Hopp til hovedinnhold

Agderprosjektet - en god start for alle

Agderprosjektet er et forsknings- og utviklingsprosjekt som sikter mot å frembringe ny kunnskap om hva som er viktig innhold for femåringene i barnehagen.

Publisert: Endret:
Fakta om Agderprosjektet
Mål

Å utvikle og teste ut et førskoleopplegg hvor hensikten er å bidra til at barn har likere og bedre læringsgrunnlag ved skolestart.

Pedagogisk fundament

«Lekbasert læring» (playful learning) danner grunnlaget. Kjerneområder i førskoleopplegget er sosial kompetanse, selvregulering, språk og matematikk.

Hvem er med

Barnehager på Agder skal være med på å utvikle og prøve ut førskoleopplegget.

Resultater fra forskningen

Om Agderprosjektet

Det å utvikle konkret kunnskap om barnehagens innhold – spesielt i overgangen mellom barnehage og skole - er viktig for Agder, og også for barnehagefeltet generelt i Norge.

Målet med Agderprosjektet er å utvikle og teste ut et førskoleopplegg basert på «lekbasert læring» (playful learning) i 50 fokusbarnehager (fokusgruppe). Barna i disse barnehagene vil bli sammenlignet med barn fra 50 barnehager som fortsetter som før (sammenligningsgruppe).

Førskoleopplegget skal gi femåringer mer tid med voksne i barnehagen. Det legges opp til førskoleaktiviteter minst to timer fire dager i uken. Internasjonal forskning viser at samspill mellom barn og kompetente voksne har stor betydning for å stimulere viktige kompetanseområder før skolestart.

Målsetningen med Agderprosjektet 

For at barn skal få mulighet til å tilpasse seg godt både faglig og sosialt på skolen er det særlig viktig å stimulere sosiale ferdigheter, selvregulering, språk og matematikk allerede i barnehagen. Videre viser forskning at barn av foreldre med lav utdanning og inntekt skårer i gjennomsnitt lavere på disse viktige kompetanseområdene.

Målsetningen med Agderprosjektet er å forske på hvorvidt et førskoleopplegg som gir barna økt stimulering innen disse områdene, kan bidra til at barn i større grad har samme læringsgrunnlag ved skolestart, og dermed likere muligheter for å lykkes i utdanningsløpet og arbeidslivet.

Det er en barnehagelærer fra hver barnehage i fokusgruppen som skal gjennomføre førskoleopplegget i sin egen barnehage (En barnehagelærer per 18 femåringer i de store barnehagene). Denne barnehagelæreren vil få gratis kompetanseheving i form av et kurs på 15 studiepoeng.

Barnehagen vil få dekket kostnader til vikar, både i forbindelse med videreutdanningen og i forbindelse med gjennomføringen av førskoleopplegget. Barnehagene i sammenligningsgruppen vil få videreutdanning og tilgang på førskolemateriell og ressurser etter at førskoleopplegget er testet ut.

Initiativtakere og finansiering

Initiativet til Agderprosjektet kommer fra kompetansefondene på Agder og Universitetet i Stavanger (UiS). Aust-Agder utviklings- og kompetansefond, Sørlandets kompetansefond, i tillegg til Fylkeskommunen i Aust-Agder og Fylkeskommunen i Vest-Agder, er viktige bidragsytere og finansiører i prosjektet.

I tillegg har Agderprosjektet fått støtte fra Norges forskningsråd sitt FINNUT-program: Forskning og innovasjon i utdanningssektoren – noe som innebærer at kvaliteten på forskningsprosjektet er godkjent av uavhengige anerkjente internasjonale fageksperter.

Hvem er med i Agderprosjektet

Det er forskere ved Universitetet i Stavanger (UiS) og Universitetet i Agder (UiA) som vil drive forskningsprosjektet i samarbeid med internasjonale eksperter på området. Den praktiske gjennomføringen av førskoleopplegget vil bli gjort i samarbeid med praksisfeltet på Agder. 

Fagstoff

Modell for å forklare emosjonsutvikling og emosjonsregulering
Faglig forankring

Flere har vist interesse for den faglige forankringen i Agderprosjektet. Her kan du laste ned et dokument med aktuelle referanser i prosjektet.

