MENY

Veiledning mot jobb

Doktorgradsstudent Maria Gussgard Volckmar-Eeg

Veiledning mot jobb – betydningen av kultursensitivitet

Arbeid blir sett på som et av de viktigste virkemidlene for å redusere sosiale forskjeller i befolkningen. Dersom spesielle grupper blir stående utenfor arbeid og er avhengige av velferdsytelser, vil dette på sikt påvirke velferdsstatens legitimitet (Brochmann, 2010). I Norge i dag er det ca 30 000 innvandrere som er utenfor arbeidsmarkedet (Statistisk sentralbyrå, 2016). NAV satte først i 2014 oppfølging av innvandrere på dagsorden i sitt mål og disponeringsbrev (NAV, 2014). NAV har lagt inn en egen beskrivelse av «veiledning av brukere med innvandrerbakgrunn» i sine retningslinjer for veiledning. Her beskrives tverrkulturell veiledning med vekt på kultursensitivitet i tillegg til utfordringer rundt språk og systemforståelse. Det har også blitt innført sentrale kurs i temaet for NAV-ansatte og mellomledere på lokalkontorene. I hvilke situasjoner og på hvilke måter tverrkulturell veiledning og kultursensitivitet skal tas i bruk er ikke beskrevet i disse retningslinjene. Dette skaper åpninger for skjønnsutøvelse som må fylles av de NAV-ansatte (Volckmar-Eeg, 2015). De ansatte på lokalkontorene bidrar med det til å forme velferdstjenestene og gi dem innhold (Lipsky, 2010), og ulike lokalkontor og ulike NAV-ansatte kan ta i bruk disse verktøyene på ulike måter.

Spørsmålet blir derfor: Hva betyr kultursensitivitet i NAV, og hvordan tas det i bruk av NAV-ansatte på lokalkontoret?

Dette er en kvalitativ studie av kultursensitivitet i velferdstjenester i praksis. Gjennom å undersøke hvordan de NAV-ansatte og mellomlederne på lokalkontorene tar i bruk tverrkulturell veiledning når de skal veilede brukere mot jobb vil undersøkes det hva kultursensitivitet betyr i NAV. Observasjoner av kurs i veiledning av brukere med innvandrerbakgrunn og intervjuer av veiledere i etterkant vil kombineres med feltarbeid på to lokalkontor for å få innblikk i kategorier, praksiser og begrunnelser som benyttes. Skjønnsmessige beslutninger knyttet til veiledningen av ulike brukere, og konsekvensene dette får for innholdet i oppfølgingen og målet om arbeid vil bli belyst. Ved å benytte diskursanalyse og elementer fra institusjonell etnografi vil det lokale kobles opp mot institusjonelle praksiser og spenninger på velferdsfeltet.