Maktens ritualer ved Hove i Sandnes

Skrevet av: Førsteamanuensis og arkeolog Håkon Reiersen ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger

For rundt tretti år siden skrev Bjørn Myhre artikkelen «Hove – ein sentralstad i Rogaland». Her pekte han på at det var gjort svært mange spektakulære funn fra perioden 200–550 e.Kr. i sentrale deler av Sandnes, og da særlig i bydelene Ganddal og Austrått. Et gravfunn med en sjelden armring av gull med ormehoder i endene, vitnet om at Hove fra 200-tallet var den sentrale gården dette maktsentret var bygd rundt.

Les også: Elegant og uttrykksfull sverdslire fra Austrått

Omfattende utgravninger på Hove ledet av Even Bjørdal i 2011–12 bekreftet i stor grad denne antakelsen. I yngre romertid og folkevandringstid lå det her et stort gårdskompleks med mange bygninger. Sentralt lå to svære langhus på 47 og over 60 meters lengde. Mellom disse var det et nedgravd gårdstun, og ut fra dette gikk det en bred vei. I og rundt husene ble det funnet spesielle gjenstander som bekrefter at de som holdt til her tilhørte samfunnets elite.

Myhre la særlig vekt på den religiøse betydningen av dette maktsenteret. Spredt rundt Hove ligger nemlig den største samlingen av sakrale stedsnavn i Rogaland. Gårdsnavnet «Hove» selv betyr trolig et gudehov, en førkristen kultbygning. Nabogården «Lunde» mot sør kan speile en hellig lund brukt til religiøse samlinger. Slike sammenkomster inkluderte gjerne ulike former for leker. Gårdsnavnene «Skeiane» og «Skei» i nordvest kan vise til skeið, sletter der en hadde kappløp med hest. Bruksnavnet «Leigvoll» mot sørøst kan også vise til et sted for leker, mens bruksnavnet «Helgaland» lenger sør betyr et hellig eller vernet område.

Selv om gårdsnavnet Austrått ikke er et sakralt stedsnavn, kan også dette vise til en organisering av landskapet med utgangspunkt i sentralgården på Hove. «Austrått» betyr «østlig retning», det vil si gården eller området mot øst. Området ligger like nordøst for Hove, og på grensen mellom Låg-Jæren og det mer perifere Høg-Jæren i øst. Det er gode grunner til å anta at dette grenseområdet mot øst har vært et viktig rituelt sted for lederne på Hove.

Det nye gullfunnet ble funnet i en bergsprekk på høyden Riaren på Austrått. Her er det trolig lagt ned av religiøse grunner, som et offer til gudene en gang på 500-tallet. Slike «gullmunnblikk» er nemlig aldri funnet i graver, men opptrer alltid som offerfunn enten liggende alene eller sammen med andre statusgjenstander som gullbrakteater.

Les også: Rennesøy-skatten og tolkningen av folkevandringstidens gullbrakteater

I myrene nedenfor Riaren er det gjort hele to andre spektakulære offerfunn. Det første var på 1800-tallet under pløying i en drenert myr på Austrått. Her ble det funnet en halsring av sølv, dekorert med gull, og fragmenter av ytterligere to halsringer. Disse er trolig fra folkevandringstiden. Det neste funnet i området ble gjort i 1907 på bruket Svebastad, like over grensa til nabogården Høyland. Igjen ble funnet gjort i en myr. Dette var en romersk bronsekjel, produsert ved Rhinen rundt 300 e.Kr. Vanligvis finnes bronsekjeler i de rikeste gravene fra denne tiden, og ikke som offerfunn. Det som virkelig skiller denne fra andre bronsekjeler, er størrelsen. Den største diameteren er 80 cm, og kjelen har kunnet romme mat eller drikke til en mengde mennesker. Kjelens bunn var reparert mange ganger, så den har vært i bruk lenge før den til slutt ble ofret. Ved å ofre slike praktfulle gjenstander til gudene i dette spesielle landskapsrommet, bekreftet lederne på Hove sin status og makt.

Sverdslirebeslaget av gull er slitt og ser ut til å ha vært i bruk. Den som bar sverdet det satt på, har trolig vært lederen i dette området i første del av 500-tallet. Slike ledere knyttet til seg et krigerfølge av lojale menn. Det er funnet flere våpengraver i området, men ett våpenfunn skiller seg ut. Et par kilometer sørøst for Hove ble det i 1910 på bruket Helgaland pløyd opp spor etter bosetning og graver. Blant funnene var toppen av et sverd fra tiden rundt 500 e.Kr., en såkalt sverdknapp. Den er trolig av forsølvet bly, og i kanten har det sittet en sølvring som er brukket av og mangler. I germanske kongedømmer på denne tiden ble slike «ringsverd» gitt i gave fra kongene til de mest lojale krigerne i hirden. Når tjenesten var slutt, ble ringen fjernet, og hirdmannen kunne da få gaver eller jordeiendommer som belønning.

Bjørn Myhre skriver: «Kanskje høyrde ringsverdet frå Helgaland til ein hirdmann som etter endt teneste fekk denne garden og vart gravlagd med sverdet sitt her? Kor skal vi då leita etter setet til overherren?» Med den påviste storgården, og det nye sverdslirebeslaget av gull fra offerplassen mot øst, er det nærliggende å tenke seg at «herren» til Helgaland-krigeren har sittet på Hove.

Det nye funnet er altså enda en puslespillbrikke som viser at det 200–550 e.Kr. har vært et maktsenter rundt Hove. Mennesker her benyttet herskersymbol som har vært i bruk i Sør-Skandinavia og på germanske områder: Ormehodearmringer, halsringer, sverdslirebeslag av gull, ringsverd og gjenstander fra Romerriket. Mektige mennesker på Hove i Sandnes hadde gjennom flere hundre år vidtrekkende kontaktnett. Da gullfunnet ble lagt ned i jorden, var gullalderen på hell. Krisetid og samfunnsendringer førte nå til at andre steder ble viktigere.