Har barns ferdigheter i barnehagen noe å si for lesing og regning i femteklasse?

Både barnehagen og skolen bør legge til rette for å styrke barnas selvregulering gjennom leker og aktiviteter. Foto: Marie von Krogh/Læringsmiljøsenteret, UiS.

Førsteklassing.

Det mest spennende og skumle ordet som finnes for et barn som går siste året i barnehagen.

Hva vil det egentlig si å gå i første klasse? Hvem skal jeg være sammen med og hva skal jeg lære? Får vi mange vanskelige oppgaver?

Noen barn kan skrive navnet sitt før de begynner på skolen, andre viser ingen interesse for bokstaver og skriftspråket. For noen barn er 1 + 1 kjempelett, mens andre trenger tid på å knekke koden.

Uansett hvilket utgangspunkt barna har før de begynner på skolen, kan overgangen være overveldende. Fra den frie leken og mye utetid i barnehagen, til den mer strukturerte hverdagen i første klasse.

I overgangen til skolen er det ofte forventet at barna skal klare å følge med, samarbeide og følge lærerens opplegg. For å klare dette, trenger barna en viss grad av selvregulering.

Kontrollere egne tanker og handlinger

– Selvregulering hjelper barn å kontrollere tanker og handlinger som igjen gjør det lettere å samarbeide, løse problemer, planlegge og gjøre ferdig oppgaver, forteller Ragnhild Lenes, doktorgradsstipendiat på Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Sammen med norske og amerikanske kolleger har hun undersøkt barns utviklingsstier fra barnehagealder opp til femte klasse.

Det har de gjort ved å ta utgangspunkt i barns selvregulering ved avslutning i barnehagen og følge dem videre til første og femte klasse.

Mer spesifikt har de sett på hvordan tidlig selvregulering har sammenheng med barnas språk- og matematikkferdigheter i første klasse og leseforståelse og regning på femte trinn.

Det finnes mange ulike metoder å måle barns selvregulering på. I denne studien brukte de både direkte og indirekte måleinstrument. Direkte mål vil si at ett og ett av barna ble kartlagt ved hjelp av en selvreguleringsoppgave.

– I tillegg rapporterte barnehagelærer og førsteklasselærer barnas selvregulering. Dette er en indirekte måte å måle selvregulering på, forklarer Lenes.

Gjør det bedre på nasjonale prøver i matematikk

Det første forskerne så var at barnas selvregulering i barnehagen har sammenheng med matematikkutviklingen i første klasse. Det kom frem både gjennom direkte mål og rapportene fra lærerne.

– Det vil si at barna som viste høyere grad av selvregulering i barnehagen, fikk bedre matematikkresultater i første klasse enn de som viste lavere grad av selvregulering, sier Lenes.

I tillegg viste disse barna høyere grad av selvregulering i første klasse.

– Disse førsteklasseferdighetene hadde videre en sammenheng med bedre resultater på den nasjonale prøven i regning i femte klasse. Resultatene viste også en sammenheng mellom matematikkferdigheter i barnehagen og regning i femteklasse.

Bedre leseforståelse

– Barna med høy grad av lærerrapportert selvregulering i barnehagen ble også vurdert til å ha høyere grad av selvregulering av lærerne i første klasse. Denne ferdigheten i første klasse hadde igjen noe å si for leseforståelse i femte klasse, sier Lenes og utdyper:

– Dermed ser selvregulering i pedagogiske settinger i barnehage og første klasse ut til å ha en sammenheng med senere leseforståelse.

– Selv om vårt fokus var på betydningen av tidlig selvregulering, fant vi i tillegg at barns ordforråd i slutten av barnehagetiden var av stor betydning for leseforståelse i femte klasse, forteller hun.

Hva er greia med selvregulering?

Mange forskere er opptatt av selvregulering, men hvorfor er de egentlig det?

Selvregulering inkluderer evnen til å regulere egne tanker og handlinger ved å hemme impulser, huske og bearbeide informasjon, i tillegg til evnen til å holde og skifte fokus.

