MENY

Tolkning som medskapende prosess

Dagens musikkutøver er grunnleggende annerledes enn sin kollega fra 100 år tilbake. Særlig etter opptaksindustriens fremvekst har kravet om teknisk perfeksjon stadig oftere kommet til å stå i veien for den kreative impuls.

I tillegg kommer forventningen om konformitet som henger sammen med den klassiske musikkens plass i dagens samfunn. Den blir i stigende grad sett på som bekreftende og museal.

Det behøver imidlertid ikke å være slik. Den klassiske musikkarven er fremdeles like aktuell og spennende. Mange musikere søker også spenningsfeltet som ligger lenger inn i verkene, bak den velkjente overflaten.

Dette prosjektet handler om hvilken kunnskap som skal til for å finne inn til denne kjernen. Kunnskapen kan være intuitiv eller bevisst, men det er vår overbevisning at innsikt i drivkreftene bak musikken er nødvendig for at tolkningen skal kunne riste av seg konformitetspreget og fremstå som personlig og genuin.

Noen behøver ikke denne kunnskapen, vil man si. De vil i kraft av sitt talent finne frem til essensen uansett. Det er riktig, men spørsmålet er da om de ikke benytter kunnskap de ikke selv er klar over? Det kreves et visst mot å trosse stereotype repertoarkrav og gi seg i kast med samtidsverk, selv om det blir stadig vanligere blant unge musikere.

Utøverens kontakt med en levende komponist er nødvendigvis forskjellig fra kontakten med en forlengst avdød sådan. Også her gjelder det for utøveren å trenge så langt som mulig inn i materialet, som i dette tilfelle er nytt og ukjent, og hvor tolkningen derfor ikke står i fare for å bli konvensjonell.

Utøverens rolle kan her dessuten være annerledes enn den klassiske. I begge tilfellene vil tolkningsprosessen bli en form for gjenskapning, ved at man så å si rekomponerer verket innenfra. Det neste spørsmål som da trenger svar er hvilken kunnskap er det som leder til en spesifikk, unik tolkning?

 

Tolkning som medskapende prosess