MENY

Biomedisinsk dataanalyse

Analyse av akuttmedisinske data

Gruppemedlemmer som arbeider på prosjektet: Jan Terje Kvaløy,Trygve Eftestøl og Kjersti Engan.

Stipendiater: Ali Bahrami Rad

Samarbeidspartnere: Akuttmedisinske forskningsmiljø i Oslo, Trondheim,og Seattle, signalbehandlingsgruppen i Bilbao og Laerdal.

I Norge er der omtrent 3000 årlige tilfeller av pasienter som får hjertestans utenfor sykehusene i tillegg til et vesentlig antall på sykehusene. Våre forskningsaktiviteter rettet mot behandling av akutt hjertestans har pågått siden 1996. Våre tidligere resultater innen dette feltet  har blitt publisert i prestisjetunge internasjonale medisinske tidsskrifter så vel som signalbehandlingstidsskrifter. Resultatene har tiltrukket seg internasjonal oppmerksomhet og er sitert i 2005-revisjonen av «International guidelines  for cardiopulmonary resuscitation and emergency cardiovascular care».  Trygve Eftestøl har vært utnevnt som «expert reviewer» i forbindelse med revisjon av retningslinjene for hjertelungeredning i 2005 og 2010. Han har bidratt som medforfatter pa et kapittel i boken «Cardiac Arrest- The Science and Practice of Resuscitation Medicine» .

Pågående forskning handler om a utvikle nye signalbehandlingsalgoritmer og statistiske modeller for å tolke, predikere og modellere effekten som behandlingen gitt ved akutt hjertestans har på pasienten. Ulike deler av denne forskningen foregår i samarbeid med flere forskningsgrupper både nasjonalt og nternasjonalt.

Vi har planer om a gå inn i et samarbeid med Laerdal Global Health om analyse av data fra stabilisering og

gjenoppliving av nyfødte. Nyfødtdød er et stort problem i den tredje verden, og hypotesen er at en ved bruk av barnets hjerterate under og etter fødsel vii være bedre i stand til å ta de riktige beslutningene som vil øke barnets sjanse til a overleve. Dette inngår i et større prosjekt hvor utstyr for maling av viktige data som dokumenterer behandlingen og barnets respons på denne er blitt utviklet. Data vii bli samlet inn og vår gruppe vil bidra til å analysere samspillet mellom  behandling og respons for å kunne utforske  spørsmal rundt  hypotesen.

 

Analyse av magnetresonansavbildninger (MR) og interkardiell EKG fra pasienter med myokardinfarkt

Gruppemedlemmer som arbeider  pa prosjektet: Trygve Eftest01, Kjersti Engan, Jan Terje Kval0y, Karl Skretting.

En del pasienter som har hatt myokardinfarkt vii fa ¢kt risiko for a fa farlige arytmier og akutt hjertestans.

Disse pasientene far implantert en lCD ( internal cardiac defibrillator) som konstant overvaker og analyserer hjerterytmen til pasienten.  Et elektrisk sjokk blir automatisk generert  ved hjertestans.  Dette er en dyr og komplisert behandling som man ikke ¢nsker a matte  gjennomf¢re dersom pasienten egentlig ikke trenger det. Vi ¢nsker a finne bedre metoder for a bestemme  hvilke pasienter  som har nytte av lCD implantat og hvilke som ikk e trenger dette. Deter i denne forbindelse interessant a studere forandringer i hjertets evne til a lede elektriske impulser, da slike endringer  kan f¢re til utvikling av farlige  arytmier.  I omrader med helt d¢dt  vev i forbindelse med arret etter  et hjerteinfarkt kan ikke slike impulser ledes, men i grenseomradene til arret er det mulig at feilkoblinger kan oppsta.

Vi studerer EGM over tid for pasienter med lCD,i tillegg til a studere MR bilder av hjertet til pasienter med og uten behov for lCD,men aile med myokardinfarkt. Vi har delprosjekt som gar pa automatisk segmentering av hjertemuskel fra omkringliggende vev, og automatisk segmentering av arrvev fra friskt vev fra MR avbildninger av hjertet. Siden der foreligger hypoteser om at deter grenseomradene mellom  friskt og d0dt vev som er det som induserer arytmier, arbeider vi med a kvantisere grad av skade som en sannsynlighetsmapping av myokardet der deter sannsynligheten  for a vcere arr som visualiseres. 

 

Analyse av hyperintense omrader i magnetresonansavbildninger (MR) av hjernen  fra pasienter med demens
Gruppemedlemmer som arbeider  pa prosjektet: Trygve Eftest01 og Kjersti Engan

Stipendiater: Ketil Oppedal (finansiert av Heise Vest) Samarbeidspartnere: Stavanger Universitetssykehus

Siden 2009 har via hatt et eksternt finansiert  (Heise Vest) samarbeidsprosjekt med Stavanger universitetssykehus pa analyse av MR bilder av hjernen til pasienter med forskjellige  typer demens. Formalet med prosjektet era unders¢ke om deter mulig a benytte bildebehandlingsteknikker til a diagnostisere demens pasienter  uti fra MR bildene. I dag benyttes en kombinasjon av mark0rer  for a bestemme  diagnose.

I prosjektet ser vi pa hyperintense omrader i hvit substans delen av hjernen.  Disse hyperintense omradene vet man at 0ker i st0rrelse ogsa pa normale,som en funksjon av alder. St(l1rrelsen og plasseringen er imidlertid ogsa koblet  mot forskjellige demensformer.    I dette prosjektet har vibrukt m¢nstergjenkjenningsteknikker for a klassifisere demenstyper ut fra st¢rrelse, plassering og teksturbeskrivelser av de hyperintense omradene.

 

Forskningssamarbeid innen "systems biology" og "bioinformatics"
Gruppemedlemmer som arbeider  pa prosjektet: Peter Ruoff, Tormod Drengstig,Trygve Eftest01

Stipendiater: Kristian Thorsen

 

Samarbeidspartnere: Thomas Kjosmoen

Samarbeidet har sitt utspring i en fakultetsstrategisk plan med henblikk  pa felles forskning mellom faggruppene  fra signalbehandling og kybernetikk og biologisk kjemi.   Prosjektet fokus er era  beskrive fysiologisk plausible mekanismer  bak begrepet  homeostase, som er den evnen organismer har til a adaptere til endrede milj0betingelser og til a regulere  nivaet av forskjellige komponenter innenfor visse grenser. Eksempler pa homeostatisk  regulerte substanser/komponenter er nitratniva i planter og blodsukker i mennesker. En annen side ved samarbeidet er promotoranalyse av nitratinduserte gener for a kartlegge hvor en finner  Med dette kan en kartlegge promoterer i forhold til gener som er transportere for nitrat. Eksempler pa verkt¢y og metoder som

brukes er matematisk modellering,dynamisk simulering, ulinecer analyse, reguleringsteknikk, metabolsk kontrollteori,Kalmanfiltering m(l1nstergjenkjenning og statistikk.  Det blir ogsa jobbet med koplingen mellom  homeostase og naturlige  biologisk  rytmer (oscillasjoner).

UiS logo