Barns selvregulering utvikler seg svært raskt i årene før skolestart og er viktig for deres sosiale fungering og læring på mange arenaer.

– I barnehagen må for eksempel barna samarbeide store deler av dagen. De venter på tur til å bruke husken eller prøver å komme med i leken. Rolleleken kan være spesielt krevende. Her må barna huske både egen og andres roller, de må hemme impulser til å gå inn i andre roller, og de må holde fokus og følge med på hva de andre barna sier og gjør, sier Lenes.

Hun forteller at andre ganger barn må ta i bruk selvregulering, er ved samlingsstunden. Der må barna sitte i ro og konsentrere seg mens den voksne leser fra boka. I andre situasjoner må barna følge beskjeder som blir gitt.

– Kanskje er det også flere beskjeder på en gang: «Nå skal vi gå i garderoben. Alle må gå på do først. Deretter tar vi på regntøy og støvler. Husk å ta på en varm genser».

Skolen gir nye utfordringer

Barn som har fått alderstilpassede utfordringer i barnehagen, vil utvikle selvregulering på en naturlig måte. Dette vil de nyte godt av i første klasse når de skal tilpasse seg nye omgivelser.

Læringsmiljøet på skolen krever i enda større grad at barna sitter rolig og følger med i undervisningen eller at de skal jobbe selvstendig med arbeidsoppgaver. Skolen gir nye sosiale og faglige utfordringer. Alle nye utfordringer krever at barna bruker selvregulering.

– Når vi vet at det er en sammenheng mellom selvregulering i barnehagen og hvordan barna gjør det senere på skolen, blir det viktig å finne ut av hvordan vi kan støtte utviklingen deres innen selvregulering gjennom lek og aktiviteter i barnehagen, mener Lenes.

Barn blir født med ulikt potensial for selvregulering, men den utvikles i stor grad i samspill med miljøet. Barns utvikling av selvregulering skjer i hjemmet, i barnehagen og på skolen.

– Når omsorgspersoner rundt barnet har kunnskap om selvregulering og hva denne ferdigheten kan ha å si, vil de også kunne skape gode læringsmiljø og sette i gang gode tiltak som fremmer barnet sin selvregulering, sier Lenes.

Hun forteller at de da kan skape positive erfaringer for barnet gjennom å veilede, støtte og stimulere det i leke- og læringssituasjoner framfor å gi irettesettelser som kan skape negative erfaringer for barnet.

– Kunnskap hos omsorgspersoner og gode læringsmiljø gir grunnlag for videre utvikling av barnas selvregulering, sier hun.

Voksne har et ansvar

Forskeren sier det er viktig at både barnehagen og skolen legger til rette for å styrke barnas tidlige selvregulering gjennom leker og aktiviteter og ved å skape gode relasjoner og strukturer i læringsmiljøet.

– Voksne må ha et særlig søkelys på barn som strever med selvregulering. De vil kunne trenge mer veiledning og støtte både i det ustrukturerte barnehagemiljøet hvor fri lek i stor grad er gjeldende og i klasserommet med undervisning og gjennomføring av akademiske arbeidsoppgaver.

Så, kan vi vite allerede i barnehagen hva som gir god leseforståelse og gode regneferdigheter i femte klasse?

– Til en viss grad, men selv om denne studien viser at barns selvregulering, ordforråd og matematikkferdigheter i barnehagen har en sammenheng med seinere akademiske ferdigheter, er det viktig å få kunnskap om mekanismer for utvikling i tidlige år. Bare slik kan vi voksne ta ansvar for og legge til rette for god og trygg utvikling for alle barn, sier Ragnhild Lenes.

Tekst: Ina Midttveit

Artikkelen ble først publisert på forskning.no.

Referanse:

Ragnhild Lenes mfl.: Direct and Indirect Pathways from Children`s Early Self-regulation to Academic Achievement in Fifth Grade in Norway. Early Childhood Research Quarterly, 2020. Doi.org/10.1016/j.ecresq.2020.07.005