MENY

På sporet

Skolen bruker ofte mye ressurser på elever etter at problemer har oppstått. Forskningsprosjektet På sporet har undersøkt hvordan vi bedre kan forebygge lese- og skrivevansker.

Jente ved tavle 800 barn fra 16 skoler har deltatt i På Sporet-studien. Foto: Elisabeth Tønnessen.

Det går ofte altfor lang tid før barn som sliter med lesing blir fanget opp og får den hjelpen de trenger. Dette skjer til tross for at vi vet at tidlig innsats gir bedre resultater enn tiltak seinere i skoleløpet. Lesevansker er den hyppigste årsaken til spesialundervisning i skolen, og tidlige tiltak kan bidra til å redusere gruppa som trenger spesialundervisning seinere i opplæringsløpet. 

På sporet ble startet i 2014 ved Lesesenteret. Målet med På sporet har vært å vinne ny kunnskap om hvordan man kan forebygge lese- og skrivevansker gjennom tidlige tiltak. Prosjektet har også utviklet undervisningsmateriell og digitale verktøy til bruk i begynneropplæringen i norsk skole.

Tidligere innsats

Prosjekperioden i På Sporet foregikk fra høsten 2014 til høsten 2018 og besto av en forskergruppe fra Lesesenteret, i samarbeid med internasjonale forskningsmiljø og 19 skoler. 

På Sporet har vært finansiert av FINNUT, et program i Norges Forskningsråd som skal fremme forskning og innovasjon i utdanningssektoren. 

Mål for prosjektet

Hovedmålet i På sporet er å redusere andelen elever som utvikler lesevansker. Dette målet ble søkt nådd gjennom følgende delmål:

  • å utvikle et verktøy som på et tidlig tidspunkt kan identifisere elever som risikerer å utvikle lesevansker
  • å utvikle forskningsbaserte og motiverende undervisningsopplegg
  • å undersøke effekten av ulike tidlige tiltak på senere leseferdigheter
  • å utvikle kunnskap om tidlig leseintervensjon til nytte for praksisfelt og utdanningsmyndigheter

Gjennomføring

I forbindelse med skolestart høsten 2014 gjennomførte forskerne en kartlegging av skriftspråksrelaterte ferdigheter som man vet har sammenheng med senere leseferdigheter, blant førsteklassingene som deltok i prosjektet. I tillegg måtte foreldrene svare på en spørreundersøkelse, slik at forskerne kunne finne ut om noen av elevene hadde dysleksi eller lesevansker i familien.

Basert på informasjonen fra kartleggingen og spørreundersøkelsen, identifiserte På Sporet-forskerne 140 førsteklassinger de mente hadde risiko for å utvikle dysleksi eller andre lesevansker.

96 av disse elevene fikk  spesifikke, intensive tiltak gjennom hele første og andre klasse. De andre 44 elevene ble kontrollgruppe.

Kontroll-elevene fikk noen fordeler som skiller dem fra en ordinær kontrollgruppe: Skolen fikk vite resultatene fra kartleggingen, og visste derfor hvilke elever som hadde høy sannsynlighet for lese- og skrivevansker allerede i begynnelsen av første klasse. Lærerne deltok på kurs om god begynneropplæring i lesing og skriving, og undervisningen ble lagt opp i grupper etter ferdighetsnivå, under lignende rammer som for tiltaksgruppene. Men lærerne i kontrollgruppa kunne altså legge opp undervisningen selv, mens tiltaksgruppa måtte følge På Sporet-opplegget.

100 skoletimer

Undervisningen for de 96 elevene i tiltaksgruppene foregikk i norsktimene, mens klassen hadde stasjonsundervisning. Elevene fikk den tilpassede gruppeundervisningen 45 minutter om dagen, 4 dager i uka, i 25 uker. Hver økt besto av 4 deler: For å øve på bokstav-lyd-forbindelsene fikk elevene spille enten Graphogame eller På Sporet ABC 10 minutter. Dette ble etterfulgt med 10 minutter med veiledet lesing, 10 minutter med skriving, før gruppa avsluttet med 10 minutter høytlesing og samtale om det de hadde lest.

Resultater

Tiltakene viste seg å ha god effekt på elevenes leseutvikling. Førsteklassingene i tiltaksgruppa utviklet bedre ferdigheter når det gjaldt både setningslesing, staving og ordlesing enn elevene i kontrollgruppa. Effektstørrelsen på setningslesing var på 0,57, på staving 0,61 og på ordlesing 0,75. (Effekstørrelser på over 0,4 regnes blant utdanningsforskere for å være såpass store at de bør ha innvirkninger på praksisen i skolen.)

Ferdighetene til elevene i tiltaksgruppa fortsatte også å utvikle seg i løpet av andre og tredje klasse, da forskerne avsluttet studien. Selv om de fortsatt lå litt svakere an enn elevene utenfor risikogruppa, hadde de en god utviklingskurve.

Vil du vite mer? Her finner du publiserte vitenskapelige artikler fra På Sporet.