MENY

Misjon, kolonisering og skriftkultur

Å lære de innfødte å lese og skrive har vært et viktig «siviliseringsverktøy» for både kolonimakter og misjonsorganisasjoner. Men det var store forskjeller i hvordan misjon og kolonimakt lærte folk å lese og skrive, og hva formålet med opplæringen var. Ellen Vea Rosnes har forsket på dette.

Hun disputerer for doktorgraden i lesevitenskap med avhandlingen «Mission, Colonisation and Literacy
The Norwegian Mission’s Literacy Work in Colonial and Independent Madagascar».

Avhandlingen tar utgangspunkt i tiårene omkring 1920 og 1960 (frigjøringen), og setter fokus på kolonisering og misjon og deres likheter og ulikheter i forbindelse med lese- og skriveopplæring på Madagaskar.  

Mens misjonen ved noen anledninger samarbeidet med kolonimakten på Madagaskar, fungerte de i andre anledninger som et alternativ og en motsetning til kolonimaktens politikk.

Norsk misjon samarbeid med andre protestantiske misjonsorganisasjoner i møte med den franske sekulære kolonimakten og den etterhvert sterke posisjonen til katolsk misjon. 

En av de største forskjellene og utfordringene mellom de protestantiske misjonene og kolonimakten var knyttet til bruken av fransk og gassisk språk i undervisningen. For den franske politikken, som var dominert av forestillingen om assimilering, var det viktigst å lære de innfødte det franske språket.

For misjonen derimot, var hovedmålet at folk skulle kunne lese Bibelen på sitt eget språk. Utvikling av og undervisning på lokalspråket var derfor et viktig fokus for misjonen. Disse ulike tilnærmingene bidro til forskjellige former for identitetsutvikling på Madagaskar.

Alle interesserte ønskes velkommen til prøveforelesning klokken 10:00 og til selve disputasen som begynner klokken. 12:00.

Tildelt emne for prøveforeleseningen er «Discuss the relevance of western education in colonial Africa, with special attention to Madagascar.»