18 000 år gamle kunstverk av mammutelfenben

Kvinnefigurer av mammutelfenben fra Ukraina representerer en unik kunstnerisk og teknologisk stil, inspirert av støttannens struktur og vekstmønster.

Et internasjonalt forskerteam har fastslått opprinnelsen til ornamentikken på 18 000 år gamle kvinnefigurer av mammutelfenben. Studien viser hvordan elfenbenets vekstmønster formet den kunstneriske kreativiteten til istidens håndverkere.

Read this story in English.

En studie publisert i Heritage Science, et tidsskrift tilknyttet det anerkjente tidsskriftet Nature, analyserte atten såkalte Venus-figurer av mammutelfenben. Disse ble gravd ut for over 100 år siden ved boplassen Mizyn i Nord-Ukraina.

Funnet i Ukraina for hundre år siden

Figurene ble undersøkt mikroskopisk, og seks av dem ble digitalisert i 3D og studert som 3D-modeller. Dette arbeidet ble utført som en del av initiativet for digitalisering og formidling av ukrainsk kulturarv Ukrainian Heritage Digitisation and Dissemination Initiative, ledet av den ukrainske organisasjonen «Archaїс» i samarbeid med «CyArk», og støttet av US Ambassadors Fund for Cultural Preservation. Ettersom historiske gjenstander i Ukraina har blitt mål for russiske militære angrep, ble det gitt begrenset tilgang til å studere disse unike gjenstandene. Dette muliggjorde en grundig digital registrering for første gang.

– Prosjekter som dette utdyper vår forståelse av fortiden, men skaper også nye muligheter for fremtidig forskning, ved å videreutvikle avanserte metoder for dokumentasjon og digitalisering. I en tid der krig truer Ukrainas kulturarv, er dette arbeidet viktigere enn noen gang. Å skape digitale registreringer av høy kvalitet er avgjørende for å bevare gjenstandene og støtte fremtidig forskning. Derfor er tett samarbeid mellom forskere og museer så viktig i dag. Vi er svært takknemlige overfor Ukrainas nasjonalmuseum for historie for muligheten til å studere de unike Mizyn-gjenstandene og for støtten til forskningsinitiativer, understreker Oleksandr Naumenko.

Ny innsikt i inspirasjonskildene bak kunstfigurene

Teamet, som ble koordinert av Simon Radchenko, besto av seks forskere ved Ukrainas nasjonalmuseum for historie, Universitetet i Stavanger, Universitetet i York og Arkeologisk museum i Mainz i Tyskland. Forskningen ble utført som en del av et prosjekt finansiert av Marie Skłodowska-Curie Actions.

Forskerne klarte å kartlegge hele produksjonsprosessen for de 18 000 år gamle figurene, noe som ga ny innsikt i logikken og inspirasjonskildene bak den intrikate ornamentikken.

– Forskningen vår bidrar til å avdekke den komplekse historien bak kunstutviklingen i Europa – fra de aller minste strøkene på elfenbensflaten til de ofte oversette særtrekkene ved større regionale trender, forklarer Simon Radchenko.

Elfenbensgjenstandene var trolig viktige for menneskene som skapte dem

I tillegg til seks Venus-figurer fra Mizyn ble hundrevis av andre gjenstander digitalisert, noe som markerte starten på en omfattende innsats for å bevare kulturarven i Ukraina. På grunn av sin unike verdi er imidlertid disse figurene de første som studeres med en slik presisjon, noe som gir ny innsikt i hvordan figurene ble til.

– Ved å kombinere moderne digitale teknikker med mikroskopiske analyser og arkeologisk kontekst har vi ikke bare fått bedre forståelse av hvordan disse figurene ble laget, men også ny innsikt i hvilken rolle de spilte i livet til istidsmenneskene.  Funnene våre tyder på at ornamentikken var mer enn bare dekorativ. Den spilte sannsynligvis en viktig rolle i det sosiale livet til menneskene som skapte disse gjenstandene, påpeker arkeolog Oleksandr Naumenko fra Ukrainas nasjonalmuseum.

Ny kreativitet blomstret for 18 000 år siden

Studien viser at vekstlinjer som oppstår i mammutens støttenner når elfenbenet dannes – kjent som Schreger-linjer og Owen-linjer – ble observert og gjengitt på overflaten av elfenbensgjenstander fra ukrainsk istid. Selv om dette ble antatt allerede på 1960-tallet, har digitale verktøy tilført ny dokumentasjon og et nytt detaljnivå.

De digitale bildene viser at ornamentikken ikke bare gjentar de naturlige linjene, men også strukturerer figurenes komposisjon etter det samme mønsteret. Samlet sett fremstår dermed figurene fra Mizyn som produkter av en annen kreativ kompleksitet enn de man tidligere har kjent til fra denne regionen.

Ble laget etter den kaldeste perioden i Europa i nyere tid

For å forstå fenomenet bedre sammenlignet forskerne figurinene fra Mizyn med andre kjente kvinnefigurer laget i Europa for mellom 44 000 og 12 000 år siden.  Dette synliggjorde at Venus-figurene» fra Ukraina har en særskilt plasseringen både geografisk og tidsmessig. De markerer starten på en ny blomstringstid for fremstilling av kvinnefigurer i tiden etter det siste istidsmaksimum, den kaldeste perioden i Europa i nyere tid. Omkring dette tidspunktet dukker det opp nye figurer i det som i dag er Ukraina. Fenomenet spredte seg deretter utover i regionen. Kort tid etterpå oppsto lignende figurer med abstraherte fremstillinger av kvinnekroppen Vest-Europa. I denne regionen benyttes imidlertid ikke Schreger- og Owen-linjene i ornamentikken: Dette trekket er unikt for figurene fra Mizyn.

– Radiokarbondateringer fra østeuropeisk paleolitikum er utfordrende å arbeide med. Dateringene har store standardavvik, eller er tatt fra prøver der den arkeologiske konteksten ikke er godt dokumentert. Dette skaper store usikkerhetsintervaller, i størrelsesorden tusenvis av år. Her kan det skjule seg fascinerende historier som først vil komme for dagen når dateringspresisjonen forbedres, sier arkeologen Dmytrio Kiosak.