Forskningsresultater - intervju med forskerne

Lekbasert læring gir læringsgevinst

Opplegget Lekbasert læring som er utviklet for de eldste i barnehagen gir barna en stor læringsgevinst. Ny forskning viser at denne gevinsten fremdeles er der et år etter skolestart.

– Lekbasert læring løfter altså alle barn, uavhengig av foreldrebakgrunn og barnas ferdigheter før førskoleopplegget, forteller professor Ingunn Størksen. Illustrasjonsfoto: Mari Løvås/UiS

Publisert første gang: 20.08.2019

Barnehagelærere og forskere i Agderprosjektet har samarbeidet i flere år for  å finne ut hva som er viktig innhold i barnehagen for femåringer, og som kan gjøre dem bedre rustet til å begynne på skolen. I denne sammenheng har de utviklet og testet et opplegg kalt Lekbasert læring. Det skal stimulere barns ferdigheter i matematikk, språk, selvregulering og sosial kompetanse, og består av leker og aktiviteter som er utviklet for den norske barnehagen. 

Nå har forskerne bak Agderprosjektet lansert en studie som undersøker virkningen av Lekbasert læring.

– Opplegget som er laget for femåringene ga positive resultater i matematikk, språk og selvregulering, og læringsgevinsten var spesielt stor for matematikk, forteller Ingunn Størksen.

Hun er professor ved Læringsmiljøsenteret på Universitetet i Stavanger, og er en av to prosjektledere for Agderprosjektet.

Tok med seg læringsgevinsten inn i skolen

Læringsgevinsten som barna fikk gjennom Lekbasert læring tok de også med seg videre inn i første klasse.

– Gjennom studien så vi at læringsgevinsten var enda større et år etter skolestart, forteller den andre prosjektlederen, professor Mari Rege ved Handelshøgskolen på Universitetet i Stavanger.

Det var barna i barnehagene med lavest læringsbidrag i utgangspunktet som fikk mest ut av førskoleopplegget. Grad av læring i barnehagene ble satt ut fra barnas gjennomsnittskår før introduksjon av det nye opplegget, og det ble kontrollert for barnas familiebakgrunn.

Læringsgevinsten som ble målt i slutten av første klasse tilsvarer 5 måneder med læring og utvikling. Barn i barnehager som i utgangspunktet hadde mye læring, opplevde ingen effekt.

– Dette tyder også på at mange barnehager allerede jobber godt på disse områdene. Slik sett jevnet Lekbasert læring ut de største forskjellene mellom barnehagene. Opplegget ga alle femåringene gode læringsopplevelser uavhengig av hvilken barnehage de gikk i, mener Størksen.

Betydning både faglig og sosialt

Tidligere forskning har vist at barns utvikling innen språk, matematikk, selvregulering og sosial kompetanse i barnehagealder har stor betydning for faglig og sosial tilpasning på skolen.

– Barnehagebarn med gode ferdigheter på disse områdene vil klare seg bedre på skolen enn andre barn. Norsk forskning viser også at barns tidlige utvikling innen disse områdene varierer mye avhengig av hvilken barnehage de har gått i. Dette ville vi gjøre noe med, forteller Rege.

Lekbasert læring ble testet ut i en studie med 71 barnehager fra Agderfylkene. Barnehagene ble fordelt tilfeldig inn i to like store grupper, en intervensjonsgruppe og en sammenligningsgruppe.

God effekt på læring

Barnehagene i intervensjonsgruppen engasjerte femåringene aktiviteter fra Lekbasert læring gjennom hele barnehageåret. Barnehagelærerne i disse barnehagene fikk også videreutdanning. Barnehagene i sammenligningsgruppen fortsatte som før i dette barnehageåret.

– For å sammenligne barnas utvikling i de to gruppene, kartla vi ferdigheter innen språk, matematikk og selvregulering både i begynnelsen og i slutten av barnehageåret. Deretter ble barna kartlagt i slutten av første klasse, nesten et helt år etter at de deltok i førskoleopplegget, forklarer Rege.

