Hopp til hovedinnhold

Aktiv feltsesong for Arkeologisk museum

Årets feltsesong kom i gang noe senere enn planlagt, men siden påske har mange av våre arkeologer jobbet med å grave fram spennende forhistorie fra Rogaland.

Publisert: Endret:

Utgraving på Kyllingstad i Gjesdal.

Museet har i sesongen 2020 hatt utgravinger på Vagle i Sandnes, Møgjedal i Time og Sandnes, for Ivar i  Klepp kommune, på Forsandmoen i Strand, Fuglestad i Bjerkreim og Kyllingstad, Kydland, Måganeset og Haraland i Gjesdal. Vi gjør også andre mindre utgravinger fleire steder i fylket.
 I august gikk arkeologene også i gang med prosjekter på Bollestad i Gjesdal og Stangeland i Klepp.

Arkeologi på nye veier

Flere av årets prosjekter er knyttet til arbeidet med nye E39 fra Ålgård til Lyngdal. Her jobber vi blant annet tett sammen med Nye veier og Rogaland fylkeskommune. Prosjektet utforsker mulighetene for at registrering og utgraving av automatisk fredete kulturminner langs E39 skal være en sømløs prosess og utføres mer effektivt enn ved andre veiprosjekter.
Til vanlig kan det gå flere år fra Rogaland fylkeskommune gjør registreringer, til veiprosjekter er detaljplanlagt og Arkeologisk museum gjør utgravinger der det er kulturminner som skal undersøkes. Nå gjør arkeologer fra Rogaland fylkeskommune og Arkeologisk museum registreringer sammen. Hvis det da dukker opp kulturminner som kan komme i konflikt med veien blir det søkt dispensasjon, og det blir gjort en arkeologisk undersøkelse kort tid etter registering.

Utmarksbruk på Høg-Jæren

Ved gården Kyllingstad langs E39 var det registrert spor etter jernutvinning og noen steinalderfunn.
Arkeologene har så langt funnet flint, men ikke så mange hele redskaper. De har også funnet rester av brent flint og hasselnøttskall, noe som kan bety at steinaldermennesket satt rundt et bål akkurat her.

- Det ser ut til at dette er et sted hvor steinaldermenneskene ikke har opphold seg lenge, men kanskje det har vært en liten boplass /rasteplass i forbindelse med jakt og fangst langs vassdraget Oppsalåna, sier prosjektleder Marie Ødegaard.

Men Kyllingstad skulle også by på mer, arkeologene var på sporet av et anlegg for jernfremstilling.

- Det er ikke ofte en undersøker jernframstillingsanlegg i Rogaland og vi var naturlig nok spente før vi startet opp undersøkelsen. I likhet med de fleste andre jernframstillingsplasser på Jæren, ligger også denne på Høg-Jæren hvor det var godt med brensel og myrmalm, sier prosjektleder Marie Ødegaard.

Vanligvis finnes jernframstilling i Rogaland ved gårdsanlegg, men akkurat her er det ikke kjente nærliggende gårder fra jernalderen. Prosjektet har et stort potensial for å kaste lys over både sosial og lokal organisering av jernframstilling samt ulike teknologiske og kronologiske aspekter knyttet til jernvinna i Rogaland. Det vil også kunne si noe om relasjonen mellom smiing og jernframstilling, sier Ødegaard.

På jakt i yngre steinalder

På Kydland i Gjesdal ble det i fjor funnet to svært sjeldne pilspisser av flint, såkalte Klokkebegerspisser. Pilspissene har tange og mothake er typiske for klokkebegerkulturen.

- I Danmark og på kontinentet er slike spisser ofte funnet i graver, men på Kydland fant vi verken spor etter graver eller bosetning. Derimot dukket det opp små flintfliser i jorda, så små at vi måtte bruke en veldig finmasket sikt for å få samlet inn alle funnene. De fleste funnene lå samlet innenfor noen få kvadratmeter, rett under torven, forteller prosjektleder Anja Mansrud.

Hun sier at området mest sannsynlig dreier det seg om er en jaktpost eller en liten rasteplass hvor det har sittet en eller flere personer for omkring 4000 år siden og laget noen pilspisser. Fra stedet har man godt utsyn og kunne speide etter vilt som trakk gjennom dalen nedenfor.

Utgravingen på Kydland er også en del av utbyggingen av nye E39.

Stort steinlag

Fra mai til juli hadde Arkeologisk museum en utgraving på Valge, på et høydedrag like sør for Ganddal i Sandnes kommune, mellom Stokkelandsvannet i nord og Figgjoelva i sør. 

Ifølge prosjektleder Oliver Djøseland Sørskog har tidligere registreringer og utgravinger, samt synlige kulturminner som gravhauger, indikert at dette har vært et viktig sted i forhistorisk tid.

- Det har nok vært mer eller mindre sammenhengende gårdsbosetningen her fra siste del av yngre steinalder og frem til i dag. Området ligger i skjæringen mellom Låg-Jæren og fjellene i øst, og sammen med nærheten til Figgjoelva har tilgangen til ulike natur- og ressursmiljøer vært god, sier Sørskog.

Stedet som ble undersøkt lå på kanten av høydedraget, rundt den historiske gårdsbosetningen på Vagle. Kjerneområdet for den forhistoriske gårdsbosetningen har nok befunnet seg sentralt på høydedraget.

Det ble funnet anlegg som hus, kokegroper og rydningsrøyser, men det var særlig en stor samling av stein helt i kanten av høydedraget som fanget arkeologenes oppmerksomhet.
Steinlaget bestod blant annet av et gammelt gardfar eller steingjerde som trolig markerte grensen mellom inn- og utmark på den forhistoriske gården. På et senere tidspunkt har det blitt deponert store mengder små og mellomstore stein opp mot og over dette gardfaret. Arkeologene kunne se at flere av steinene var påvirket av varme, og det kan være et koksteinslag fra ølbrygging.
Andre deler av steinlaget kan være rydningsstein som ble lagt i kanten av åkeren i forbindelse med dyrking. Det har altså foregått en rekke deponeringer av stein i utkanten av gården, trolig gjennom et langt tidsrom.

- I arbeidet videre vil vi forsøke å kartlegge og forstå de ulike hendelsene. Utgravningen på Vagle har bidratt med verdifull informasjon om bruken av utkantsområder for forhistorisk gårdsbosetning, sier Sørskog.

Smittevern

Ved oppstarten av årets sesong var samfunnet i mer eller mindre lockdown. Smittevern var selvfølgelig på agendaen også for arkeologene.

- Vi har hatt en grundig gjennomgang av smittevernhensyn knyttet til feltarbeid. Dette arbeidet vi med allerede rundt påsketider ved oppstart i felt. Vi har i samarbeid med de andre universitetsmuseene utarbeidet et smittevernreglement hvor vi i tillegg har en del særregler for AM, sier prosjektansvarlig Krister Scheie Eilertsen.

Og til tross for litt andre rammebetingelser har arbeidet stort sett gått som normalt.

- Det er noen utfordringer med logistikk, da vi for eksempel kan være færre i hver bil. Det blir også noen økte kostnader. Men alt i alt har det gått veldig bra, sier Scheie Eilertsen.