Hopp til hovedinnhold

Alle barn fortjener en god start på livet

– Når vi vet hvor mye hjerneutvikling som skjer hos barn i de første leveårene, har vi ikke råd til å «gamble» når det kommer til kvaliteten på barnehagene, sier Cecilie Evertsen-Stanghelle som skal undersøke vurderingsverktøy som kan fremme kvalitet i barnehagen.

Publisert: Endret:

– En god barnehage er et sted der de voksne møter barna med omsorg, innlevelse og trygghet, sier stipendiaten. Foto: iStock photo.

I dag går over 90 prosent av alle barn i Norge i barnehage (SSB, 2019). Likevel finnes det lite informasjon om systematisk kartlegging av kvaliteten i de norske barnehagene. Det skal stipendiat Cecilie Evertsen-Stanghelle ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger gjøre noe med.

Som en del av sitt doktorgradsprosjekt skal hun gå i gang med å undersøke hvordan en kan jobbe med å kartlegge kvaliteten i barnehagene, og gi ansatte mulighet for fagligutvikling – noe som i liten grad er gjort før.

– Vi har ikke råd til å stole på at man har flaks med barnehagen man ender opp med. Det er derfor viktig med systematisk kartlegging av barnehagene – og dette er et steg i riktig retning. Vi håper det vi utvinner av kunnskap i prosjektet skal komme barna og de voksne til gode, sier hun. 

Kan kvalitet måles?

God kvalitet i barnehagen vil bidra til å fremme barns trivsel, læring og god psykisk helse, som på sikt vil virke forebyggende i et folkehelseperspektiv, og kan være med å utjevne sosiale forskjeller.

– De siste årene har forskning om sped- og småbarn gitt oss en forståelse for hvordan de tidlige erfaringene i hjemmet og i barnehagen påvirker hjernens utvikling og videre deres psykiske og fysiske helse. Barn er lett påvirkelige de første leveårene, og barnehagekvalitet ser ut til å ha stor påvirkning på barns trivsel og utvikling, sier hun.

Likevel, hva kvalitet er, og om det er mulig å måle dette, har vært temaet for en pågående debatt i barnehagesektoren de siste årene. Det har også blitt stilt spørsmål om bruken av internasjonale verktøy i norske barnehager. Ifølge Evertsen-Stanghelle skal noen av disse kartleggingsverktøyene evalueres i dette prosjektet, og målet er å undersøke om de kan kopieres rett inn i norsk kontekst, eller om det er behov for å utvikle egne verktøy.

– Det er viktig at vi får en forståelse av om verktøyene er forenlige med vår forståelse av hva en god barnehage er, sier hun.

Cecilie Evertsen-Stanghelle. Foto: Jeanette Larsen.

Tegner et bilde av kvalitetsforskjellene

I prosjektet vil flere barnehager i Sandnes kommune og Stavanger kommune delta. Det som skal undersøkes er hvordan barnehageansatte, barnehagemyndighetene, ressurssenter og PPT i kommunene Stavanger og Sandnes opplever bruken av måle- og utviklingsverktøyene SSTEW og CLASS.

 – Vi ønsker å undersøke om brukergruppene opplever at disse kartleggings- og utviklingsverktøyene er en god måte å jobbe på for å fremme kvalitet i barnehagen, og om disse verktøyene oppleves som nyttige, sier Evertsen-Stanghelle.

Hun legger til at grunnen til at verktøyene skal testes ut på kommunalt nivå er for å sikre at hele kommunen jobber systematisk for å forhøye kvaliteten i barnehagene. OECD-rapporten fra 2018 viser at barnehageeiere bør ha et system for å samle data på prosesskvalitet og bruke disse dataene til å utvikle kvalitet. Per i dag finnes det få redskap for å vurdere samspillskvalitet i barnehagene.

– Foreldreundersøkelsen, medarbeiderundersøkelsen og selvevalueringer slik det er i dag er i seg selv ikke gode nok redskaper for å måle kvalitet, sier Evertsen-Stanghelle.

Ikke norsk tradisjon å måle kvalitet

Selv om det er ganske vanlig i internasjonal sammenheng, har det ikke vært en tradisjon for å systematisk måle kvalitet i utdanningssystemet i Norge.

– Vi har hatt en tradisjon for å kartlegge barna, men ikke de voksne som skaper utviklingsmulighetene for barna. Det har jeg lyst til å endre på, sier Evertsen-Stanghelle.

Kartleggingsverktøyene som skal benyttes i prosjektet, bygger på forskningsbasert kunnskap om hva som utgjør god prosesskvalitet i barnehagen, og kan potensielt sett kunne måle kvaliteten på samspillet mellom voksne og barn i barnehagene. Prosesskvalitet anses som selve kjernen i kvalitetsbegrepet, og hovednæring for hjerneutvikling.

Hva er en god barnehage?

Ifølge stipendiaten er det mye godt arbeid som gjøres av de ansatte i barnehagene i Norge i dag. En god barnehage, mener hun, er et sted der de voksne møter barna med omsorg, innlevelse og trygghet. Et sted der barnehagelærerne – og de andre ansatte – videre er i stand til å skape miljøer som stimulerer til kritisk tenkning og fremmer kognitiv og emosjonell utvikling hos barna.

– Jeg mener at en god barnehage er en barnehage tydelig preget av gjensidig glede over å få være sammen, samt et sted krydret med litt hverdagsmagi, sier hun.

