MENY

Utvikling av litterær kompetanse i ungdomskolen

Monica Gundersen Mitchell disputerer for ph.d.-graden i utdanningsvitenskap.

Mitchell lot tiendeklassinger lese for førsteklassinger og fant at å delta i slike lesemøter ga de eldste elevene litterære erfaringer. I lesemøtet kommer de eldstes litterære kompetanse til uttrykk og lesemøtet blir også en arena for å utvikle den litterære kompetansen.

Det er særlig aldersdifferansen som skaper muligheter for vekst. Variasjon i alder får fram to måter å møte teksten på. Den eldste, tiendeklassingen, er opptatt av å formidle selve teksten, mens førsteklassingen har interessen rettet mot bildet.

For tiendeklassingene legger denne kontrasten til rette for "læringsåpne øyeblikk" - øyeblikk hvor muligheter for vekst og læring er særlig stor. De eldste elevene skrev også refleksjonslogger.

Mitchell oppdaget at refleksjonsloggene identifiserte vekstpunkter ved å vise elevenes perspektiver og at de eldste elevene ble motiverte og opplevde mestring ved å bli tildelt ansvar for å gjennomføre lesemøter.

Det ekte møtet med førsteklassingen engasjerte de eldste faglig og emosjonelt. 17 av 25 elever uttrykker spesifikt at de gleder seg til å lese for en førsteklassing. 

To klasser deltok i studien, en klasse med elever som gikk i tiende og en med førsteklassinger. Elevene ble satt sammen i par og hvert lesepar gjennomførte tre lesemøter hver. Det andre lesemøtet ble filmet. Før og etter hvert lesemøte skrev de eldste refleksjonslogger, til sammen fem hver. Mitchell gjennomførte også en individuell samtale med hver og en av tiendeklassingene.

Materialet studien tok utgangspunkt i var derfor 22 filmede lesemøter, 112 refleksjonslogger og 25 individuelle samtaler. Ved å systematisere materialet, kartlegge det i lys av teori oppdaget Mitchell et mønster i materialet og som ble utgangspunktet for tolkningen av funnene.

Funnene i avhandlingen som har tittelen «Lesemøtet som arena for utvikling av litterær kompetanse. Elever på tiende trinn leser for elever på første trinn», kan brukes som et grunnlag for å utvikle litteraturundervisningen i skolen og gir et konkret innspill til hvordan dette kan gjøres.

Studien viser en praksis som representerer et uutnyttet potensial i skolen.

Prøveforelesningen med tildelt emne «Den estetiske og efferente lesingens plass i grunnskolens litteraturundervisning i Norge i vår tid» begynner klokken 10.00. Selve disputasen begynner klokken 12.00.

Bedømmelseskomiteen vil bestå av professor Elise Seip Tønnesen fra Universitetet i Agder, professor Eva Hultin fra Uppsala Universitet og  førsteamanuensis Lars Rune Waage fra Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk ved Universitetet i Stavanger.

Hovedveileder for doktorgradsarbeidet har vært førsteamanuensis Åsmund Hennig. Medveileder har vært førsteamanuensis Sidsel Merete Skjelten. Begge er fra Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk ved Universitetet i Stavanger.

Monica Gundersen Mitchell er født i Haugesund, oppvokst på Bjoa og bor i Randaberg. Hun har lærerutdannig og master i lesevitenskap og arbeider som universitetslektor ved Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger.

Alle interesserte er hjertelig velkomne både til prøveforelsening og til disputas.