MENY

Idédugnad for bærekraftig smart campus

UiS campus har de siste årene blitt mer energieffektiv takket være energigjenvinning, bedre isolasjon, bedre vinduer og bedre energiflytstyring. Nå tenkes det også energibrønner, solcellepanel og vindmøller.

  • Deltakere på juni-møtet i Forskningsnettverket for miljøvennlig energi ved UiS og IRIS
    Tanker om å kombinere smart teknologi og fornybar energi med en bærekraftig campus-utvikling på Ullandhaug møttes da Forskningsnettverket for miljøvennlig energi engasjerte til seminar om smart by og smart bærekraftig campus mandag 13. juni. Fra venstre: Siri Kalvig (UiS), Harad N. Røstvik (UiS), Magnus Ø. Meisal (Innovation Dock) og Alexandria Algard (Norske arkitekters landsforbund).
  • Et slags startskudd for å samle alle gode krefter som sammen kan jobbe for en bærekraftig campus.
    Et startskudd for å samle alle gode krefter som sammen kan jobbemot en bærekraftig campus. Fra venstre: Monica Reinertsen (UiS) og Linn Wetteland (UiS), Siri Kalvig (UiS), Rolf Ringdahl (UiS), Alexandria Algard (Norske arkitekters landsforbund), Harald N. Røstvik (UiS), Marcus Hølland Eikeland (Innovation Lab) Magnus Ø. Meisal (Innovation Dock).
  • Rolf Ringdahl på møte om bærekraftig campus
    Rolf Ringdahl er ansvarlig for bygg- og planutviklingen ved UiS og samarbeider med Statsbygg, som eier bygningene på campus. Han kunne fortelle at UiS har redusert energibruken på campus fra i overkant av 19 millioner kilowatt timer i 2011 til 14,6 millioner kilowatt i 2014. Nå tenkes det også energibrønner, solcellepanel og vindmøller.
  • Vindmøller på taket til Ivar Langens hus
    – Såkalt Computational Fluid Dynamics (CFD) er en matematisk beregningsmetode som kommer til å bli enda mer etterspurt i framtiden og UiS har veldig god kompetanse på dette, forteller Siri Kalvig som ser for seg ulike typer vindmøller på Ivar Langens hus som kan være objekter for problembasert læring.
  • Harald N. Røstvik
    Arkitekt Harald N. Røstvik, professor II ved UiS, snakket varmt om solenergipotensialet, også ved UiS.
  • Dagfinn Wåge
    Det haster med å utvikle smarte løsninger som forener energi og informatikk. Dagfinn Wåge i Lyse er leder for FoU og Innovasjon i Lyse, som er samarbeidspartner til UiS i Smart City-prosjektet der vi utvikler smarte løsninger for framtidens bærekraftige byer.
  • Forskningsnettverket for miljøvennlig energi
    Forskningsnettverket for miljøvennlig energi ved UiS og IRIS, fra venstre: Chunming Rong (smarte byer), Mohsen Assadi (energieffektivitet), Siri Kalvig (leder for nettverket), Bjørn Hjertager (fornybar teknologi), Ying Guo (karbonfangst, -bruk og -lagring), Oluf Langhelle (omstilling)

Ullandhaug campus blir grønnere for hvert år som går. Trærne vokser seg større og blir mer frodige, og nå tas det stadig flere grep som skal gjøre oss enda grønnere – en bærekraftig smart campus er visjonen.

På Innovation Dock den 13. juni møttes studenter, forskere, seniorrådgivere, arkitekter og næringspartnere til idéutveksling om campusutviklingen på Ullandhaug.

Leder for Forskningsnettverket for miljøvennlig energi ved UiS og IRIS, Siri Kalvig, hadde invitert til møte om «smart by og smart bærekraftig campus». Et startskudd for å samle alle gode krefter som sammen kan jobbe for en bærekraftig campus.

Smart by med gründere

Tanken er at teknologiutvikling innen fornybar energi og smarte løsninger kan kombineres med bærekraftig campusutvikling. 

– Vi må være på hugget overfor de store omveltningene i energisektoren, sa Dagfinn Wåge fra Lyse, som holdt et innlegg om det grønne skiftet og energimarkedet.

Lyse samarbeider med UiS i Triangulum om utviklingen av nye løsninger for framtidens bærekraftige byer, og Chunming Rong ved Institutt for data og elektroteknikk innledet med en kort statusrapport om hvordan smart teknologi kan koples på visjonen om en bærekraftig campus.

– Smarte by-prosjekter bare kan realiseres fullt og helt dersom gründervirksomheter blir inkludert, sa Marcus Hølland Eikeland fra Innovation Lab som sammen med Magnus Ø. Meisal fra Innovation Dock bidro med gründerperspektiv. 

UiS mer energieffektiv

Seniorrådgiver Rolf Ringdahl er ansvarlig for bygg- og planutviklingen for UiS og samarbeider med Statsbygg for å utvikle campus. Han har lenge jobbet med energieffektivisering. 

UiS campus har de siste årene blitt mer energieffektiv takket være energigjenvinning, bedre isolasjon, bedre vinduer og bedre energiflytstyring. Nå tenkes det også energibrønner, solcellepanel og vindmøller.

– Vi har sammen med Statsbygg, som eier bygningene på campus, redusert energibruken på campus fra i overkant av 19 millioner kilowatt timer i 2011 til 14,6 millioner kilowatt i 2014, forklarte Ringdahl. 

Etterhvert som det bygges nye bygg, vil de være passiv-hus – altså energisparende bygg. I tillegg ser Statsbygg på løsninger med jordbrønner, som skal gi energi til campus.

