Prosjektet skal undersøke veter eller varselsbål som ble tent ved angrep på landet i vikingtiden og middelalder. Gjennom studiene av veter vil vi få ny kunnskap om hva som skjer når et samfunn står overfor tilbakevendende trusler, og hvordan krig og fryktdrevne reaksjoner påvirker og institusjonaliserer grupper og samfunn.
Viking beacons - Militarism in northern Europe
Marie Ødegaard marie.odegaard@uis.no
7
2021 - 2025
Prosjektnummer 324454
Om prosjektet
Prosjektet varer fra desember 2021 til desember 2025. Prosjektet er internasjonalt orientert og inkluderer forskere fra Norge, Sverige og England.
Foto: Digitalt Fortalt. (CC BY-NC-ND 4.0)
Vikinger forbindes ofte med angrep, aggresjon og spredning av frykt i Europa. Hittil har det vært liten oppmerksomhet på de materielle restene av vikingenes egen frykt og beredskap, uttrykt gjennom et omfattende varslingssystem; veter på høye posisjoner i landskapet. Disse ble tent ved fare for angrep og krig, og spilte en avgjørende rolle for å varsle befolkningen og mobilisere militære reaksjoner.
Hypotesen er at vikingenes vetesystemer var en viktig drivkraft bak en stadig konsentrasjon av makt til regjerende eliter i perioden mellom 500–1600 e.Kr. Skriftlige, arkeologiske og toponymiske kilder bekrefter betydningen av varselsbål og utkikksposter i lokale og regionale nettverk som eksisterte i vikingtiden og middelalderen. Likevel er ikke vetesystemet systematisk undersøkt.
Prosjektet vil kartlegge vetene og tilhørende anlegg, og datere dem ved hjelp av naturvitenskaplige metoder. Kartlegging og datering skal belyse hyppigheten og det geografiske omfanget av konflikter i vikingtiden, og graden av militarisme i samfunnet. Resultatene danner grunnlag for en diskusjon om i hvilken grad krig og frykt økte samfunnets beredskap og fungerte som en kulturell driver for samfunnsendringer i forhistorien. Gjennom å fokusere på hvordan følelser påvirket innenlands forsvarssystemer kan det stereotype bildet av vikingtidens krigersamfunn og utadrettede aggresjon nyanseres.
Prosjektet knytter historie og arkeologi sammen med samfunnsvitenskap, modellering av forhistorisk klima og miljø, nevrovitenskap og filosofi.
Frykt i forhistorien
Vikinger forbindes ofte med angrep, aggresjon og spredning av frykt ute i Europa, men hva med herjinger og krig som foregikk her hjemme?
Sagaene har mange eksempler på vikinger som flykter fra slag, men frykt for fienden er aldri diskutert eller dvelt ved i forskningen. Og hva gjorde frykt – for deg selv, for familien og slektningene dine – med vikingenes handlinger?
Nettopp hva fryktdrevne reaksjoner gjør for oss og et samfunn som står overfor tilbakevendende trusler og fare for krig, et av de sentrale spørsmålene i forskningsprosjektet «Viking beacons – Militarism in northern Europe».
Overlevelsesinstinktet er en av de mest grunnleggende genetiske anlegg. Når vi opplever frykt, vil vi handle for å overleve. Frykt kan elimineres med forberedelser, noe som nettopp gjør at sivilforsvar og militær tankegang blir viktige pådrivere for organisering og koordinering av mennesker fra lokalt til regionalt nivå.
Dersom en ser det omfattende varslingssystemet; vetene på høye posisjoner i landskapet, som materielle rester av vikingenes egen frykt og beredskap, kan studier av dem belyse hvordan de ble brukt for å varsle befolkningen og for å få folk til å mobilisere. Slik kan vi studere hvordan frykt og følelser påvirket beslutningsprosesser i vikingtiden.
Dette er spesielt viktig i dag, ettersom europeiske samfunn igjen står overfor økende trusler. Vi frykter f.eks. krigen i Ukraina, terrorisme, den pågående klimakrisen og Covid19-pandemien. I en tid med konstant forbruk av massemedier, kan det vestlige samfunnet sies å være i en konstant tilstand av frykt. Noen hevder til og med at vi er midt i en «fryktkultur» og i økende grad kontrollert av den, noe som har konsekvenser for de handlinger som vi tar. Dette kan påvirke nettverk og samarbeid som eksisterer i et samfunn – dets sosiale kapital – som har betydning for samfunnenes motstandskraft og dets evne til å gjenopprette balanse etter negative hendelser.
Men frykt kan også brukes aktivt som et verktøy for å manipulere andre, og hvordan de i maktposisjoner, fortid og nåtid, effektivt har brukt frykt for sin styrende ideologi og for å kontrollere visse aspekter av samfunnet, er høyst relevant. En forståelse av fryktens mekanismer er dermed av avgjørende betydning for å forstå samfunn.
Gjennom å studere veter og frykt kan vi dermed nærme oss en ny kulturhistorie om krigføring som nyanserer eldre ideer om vikingtidens krigersamfunn og utadrettede aggresjon.
Forskergruppen
Forskergruppen består av syv medlemmer
Prosjektgruppen ved Arkeologisk museum består av prosjektleder og en PhD. I tillegg er fem eksterne forskere med i prosjektrådet.
- Dr. Marie Ødegaard er prosjektleder
- Markus Nilsen er ansatt som PhD-stipendiat
Prosjektrådets sammensetning:
Tre nasjonale samarbeidspartnere:
Prof. Jostein Bakke leder iEarth SFU, faggruppen for kvartærgeologi og paleoklima og EARTHLAB, University of Bergen. Han er ekspert på paleoklima, kvartærgeologi, innsjøsedimenter, georadar, LIDAR. Han vil utføre innsjøsedimentanalysene for å datere veter og krigføring.
Prof. Jon Vidar Sigurdsson, Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo, er historiker og ekspert på politisk kultur og vikingtidens statsformasjonsprosesser i de nordiske landene.
Prof. Frode Iversen, Kulturhistorisk museum, er arkeolog og ekspert på fremvoksende kongedømmer, statsformasjonsprosesser og klimaendringers effekt på forhistoriske samfunn.
To internasjonale samarbeidspartnere:
Dr. Stuart Brookes, Institute for Archaeology, University College London, England, er arkeolog og ekspert på anglosaksisk sivilforsvar, og forholdet mellom militarisme, sivilforsvar og statsdannelse.
Dr. Charlotte Hedenstierna-Jonson, Institutt for Arkeologi och antic historia, Uppsala Universitet, Sverige, er arkeolog og ekspert på krigføring, identitet, mobilitet og material kultur i vikingtidens samfunn.