I begynnelsen av barnehageåret, altså før opplegget ble tatt i bruk, var det ingen forskjell mellom barnehagene som var i intervensjonsgruppen og i sammenligningsgruppen.

– I slutten av barnehageåret så vi derimot forskjeller. Barna som hadde tatt i bruk aktivitetene fra Lekbasert læring har i gjennomsnitt betydelig høyere skårer i kartleggingen enn barna i sammenligningsgruppen. I slutten av første klasse, altså ett år etter at opplegget med Lekbasert læring var avsluttet, ser vi at forskjellen mellom barna i de to gruppene har blitt enda større. Forskjellen var spesielt stor i matematikk, sier Rege.

Løfter alle barn

– I motsetning til vår hypotese, var læringsgevinsten den samme for barn med høyt og lavt utdannede foreldre, forteller Størksen.

Hun forteller at det heller ikke var signifikante forskjeller mellom barn som skåret høyt og lavt før førskoleopplegget ble implementert.

– Lekbasert læring løfter altså alle barn, uavhengig av foreldrebakgrunn og barnas ferdigheter før førskoleopplegget, mener hun.

Gode relasjoner mellom barn og voksne

Størksen forteller at det som kjennetegner Lekbasert læring er at barna er aktive, engasjerte, at de opplever aktivitetene og leken som meningsfull, og er i samspill med andre. De gode relasjonene mellom barn og pedagoger er helt sentralt i arbeidet.

– Dersom disse kriteriene ikke er oppfylt, kan vi ikke lenger kalle det lekbasert læring. I Lekbasert læring må barnehageansatte legge til rette for barns medvirkning og barns initiativ og utforskning, sier hun, og fortsetter:

– Enkelte har vært redde for at det nye opplegget skulle bringe mer skole og mindre lek inn i barnehagen, men i virkeligheten ser vi at det motsatte har skjedd. Barnehagelærerne har fortalt at opplegget for femåringene var meningsfullt og kjekt å jobbe med for både barn og voksne. Mange forteller også at oppgavebøker og kopierte ark, som mange tenker på som skole, er lagt til side.

Som eksempel nevner Størksen skattejakt etter ting i rommet eller naturen som starter på bokstaven «P», eller «mitt skip er lastet med», hvor både barn og voksne kan leke seg med ord.

– Opplegget er bygget på lek, fellesskap, humor og glede og er godt forankret i både forskning og teori. Og ikke minst er det godt plassert i den virkelige hverdagen i norske barnehager, siden barnehagelærere selv har vært med i utviklingen.

Tekst: Ina Midttveit

Forskningsresultater

Publikasjonsliste for Agderprosjektet

Agderprosjektet har resultert i en rekke vitenskapelige artikler, kapitler, bøker, masteroppgaver og Phd-avhandlinger.

Tema for arbeidene er barns tidlige sosiale og faglige utvikling og hvordan barnehager kan virke inn på barns utvikling innen disse områdene. Særlig har matematikk vært et fremtredende tema i flere av publikasjonene. Last ned Agderprosjektets publikasjonsliste oppdatert juni 2020.

Medarbeidere i prosjektet

51833721
Avdeling for samfunnsøkonomi og finans
Professor
51832934
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Professor
51833747
Fakultetsadministrasjonen HH-UIS
Rådgiver
51832954
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Universitetslektor
51833771
Avdeling for samfunnsøkonomi og finans
Førsteamanuensis
51832947
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Universitetslektor
51832943
Kunnskapssenter for utdanning
Førsteamanuensis
Per Sigurd Hundeland
Institutt for matematiske fag
Universitetet i Agder
Førsteamanuensis i matematikkdidaktikk
Ingvald Erfjord
Institutt for matematiske fag
Universitetet i Agder
Førsteamanuensis i matematikkdidaktikk
Martin Carlsen
Institutt for matematiske fag
Universitetet i Agder
Førsteamanuensis i matematikkdidaktikk
Svanhild Breive
Institutt for matematiske fag
Universitetet i Agder
Stipendiat

Forskning ved Læringsmiljøsenteret

ROBUST

Trivsel og motivasjon i ungdomsskolen

CIESL

Klasseleiing - teori til praksis