Elegant og uttrykksfull sverdslire fra Austrått

Skrevet av: Siv Kristoffersen, professor emerita ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger

For enda et nytt gullfunn er tilfeldig kommet for dagen. Denne gangen fra Austrått i Sandnes. Og dette er en svært sjelden gjenstand som er både vakker og interessant. Og – ikke minst – den gir oss ny kunnskap om gullalderen i norsk arkeologi – folkevandringstiden. Samtidig som den åpner for nye spørsmål i et aktuelt forskningsfelt. De som så den flotte utstillingen Fabelaktige dyr vet hva vi snakker om. Her kunne man oppleve folkevandringstidens helt spesielle formspråk – dyreornamentikken. Det er en ornamentikk bygget opp av bittesmå, stiliserte dyr- og menneskefigurer, helst fremstilt i flatedekkende, forgylt relieff på smykker og sverdutstyr. En fremmed uttrykksmåte for oss som er farget av klassisk formforståelse, men svært elegant og uttrykksfull.

Den nye gjenstanden er et rektangulært beslag, 6 cm bredt og et par cm høyt samt et par millimeter tykt. Det har bøyde og sammenklemte endepartier som måler 1 cm. Det er av gull og er forholdsvis tungt, med en vekt på 33 g. Beslaget er svært slitt, men vi kan se at det har vært flott, og det har hatt filigransornamentikk. Ser en godt etter kan vi nemlig ane rester av tredoble, perlede gulltråder lagt over linjene i dekoren – en litt bredere tråd mellom to smale. I sin bevarte form har det understreket linjene i dekoren og gitt den et skimrende uttrykk. Filigransornamentikken føyer gjenstanden inn blant de fineste arbeidene fra perioden, laget av dyktige gullsmeder.

Flaten er dekket av dyreornamentikk bygget opp symmetrisk med et hovedmotiv i beslagets midtfelt bestående av to dyrefigurer i profil som vender mot hverandre – den ene med hode langs øvre kant, og den andre motsatt vei med hodet mot nedre kant. Et ekstra bånd ser ut til å være slynget inn i figuren. Når en skal prøve å se disse merkelige dyrene, er det alltid lurt å lete etter øyet. Så ser man raskt en nese og en hodeprofil, som her ser ut til å være forlenget og slynget inn i det nevnte båndet. Det er mulig at dette skal tolkes som et menneskehode med en dyrekropp – et blandingsmotiv som ofte forekommer i denne ornamentikken. Fra hodet kan en følge en smal, båndformet kropp som går langskanten på beslaget mot et pæreformede ledd eller lår og et forben. Fra låret går kroppen videre mot et ledd/lår av samme utforming i et bakben. Figurer med slike båndformede kropper tilhører ornamentikkens sene fase og dateres gjerne til første halvdel av 500-tallet.

Dyrefigurene i hovedfeltet ender mot beslagets bøyde parti. På de hver av de innbøyde flatene på baksiden kan vi skimte lår med forben, kropp og lår med bakben. Muligens har hodet ligget i selve bøyen, men dette er vanskelig å se Mens dyrene på forsiden ligger horisontalt i beslaget, er sitter disse vertikalt, på høykant.

Et beslag er noe som er festet på en annen gjenstand – i vårt tilfelle er dette sannsynligvis et sverd. Beslaget kan gjennom sin ornamentikk samt utførelse i gull med filigran sees i sammenheng med de såkalte gullmunnblikkene. Dette er en forholdsvis sjelden gjenstandsgruppe som finnes i Skandinavia i deponerte gullfunn, ofte sammen med spiralringer og brakteater av gull. De ser ut som sverd- eller dolkslirebeslag, men aldri er funnet festet på slike. De fleste er kortere og høyere enn vårt beslag. De er alle rundtløpende med for- og bakside i ett stykke, og de er doble med en glatt bakplate. Vårt beslag kan selvsagt ha hatt en avbrutt bakside og en avbrutt bakside som i dag er borte.

Enkelte gullmunnblikk er imidlertid smalere og av en dimensjon nærmere vårt beslag. Disse har også en ornamentikk som minner om vår. Nærmeste parallell er faktisk et beslag som ble funnet i 2020 på Jylland i Danmark, i den såkalte Vindelevskatten (Ravn 2026, figur 5a–b).

Dimensjoner og ornamentikk er heller ikke så langt fra beslaget fra Bergsaker i Lyngdal i Agder (C25813) – et funnsted ikke så langt fra vårt funn.

Dimensjonene stemmer imidlertid også godt med slirebeslag funnet på praktsverd fra folkevandringstid, som kan være svært flotte. Snartemosverdet er et godt eksempel (C26001, Hougen 1935).

Det kan derfor ikke utelukkes at beslaget har vært festet til en sverdslire som det er, med en løs bakside og uten glatt bakplate. I så fall må dette ha vært et praktsverd på høyde med Snartemosverdet. Likevel gir beslaget en klar referanse til gullmunnblikkene, og det vil kunne gi et nytt perspektiv på og mer kunnskap om denne mystiske gjenstandsgruppen.

Les mer om området der gullfunnet ble gjort: Maktens ritualer ved Hove i Sandnes.