Hopp til hovedinnhold

Hva er miljøhistorie?

Endring skjer ikke av seg selv: Gjør vi mennesker samme feil om og om igjen? Søk en bachelor i historie for å utforske forholdet mellom mennesker og miljø, og hvordan vi kan lære av fortiden.

Publisert: Endret:

Illustrasjon historie bachelor

Hva er miljøhistorie?

Miljøhistorie undersøker de kulturelle og historiske sidene ved miljøendringer.

Illustrasjon miljøhistorie

Velger du å studere historie bachelor ved UiS vil du bli undervist og veiledet av forskere innenfor for eksempel miljøhistorie eller historiedidaktikk/historiebruk.

The Greenhouse er et miljøhumanistisk forskningsinitiativ ved Universetet i Stavanger. Det støtter en voksende skare av akademikere som bruker historie, litteratur, media, religion, filosofi og kunst for å forstå hvordan mennesker forholder seg til natur og miljø. Som en intellektuell møteplass ønsker vi å bygge forbindelser mellom akademikere, museer, interessegrupper og publikum som interesserer seg for miljøspørsmål.

Les mer om The Greenhouse.

Historie bachelor

Vi trenger historie for å forstå oss selv, vår egen tid og hva vi kan forvente av fremtiden.

Sverd i fjell, Hafrsfjord

bachelorstudiet i historie vil du møte mange ulike historier fra antikken til våre dager, både kronologisk og ved å gå i dybden på enkelttemaer. Målet er ikke at du skal pugge historie, men lære å reflektere kritisk over historie og hvordan den brukes, samt undersøke og selv produsere og bruke historie.

Du vil bli undervist og veiledet av lærere som også er forskere innenfor ulike områder, for eksempel miljøhistorie eller historiedidaktikk/historiebruk, som er to satsingsområder ved UiS.

Simone studerer historie

Og liker alt fra antikken til nytid.

Simone Skree, historiestudent

Navn, alder, hjemsted

Simone, 20 år, fra Froland/Sørlandet.

Hvorfor valgte du å studere ved UiS?

Jeg valgte å studere ved UiS da dette var et universitet som det var lett å reise til, hadde gode ordninger når det kom til boplass og gode bussforbindelser generelt i Stavanger. Jeg hadde ikke mye kjennskap til Stavanger som by og var lysten på å utforske. Jeg er den første til å studere i min familie, så hadde jeg ikke så mange formeninger om de ulike universitetene i landet. Det gjorde det lett for meg å velge Stavanger ut fra lokasjon, transport og studieprogram.

Hvilke emner liker du best på historie bachelor?

Jeg elsker at vi har et fantastisk bibliotek som har mange gode og gamle bøker om fortiden som er til ekstremt god hjelp når det kommer til eksamen og faget generelt. Men det emnet jeg liker best er nok det jeg hadde i første semester, Europeisk historie fra antikken til nytid (HIS 145). På dette emnet gikk vi gjennom hele den europeiske historien, helt fra antikken og frem til i dag. Jeg lærte masse og vi gikk i dybden på hendelser som jeg trodde ikke var så store, men som viste seg å betydning for historien slik vi kjenner den i dag.

Hvordan inngår miljøhistorie i studiet?

Vi lærer om mange faktorer fra fortiden som vi lett kan knytte til klimakrisen. Vi har sett på hvordan handlingene vi har gjort opp igjennom årene har ført til den krisen vi er i nå.

Hva er drømmejobben din?

Drømmejobben er egentlig ganske åpen. Målet er å bli lærer, men på bacheloren har jeg møtt på mange ulike arbeidsplasser som også kan være ganske kule og aktuelle for meg. Men foreløpig jobber jeg meg mot en selvbygget lærerutdanning.

Kongsgård-salongen

På universitetsbiblioteket vårt kan du studere i Kongsgårdsalongen, som består av en stor samling bøker donert til UiS av Stavanger katedralskole.

Kongsgårdstuen i Univeristetsbiblioteket

I den lune salongen til Universitetsbiblioteket kan du jobbe med oppgaver, spille brettspill, studere individuelt eller i gruppe. Rommet er møblert med myke stoler, puffer, marmorbord, sofabenker, arbeidsbord, digital peis og massasjestol. Biblioteket på campus Ullandhaug er døgnåpent, det betyr at du kan studere når du vil, enten det er klokken 23 på kvelden eller klokken 0600 på morgenkvisten.

Konggårdssamlingen består av skolebøker brukt fra Katedralskolens oppstart i 1826. Skolebøkene som ble brukt på 1800-tallet var stort sett om historie, religion (kristendom), språk (dansk/»norsk»/gammelnorsk), klassisk litteratur (fra romerske og greske forfattere/politikere) og litt realfag (matematikk). Utover på 1880- og 90-tallet kommer det mer realfag inn i samlingen, flere norsk-danske lesebøker og det dukker opp noen spredte titler om pedagogikk og psykologi, og ikke minst geografibøker. Ellers finnes det noen ordbøker, og rundt 1890-1900 begynte skolen å kjøpe inn større oppslagsverk.

Bibliotekets største avdeling er på Ullandhaug. Det er også et nyoppusset spesialbibliotek for musikk og dans i Bjergsted, spesialbibliotek på Arkeologisk museum og et medisinsk bibliotek på Stavanger universitetssjukehus.

Gjør vi mennesker samme feil om og om igjen?

Du er kanskje også interessert i: