Hopp til hovedinnhold

79 millioner til UiS for å løse store samfunnsutfordringer

Hele fem forskningsprosjekt fra UiS innen klima, utdanning og havbruk fikk støtte fra Forskningsrådet innenfor kategorien kompetanse- og samarbeidsprosjekt.

Publisert: Endret:
Mahmoud Khalifeh og Helge Hodne har utviklet SafeRock. Nå får de støtte til å operere i større skala med oppfinnelsen som kan gi 80 prosent reduksjon i CO2-utslipp.

I denne uka i midten av desember blir søknadsresultater for mange av årets store utlysninger hos Forskningsrådet offentliggjort. I dag kom nyheten om at Regjeringen investerer gjennom Forskningsrådet 1,6 milliarder kroner i 113 forskningsprosjekter som skal gi oss ny kunnskap om blant annet matproduksjon, helse, miljøpåvirkning, klimateknologi, energi og samfunn. UiS fikk tilslag på hele fem søknader innenfor fagfeltene klima, utdanning og havbruk.

De aktuelle forskningsprosjektene er i kategorien kompetanse- og samarbeidsprosjekt som fordeler seg på «kompetansebyggende prosjekt for næringslivet» og «samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv».  

God uttelling for UiS

Når det gjelder samarbeidsprosjekt sendte UiS inn 10 søknader og fikk tilslag på fire. Det gir en suksessrate på 40 prosent, og det samlede beløpet UiS kan forske for er på 67 millioner kroner.

Til sammen fikk Forskningsrådet inn 311 søknader hvor 90 søknader ble innvilget. Fire av disse tilfalt altså UiS.

Når det gjelder kompetansebyggende prosjekt har UiS sendt inn fire søknader og fått tilslag på ett av prosjektene. Her fikk UiS 11,5 millioner kroner. Til sammen fikk Forskningsrådet inn 62 søknader, mens 23 ble tildelt – hvorav altså ett til UiS.

– Dette er veldig, veldig bra. Dette viser at vi har jobbet godt med å styrke vår posisjon innen disse kompetanse- og samarbeidsprosjektene. Dette er en riktig måte å løse samfunnsutfordringene på; i samarbeid med de som skal bruke kompetansen og forskningen vi utvikler, sier Rune Dahl Fitjar, prorektor for innovasjon og samfunnskontakt ved UiS.

Han mener UiS har gjort det godt i denne nye type utlysning fordi UiS er godt koblet til aktører i regionen samt at UiS legger stor vekt på samfunnsnytten i forskningen. 

– En slik søknadstype passer UiS da vi har tradisjon for å søke samarbeid ut mot næringsliv og offentlig sektor. Når vi får 40 prosent uttelling innen samarbeidsprosjekt er det blant annet på grunn av at vi innen utdanningsfeltet har samarbeidet godt med skole og offentlig sektor over mange år, påpeker Fitjar.

Evaluering av effekter av tiltak innen utdanning

Tre av de fire samarbeidsprosjektene som fikk tilslag er knyttet til Fakultet for utdanning og humaniora (UH). Disse omfatter store prosjekt hvor forskerne har et aktivt samarbeid med praksisfeltet i barnehage, grunnskole og videregående opplæring.  

Les saken om tildelingen til UH: Millionar til forsking på barn og unge si utvikling og læring.

Læringsmiljøsenteret sendte inn to søknader og fikk støtte til begge. Det ene prosjektet har tittelen SELMA – Social and Emotional Learning and Life Mastery in Early Childhood Education and Care. Dette samarbeidet har fått 20 millioner kroner og dreier seg om å utvikle og evaluere en såkalt intervensjon for barnehagelærere og barn innen sosial og emosjonell læring og livsmestring. Det er professor Ingunn Størksen som skal lede dette prosjektet i samarbeid med professor Mari Rege ved Handelshøgskolen ved UiS.

Det andre prosjektet som tilfalt Læringsmiljøsenteret ledes av professor Sigrun Ertesvåg og har fått tittelen INTERACT – Enhancing upper secondary students’ engagement and learning through video-based professional development on teaching interactions. Prosjektet har som mål å øke engasjement og motivasjon rundt læringsaktiviteter hos elever i videregående opplæring. Den langsiktige målsettingen er å bidra til redusert frafall i videregående skole. Prosjektet fikk 20 millioner kroner.

Læring for livet

Trude Hoel ved Lesesenteret skal lede Sprell – Shared Reading Practices in Early Childhood Education and families for Language Learning and Literature experiences. Prosjektet fikk 15 millioner kroner.

«Sprell» handler om lesing for flerspråklige barn både i barnehagen og hjemme. Et mål er å styrke kompetansen til de ansatte i barnehagen på å bruke bøker i språkarbeidet.

Rune Dahl Fitjar holder fram at det er veldig positivt at tre av prosjektene som fikk støtte kan knyttes til UiS sin satsning «læring for livet».

– UiS får med dette ytterligere mulighet for å gjøre utdannings-Norge bedre. 

Utvikler nytt produkt for plugging av oljebrønner

UiS fikk støtte til ett av de utlyste kompetansebyggende prosjektene for næringslivet. I SafeRock skal forskerne samarbeide med en bedrift hvor formålet er å utvikle ny kunnskap og bygge forskningskompetanse som er viktig for samfunnet og som næringslivet trenger for å møte viktige samfunnsutfordringer. 

Det er førsteamanuensis Mahmoud Khalifeh som leder prosjektet SafeRock. Prosjektet dreier seg om utviklingen av et alternativt produkt til sement. Produktet er en såkalt geopolymer som er en form for kunstig stein og er tenkt brukt offshore til for eksempel plugging av brønner. Denne nyskapende kunstige sementen kan gi 80 prosent reduksjon i CO2-utslipp sammenlignet med dagens situasjon.

Resultatene har vekket stor interesse både i forskningsmiljøer og i industrien. Innovasjon Norge har stor tro på selskapet og det fikk også nylig støtte som et innovasjonsprosjekt i næringslivet. Tidligere i år fikk Mahmoud Khalifeh SR-Banks innovasjonspris for å vise en usedvanlig evne til å konkretisere forskningsresultater i patenter og teknologiske løsninger.

Havnæring og omstilling

Det siste samarbeidsprosjektet som fikk tilslag handler om lakseoppdrett: Prosjektet A unified framework for regulation of multi-technology salmon aquaculture fikk 12 millioner kroner og skal ledes av Ragnar Tveterås, professor ved Handelshøgskolen ved UiS.

Prorektoren er begeistret over at UiS har fått støtte til prosjekter innenfor havnæringen og klimavennlig teknologi.

– Havnæringen og energifeltet er viktig for regionen og sentralt for omstillingen i det regionale næringslivet, påpeker Fitjar.

Tekst: Karen Anne Okstad