MENY

Mulig med grønn omstilling i Norge og India?

Både Norge og India står overfor store utfordringer – for ikke å si dilemmaer – i overgangen til en bærekraftig energiframtid. Olje og kull står i veien for en rask grønn omstilling.

  • Mohsen Assadi (UiS), Joyashree Roy (Jadavpur University), Ernst Reichstein (Vattenfall Wärme AG), Sudipta De (Jadavpur University). Bak: Homam Nikpey Somehsaraei (UiS) og Oluf Langhelle (UiS).
    Deltakere på workshop 5. oktober 2016 om dekarbonisering av India og Norge. Foran: Mohsen Assadi (UiS), Joyashree Roy (Jadavpur University), Ernst Reichstein (Vattenfall Wärme AG), Sudipta De (Jadavpur University). Bak: Homam Nikpey Somehsaraei (UiS) og Oluf Langhelle (UiS).
  • Joyashree Roy (Jadavpur University)
    Professor Joyashree Roy og hennes forskerteam har sett på hvilken energimix det er realistisk å ha i India i framtiden gitt forutsetningene landet har. Og ja, sol som energikilde i India vil vokse, men det vil også kullfyrte kraftanlegg.
  • Oluf Langhelle
    Professor Oluf Langhelle ved UiS har sett på hvilke forestillinger om framtidens energimix som er dominerende i politikken. Han mener det er nøkkelen til å forstå de ulike strategiene de forskjellige landene har med tanke på omstilling til fornybar energi.
  • Sudipta De, Jadavpur University
    Professor Sudipta De fra Jadavpur University trakk fram Indias suksess når det gjaldt energieffektivisering.
  • Rune Hersvik og Mohsen Assadi og Terje Frøiland
    Hva som er mulig i energimarkedet ble diskutert på workshop og i pausene. Her ved Rune Hersvik (Norsk Vind Energi AS), Mohsen Assadi (UiS) og Terje Frøiland (UiS).

2015 var preget av to banebrytende hendelser. Den 25. september vedtok FNs generalforsamling 17 mål for bærekraftig utvikling, hvor ett av målene er å gi tilgang på rimelig, pålitelig, bærekraftig og moderne energi til alle. Den 12. desember ble Paris-avtalen signert. Den innebærer at alle land samarbeider om å holde økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen til godt under 2 °C.

Dette er bakteppet for prosjektet «Veikart for dekarbonisering av det indiske energisystemet: Utforske innovative løsninger (2015–2017)» som er finansiert av The Indo-Norwegian Cooperation Programme in Higher Education and Research (INCP). I dette prosjekt samarbeider Universitetet i Stavanger og Jadavpur University i India. Fra UiS deltar Mohsen Assadi fra Institutt for petroleumsteknologi og Oluf Langhelle ved Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag ved UiS.

Norge og India har begge utfordringer når de skal stake ut kursen mot et mer bærekraftig samfunn. Mens det virker umulig for Norge å kvitte seg helt med oljeproduksjon i nær framtid, er det også en umulighet for India å kvitte seg med kullbasert kraftproduksjon. Dette var Assadis og Langhelles utgangspunkt da de inviterte forskere, politikere og næringsliv til en workshop på UiS som tok for seg overgangen til fornybar energiproduksjon i Norge og India – om det er mulig, og hvor fort kan det gå.

Assadi er temaleder for «energieffektivitet» og Oluf Langhelle er temaleder for «omstilling» i Forskningsnettverket for miljøvennlig energi ved UiS og IRIS.

Ulike forestillinger

Oluf Langhelle har sett på ulike lands strategier når det gjelder omstilling i tråd med internasjonale avtaler.

– Mens land som Tyskland og Danmark tar sikte på 80–100 prosent fornybar energi innen 2050, er andre land mer tilbakeholdne. Noen aktører og land mener at den globale miljøforpliktelsen innebærer en slutt på fossilt brensel, i hvert fall en sterk reduksjon av den, mens andre land – som Norge – tenker at fossil drivstoff vil spille en sentral rolle i det globale energimarkedet i lang tid framover, forklarte Langhelle.

Han mener at forestillinger om framtiden – eller det han på engelsk kalte «imaginaries» – er nøkkelen til å forstå de forskjellige lands ulike strategier i energipolitikken.

Langhelle påpeker at forestillingen om å inkludere fossilt brensel i en framtidig energi-mix støter kraftig mot – og er uforenelig med – den andre forestillingen som handler om en energi-mix med mest mulig fornybar energi. 

Norge egentlig endringsvillig?

Norge har selvfølgelig muligheten til å innfri målene som vi har forpliktet oss til gjennom Paris-avtalen, sa Langhelle.  

Han viste blant annet til transport-sektoren hvor el-biler og el-transport i dag utgjør 22 prosent av transportmarkedet. Det har skjedd på kort tid. Selv deltar Langhelle i et forskningsprosjekt ELinGO som går ut på å etablere trådløs ladning i veibanen som også personbiler kan ta i bruk.

Men – påpeker Langhelle – det er olje- og gassnæringen og forestillingen om den som viktig i overgangen til et bærekraftig samfunn, som står i veien for at Norge er det landet som går i bresjen for fornybar energi.

– Fram til nå har norske regjerende politikere en klar olje-dominert forestilling om framtiden. Vi har – som Europas største olje- og gassprodusent – til hensikt å utvide produksjonen i noen av de mest risikable og mest miljøfølsomme områder. Det som avgjør vår egen vei fram mot et energimarked dominert av fornybar, er hvilke grep og valg politikerne gjør fra og med i dag og fram mot 2040.

Kullnasjonen India

Rundt 60 prosent av Indias energi kommer i dag fra kullfyrte kraftanlegg. Dette er den energiproduksjonen som gir mest CO?-utslipp. Indias dilemma er hele verdens dilemma: Hvordan skape vekst i utviklingsland og samtidig ta vare på miljøet og innfri de globale klimamålene?

Professor Sudipta De og professor Joyashree Joy fra Jadavpur University stilte spørsmålet om overgang til fornybar energi i India overhodet er mulig.

Sudipta forklarte at India har en energikrevende industri, blant annet aluminium-, stål- og jern-produksjon. Sudipta viste til at India har gjort store framskritt når det gjelder energieffektivitet. Selv om aktiviteten går opp, så har energibruken gått ned.

Videre har landet ambisiøse planer om å satse på ren energi, men planlegger samtidig å tredoble produksjonen av kull.

Hva er mulig?

Joyashree Roy har i likhet med Langhelle sett på politikken som føres i India. Hun trakk fram energieffektiviseringen i bygge- og transportbransjen og viste til at det fins en nasjonal agenda for et grønnere India, blant annet satsninger på sol, vind og biogass.

Hun og kollegene har sett på hva som faktisk kan være mulig fram mot 2048.

– Det er mulig at det er mest vind og sol-energi i 2048. Det vil fortsatt være en del kull, en del kjernekraft og en god del hydrobasert energi, men mulighetene for solenergi ser ut til å være store – ikke minst med tanke på stor oppsving de siste årene, forklarte forskeren. 

– Men, sier hun, vi ser altså ikke at all kull vil være borte i 2048. 

Joyashree Roys konkluderte med at det er mulig å bytte ut den verst forurensende kullindustrien med fornybar energi, samt at landet har store muligheter innen solenergi.

– Jeg er optimistisk, sa forskeren.

UiS logo