokale NAV-kontor og gir oppfølging og tjenste til brukere av NAV.  

    Avhandlingen setter søkelyset på hvordan kunnskap kan forstås, hva kunnskapsdeling kan innebære og betydningen dette kan ha for veilederne på NAV-kontoret i forhold til utvikling av praksis. Dette gjøres ved å undersøke veiledernes opplevelse av kunnskapsdeling i deres praksishverdag,og lete etter faktorer som påvirker kunnskapsdeling. Disse faktorene settes i sammenheng og blir belyst utfra teoretisk kunnskap som omhandler individ, kontekst og organisasjon. Problemstillingen er : «Hva kan gi muligheter og begrensninger for kunnskapsdeling i NAV utfra veileders perspektiv?»

    Avhandlingens tema og problemstilling setter søkelyset på flere av de store utfordringene NAV som organisasjon står overfor; Hvilke kunnskaper vektlegger organisasjonen? Hvilken kunnskap skal deles? Hvordan skal kunnskap deles? Sentrale dokumenter er organisasjonens tre strategier, Virksomhetsstrategi (2011-2020), Kunnskapsstrategi(2013-2020) og kompetansestrategi (2013-2020).                                             

    Avhandlingen har et kvalitativt forskningsdesign og bygger på innsamlet data fra to lokale NAV- kontor, hvor det er foretatt 21 individuelle intervju og et gruppeintervju. Utvelgelsen av deltakere har gått på tvers av profesjon og avdeling, og har tatt utgangspunkt i ansatte som arbeider i introduksjonsprogrammet, kvalifiseringsprogrammet og i forhold til arbeidsavklaringspenger. Videre er det valgt systematisk tekstkondensering, som analyseredskap. Funnene er tolket i lys av Nonaka og Takeuchi (1995) sin teori som omhandler prosesser som påvirker kunnskaping og kunnskapsdeling i organisasjoner, og Krogh, Ichijo og Nonaka (2001) sitt perspektiv som viser til omsorgens betydning for kunnskaping og deling. I tillegg er det anvendt teoretiske perspektiv som omhandler tverrprofesjonelt samarbeid, bakkebyråkrati og refleksjon og veiledning.

  • Samhandling mellom profesjonelle og unge brukere i NAV

    Doktorgradsstudent Gurli Olsen

    «Mulighetsrommet». En kvalitativ studie av samhandling mellom profesjonelle og unge brukere i NAV, med vekt på institusjonell kontekst, profesjonell praksis og brukerkunnskap.

    Ph.D-studien undersøker samhandling mellom NAV-veiledere og unge brukere i to NAV-kontor, med vekt på samtalen som samhandlingsform. Studien utforsker hvordan kontekst og spesifikke samtaleverktøy anvendes i praksis og kommer til uttrykk gjennom samhandlingens innhold og forløp - og gjennom veilederes og brukeres strategier i og erfaringer med samhandlingen fra deres ulike ståsted.

    Målet er å identifisere ulike måter å samhandle og snakke sammen på i NAV som bidrar til at partene opplever medvirkning og mestring, samt synliggjøre ulike betingelser for arbeidsrettede, effektive og brukerorienterte tjenester i NAV.

    Ph.D-studien analyserer samtale- og intervjudata innsamlet i 2015 via et av delprosjektene i det nasjonale forsknings- og utviklingsprosjektet Praksis- og kunnskapsutvikling i NAV (2013-2016). Data består av 23 transkriberte samtaler mellom NAV-ansatte og brukere, individuelle intervjuer med ansatte og brukere hver for seg og fokusgruppeintervjuer med NAV-ansatte fra to lokale NAV-kontor. Studiens analysemetoder er inspirert av diskursive metoder. Materialet gir mulighet til å studere samtaler og samhandling i to tilnærmet like kontekster hvor ulike metoder og samtaleverktøy utprøves for å få brukere i målgruppen ut i arbeid eller aktivitet.

    Studien vil være spesielt opptatt av å identifisere og beskrive «mulighetsrom» og kunnskapsutvikling som oppstår i skjæringspunkter mellom profesjonell praksis og brukermedvirkning.