– Vi er nå i gang med å se på hvordan solcellepanel og vindmøller kan installeres og integreres i byggene på campus, også med tanke på forskning, sier Ringdahl.

Sol-potensial

En annen som tenker på mulighetene som fins for et framtidig bærekraftig campus, er professor Harald N. Røstvik ved UiS. Han snakket varmt om solenergipotensialet globalt sett, som han mener vil bli en av de største energikildene i framtiden.

Røstvik ser for seg – i tråd med trenden ellers i samfunnet – at en kraftig energiøkonomisering på campus gjør at man får ned behovet for energi og at ny fornybar energi blir mer realistisk.

– Ettersom campus blir mer energieffektiv kan energibehovet som det gjenstår å dekke, faktisk la seg dekke av lokale, nye fornybare energikilder som solenergi – solstrøm og solvarme.

– Når man ser på hva solenergi kan levere i Stavanger per kvadratmeter per år så fins det for eksempel nok tilgjengelige tak på UiS til å levere nok solenergi til å dekke alt behov for kjøpt energi, påpeker Røstvik, som forventer at nye SUS (Stavanger universitetssjukehus) tilpasses morgendagens krav og bygges som pluss-energi hus.

Campus-visjonen

Sammen med Anders Langeland har Røstvik hatt et prosjekt for masterstudentene i byplanlegging som heter Bærekraftig UiS+SUS. To av masterstudentene som Røstvik har vært veileder for, Monica Reinertsen og Linn Wetteland, var invitert til å presenterte sitt ferske prosjekt: «En strategisk plan for et bærekraftig sykehus og universitetscampus 2030–2040.»

Studentenes visjon er at Ullandhaug skal bli et helt nytt område hvor kunnskap, forskning og helse skal smelte sammen til en mer kompakt og levende campus som er bærekraftig i alle ledd.

Studentene så blant annet for seg at et signalbygg som representerer «best practice» når det gjelder integrering av fornybar teknologi. Videre tok de til orde for miljøvennlig kollektivtransport og en underjordisk baneforbindelse som skal sørge for at campus blir koplet på sentra i Stavanger, Sandnes og Sola.

Bygg for menneskene!

– Vi må bygge mer kompakt og energieffektivt, bruke gatene som sosiale møteplasser og sørge for at menneskene kan dele mer.

Det sa arkitekt Alexandria Algard, president i Norske arkitekters landsforbund­ (NAL) som framholdt sitt syn på hvordan byene bør utvikles. 

– Vi planlegger ikke for gående mennesker eller for sosiale møteplasser og livskvalitet. Vi har i mange tiår bygd byene for bilene. Nå må vi begynne å bygge for menneskene, sa Algard.

– Vi kan forbedre klimaet og egen helse og livskvalitet gjennom en smartere måte å bygge på, appellerte Algard, som også bidro med innspill til campusutviklingen i samspill med byutviklingen. 

Bruke campus til studentaktiv læring

Masterstudenter i byplanlegging deltar i prosjektet Bærekraftig UiS+SUS. Et godt eksempel på det er studentene Monica Reinertsen og Linn Wetteland som i sitt prosjekt har sett på en strategisk plan for et bærekraftig sykehus og universitetscampus 2030–2040. 

Dette er en type studentaktiv læring vi trolig får se mer av i framtiden. Siri Kalvig ser for seg at en smart bærekraftig campus integrerer problembasert læring og forskning på egen infrastruktur som en del av selve campusutviklingen.

– Vi har et veldig godt utgangspunkt for å utvikle en bærekraftig campus med ulike kilder av fornybar energi. Vi kan for eksempel sette opp en konvensjonell mølle og forskjellige vindturbin design og så knytte forskning til det. Dette kan vi også gjøre for solenergi, sa Kalvig.

– Universitetet kan lage egne strømningsanalyser av for eksempel vind rundt campus og simulere hvordan vindturbinene oppfører seg. To masterstudenter har allerede startet med dette i sine prosjektoppgaver. Såkalt Computational Fluid Dynamics (CFD) er en matematisk beregningsmetode som kommer til å bli enda mer etterspurt i framtiden og UiS har veldig god kompetanse på dette.

UiS har flere gode eksempler på hvordan studentene lærer gjennom utvikling av elbiler, vindturbiner, solenergi og ulike apper – noe vi har gjort i flere år, blant annet har senioringeniør Yaaseen Ahmad Amith ved Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi jobbet for dette. 

– Dette kan vi gjøre mer av i framtiden om vi har en smart bærekraftig campus. Det kan bli del av vår identitet som universitet, sa Siri.

Mange fagmiljø gjør altså allerede dette, ikke minst ved Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi (fornybar teknologi), Institutt for data og elektronikk (apper og smarte teknologiløsninger) og fagmiljøet i byplanlegging som integrerer bærekraftig campus-prosjekter i masterutdanningen.

Kalvig fridde også til Lyse, Statsbygg, Zaptec, og Gwind – alle selskaper i regionen som kan ta del i en integrert fornybarsatsning og campusutvikling.

Se programmet i sin helhet: Workshop: Smart city & smart sustainable campus

Tekst: Karen Anne Okstad 
Foto: Asbjørn Jensen

UiS logo
Foto av Monica Reinertsen og Linn Wetteland

Masterstudentene i byplanlegging, Monica Reinertsen og Linn Wetteland, presenterte sitt prosjekt: «En strategisk plan for et bærekraftig sykehus og universitetscampus 2030–2040».