Stipendiaten håper på sikt at prosjektet kan gjøre at alle barnehagebarn får et mer likeverdig tilbud, at de ansatte i barnehagene motiveres og at barnehageledere- og eiere får oversikt over samspillskvalitet i egen organisasjon og kommune – og kan gi tilpasset støtte ved behov.


Tekst: Maria Gilje Strand
Foto: iStock photo

51832828
Læringsmiljøsenteret, avd. Stavanger
Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora

Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning
Stipendiat

Les mer om forskning fra Læringsmiljøsenteret

Engasjerte elever lærer mer og er mer fornøyde med livet sitt

Motiverte elever lærer mer, men noen kjeder seg sånn på skolen at de risikerer å droppe ut. Hva er egentlig engasjerende...

Hvordan vet du om barnet ditt går i en god barnehage?

Over 90 prosent av norske barn går i barnehage, men hvordan vet man at barnehagen er god? UiS-forskere svarer på hva som...

Elever ønsker at lærere skal forstå læringsmiljøet med deres øyne

Elever i videregående synes det er fint å bli tatt på alvor og mener kartleggingsverktøyet Spekter kan hjelpe til et bed...

Millionar til forsking på barn og unge si utvikling og læring

Forskarar ved Fakultet for utdanningsvitskap og humaniora fekk god utteljing på Forskingsrådet si utlysing av prosjekt d...

Gode erfaringer med å fjerne karakterer i orden og atferd

Skoler som har vært med i forsøket med å fjerne karakterer i orden og atferd opplever at relasjonene mellom lærere og el...

Mindfulness kan dempe stress på skolen

Kunnskap og øvelser i mindfulness kan gjøre at skoleelever takler stress bedre, viser en studie.

– Viktig at fagpersoner setter seg inn i diagnosen

Hvordan arbeider skolen med barn som har Smith-Magenis’ syndrom? Og hva kan gjøres for at de skal ha en best mulig skole...

Slik kan lærere bli gode ledere for klassen

Lærerens lederskap er den viktigste faktoren for hvordan klassemiljøet blir.

Kan personlige bøker være bra for barns lesing?

Selv om personlige bøker er stort i mange land, er konseptet nytt her til lands. Men kan det bidra til å støtte barns le...

Elever blir mer engasjerte av lærere som bryr seg

Gløden for skolen synker med alderen om ikke læreren gir følelsesmessig støtte til den enkelte elev, viser en ny studie ...

Læreren er viktig for hvilke mål elevene setter seg på skolen

Hvordan læreren ser på læring er viktig for elevenes målorientering på skolen. Det viser forskning gjort ved Læringsmilj...

Lærers klasseledelse er avgjørende for å forebygge skolefravær

Lærerens klasseledelse kan ha en indirekte betydning for å forebygge mobbing og sosial ekskludering blant jevnaldrende. ...

Har elevane utbytte av lærarane si vidareutvikling i klasseleiing?

Det er eit godt spørsmål. I tillegg til å kunne svare «ja», vil vi gjerne også seie noko om kva faktorar som er avgjeran...

Lærarstøtta elevstyrt læring - autonomistøtte i klasserommet

Autonomi er eit av områda som er avgjerande for å forstå elevane sin motivasjon og engasjement i læringsaktivitetar. Aut...

Slik kan forskere forske på skolen

Forskere som undersøker hva som skjer på en skole eller i et klasserom bruker ofte intervju for å få svar på spørsmålene...

Verdsetting av elevane si livsverd

Resultata frå CIESL-studien tyder på at lærarar generelt er dyktige til å skape positivt læringsklima og er sensitive fo...

En stresset (kunnskaps)nasjon

Gagner det alle elever at vi har en prestasjons- og konkurranseorientert skole? Hvordan går det for de elevene som opple...

Klasseledelse og den viktige relasjonen mellom lærer og elev

Læreres relasjonsbygging til elevene er et sentralt tema innen klasseledelse. Det blir belyst gjennom lærernes egen stem...

Selvbestemmelse og struktur i klasserommet

Selvbestemmelse synes å være nedfelt i mennesker fra naturens side. Vi kan gjøre de mest slitsomme ting så lenge vi velg...

Korleis lese forskingslitteratur – ein guide for deg som ikkje er forskar

Å lese og forstå forskingslitteratur er ei ferdigheit som må lærast. Her får du ei innføring i korleis du kan lese forsk...

Klasserommet minutt for minutt

Læraren kan orkestrere det som skjer sosialt i klasserommet. Kva rolle dette spelar i undervisning og korleis ein kan op...

Observasjonsmanualen CLASS

CLASS er en forkortelse for Classroom assessment scoring system, og er en observasjonsmanual utviklet av Robert C. Piant...

Lærar-elev-dialogen og elevane si læring

CIESL-prosjektet ser mellom anna på korleis læraren støttar elevane sine læringsprosessar og legg til rette for utvidand...

Dukken Henry sørger for at barnehagebarn kan redde liv

Også små barn kan lære å gi førstehjelp.

Derfor bør helsesykepleier holde til nær skolen

Den fysiske avstanden er avgjørende for hvor godt skolen og helsesykepleieren samarbeider.

Podkast: Læringsmiljø i skole og barnehage

Læringsmiljøsenteret har lansert sin nye podkast! Første episode handler om konsekvenser av mobbing.

Hvordan følge opp elever som har blitt utsatt for mobbing?

Stipendiat Mari M. Lunder undersøker hvordan skolene følger opp elever som har blitt utsatt for mobbing. - Det finnes ma...