Arkeologisk museum

Katedralens hemmeligheter

Bli med og avdekk Stavanger domkirkes hemmeligheter.

Publisert 04. jun. 2025. Sist oppdatert 10. jun. 2025

Fra Stavanger domkirke — Foto: Annette G. Øvrelid, Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger

I 2025 feirer Stavanger domkirke jubileum, med ærverdige 900 år. Vårt bidrag til jubileumsfeiringen er to utstillinger med Stavanger domkirke i sentrum. En utstilling feirer restaureringsarbeidet som har vært utført på kirken de siste ti årene, den andre omhandler menneskene som levde i Stavanger i århundrene etter at Stavanger domkirke ble bygget. Hva kan bygningen og de gjenstandene som er funnet ved arkeologiske undersøkelser fortelle om de som levde her for så lenge siden?

Restaureringen av Stavanger domkirke

At en bygning som er 900 år gammel, fortsatt er i bruk i dag er spesielt. Noe av grunnen er at kirkens er bygget med godt håndverk og gode og klimatilpassede materialer. Ved bruk av kalk i fugene vil for eksempel fukt transporteres istedenfor å lukkes inne i murverket, og dermed forårsake forvitring og råteskader. Det er også brukt lokal stein fra Fjøløy og Rennesøy. Det som ikke var lokalt, var ekspertisen. Byggingen av en steinkirke tiltrakk seg faglig ekspertise fra hele Europa. Stilen Stavanger domkirke er bygget i er anglo-normannisk. Dette en stil som oppsto i Frankrike og som ble videreutviklet i England etter den normanniske invasjonen i 1066.

En kirke var ikke bare bygget med stein og mørtel. Her trengtes metallarbeid til dører, låser og hengsler. Det trengtes også snekkere og tømrere til tak og interiør. Og håndverkerne trengte på sin side et sted å bo, mat, klær og personlig utstyr. En byggeplass i middelalderen har yrt av liv, aktivitet og ulike språk - og gitt grunnlag for selve byutviklingen i Stavanger.

Stavanger domkirke er bygget over mange år, og i flere perioder. Kirken har også vært reparert nesten kontinuerlig, og restaurert i flere omganger i løpet av sine 900 år. Den siste større restaureringen ble påbegynt i 2016 og har pågått helt frem til jubileumsåret. Vår jubileumsutstilling viser det omfattende og viktige restaureringsarbeidet som Arkeologisk museum har tatt del i. Arbeidet har omfattet stein og murarbeid, inventar og arkeologiske undersøkelser.

En viktig side av arbeidet er økt kunnskap om håndverk, materialbruk og metoder. Under prosjektet er det utviklet en egen restaureringsmørtel, og deler av kirken er igjen blitt hvitkalket. Det er også blitt innvilget et forskningsprosjekt som skal se på hvordan tjære har vært brukt som lim.

I arbeidet har også nye oppdagelser blitt gjort. Ved restaurering av korets tak, fant man under løs puss, englemalerier fra 1200-tallet. I veggene er det fortsatt synlige hull etter feste av stillasbjelker. I noen hull fantes rester etter bjelkene bevart og disse kan dateres og dermed fortelle mye om arbeidets fremgang da domkirken ble oppført.

I arbeidet med det barokke inventaret, bestående av fem epitafier og prekestolen, har også ny kunnskap rundt hvem som har laget disse, kommet frem, og det viser seg at feil mann har fått æren! Det viser seg også at det har vært flere billedhuggere og malere innvolvert.

Også fire taklamper i skipet, laget av Emanuel Vigeland, er gitt et ansiktsløft av restaureringsteknikker Geir Magnussen.

Vår kunnskap om middelalderens mennesker, liv og tro, har vi gjennom skriftlige kilder, arkeologiske gjenstandsfunn og naturvitenskapelige prøver. Det har vært flere arkeologiske undersøkelser i og rundt domkirken de siste 60 årene. Tre utgravinger er gjort inne i kirken, under gulvene i 1967, 2021 og 2024. Gjenstander fra disse tre undersøkelsene er utgangspunktet for den andre delen av vår jubileumsutstilling som fokuserer på katedralen og menneskene i middelalderen.

Katedral og samfunn i middelalderen

Det har lenge vært en diskusjon hva som lå her da man begynte å bygge Stavanger domkirke. Var det allerede en bylignende bebyggelse, eller ble katedralen bygd et sted der det ikke fantes så mye fra før? Gravinger under gulvet i domkirkens skip har vist at her lå en sentralgård hvor man har drevet med spesialisert håndverk. Det har også vært en kirkegård her. Om det har stått en kirke her er mer usikkert – det er ikke funnet sikre spor etter en per i dag. Nede i Vågen finnes spor etter avfall som man har hevet på havet, og man kan derfor tenke seg at det lå en brygge her.

Byggingen av Stavanger domkirke kan ha tatt til på slutten av 1000-tallet og en gang på 1120-tallet er Stavanger blitt et bispesete med den tidligere munken Reinald fra Winchester som biskop. For å kunne bygge en kirke i middelalderen da kristendommen var katolsk, måtte man ha en relikvie fra en helgen oppbevart i eller på kirkens alter. Reinald brakte med seg armbeinet til helgenen St. Swithun, og katedralen ble viet til ham.

Biskoper og konger har en tydelig rolle i byggingen og utvidelsene av katedralen på 11-1200-tallet. I katolsk tid var det bare de geistlige eller velstående som ble begravet inne i kirken, og det er derfor først og fremst dem vi finner spor etter i gravmaterialet. Det er likevel funnet gjenstander som kan karakteriseres som hverdagslige eller som personlig utstyr og smykker, og som kan fortelle oss noe om hvem disse menneskene har vært. Ringer er blant det mest personlige utstyret. Det samme er rester etter et hårnett og en likkrans, som har pyntet de døde.

Ikke alle gjenstandene som er funnet under kirkegulvet kommer fra graver. Noen har også havnet der ved at gjenstandene er mistet og sluppet gjennom sprekker i gulvet, eller ved at man har gravd eller gjort annet arbeid under gulvene og dermed tilført jordmasser. Her finnes keramikk, spillebrikker og en terning.

De aller fleste gjenstandene som er funnet i Stavanger domkirke kan likevel knyttes til Biskopen, liturgien og trosutøvelsen. Fantastiske funn av relikvieinnpakninger og skrin, pynt og dekor, små figurer i elfenbein og metall, og tekstiler med gull og sølvtråd viser at katedralen hadde et rikt liturgisk inventar.

Virkningen av at det bygges en katedral i Stavanger har trolig vært store med tanke på stedets utvikling, da kirken har vært en vesentlig arbeidsgiver, kunde for håndverksprodukter og en pådriver for handel og monetarisering av samfunnet. Funksjonen som bispesete har koblet Stavanger og dets geistlige til et stort religiøst og kulturelt nettverk bestående av bispeseter, erkebispeseter, klostre og ikke minst Paven. Dette nettverket har også vært viktig for kunnskapsutvikling, lese- og skriveferdigheter, og opprettelsen av de første skolene – katedralskolene.

Men like viktig er den betydningen den katolske tro og virke har hatt på menneskenes dagligliv og handlinger. Troen strukturerte hverdagen, delte inn tiden og bestemte hva som var tillatt og ikke. Troen påvirket forståelseshorisonten, valgene man tok og handlingene man utførte. Dette kan kanskje være vanskelig å forestille seg i dag.

Mye har endret seg siden middelalderen, men vår jubileumsutstilling viser også at mange aspekter ved håndverket, samfunnet og det å være menneske er de samme. Velkommen!