Hopp til hovedinnhold

Krigersmed og husfrue – ny utstilling på Arkeologisk museum

Gull, glass og bronse preger funnene fra folkevandringstiden (400 – 550 e.Kr) i Rogaland. Flotte funn i verdensklasse kan du nå se på Arkeologisk museum i en helt ny utstilling.

Publisert: Endret:

Gullringer med karneol, funnet på Topnes i Tysvær og Erga i Klepp
Gullringer med karneol, funnet på Topnes i Tysvær og Erga i Klepp.

Utstillingen som åpner 22. september strekker seg fra Romertid (Kristi fødsel – 400 e.kr) og gjennom folkevandringstid (400 – 550 e.kr). Den viser blant annet fram gullsmedkunst og tekstilhåndverk som holder et veldig høyt nivå. Utstillingen har fått navnet «Kreativitet og kunnskap; Krigersmed og Husfrue i eldre jernalder». Her viser Arkeologisk museum fram det ypperste denne regionen hadde å by på i årene fra Kristi fødsel til 550 e.kr. 

Bli med på utstillingsåpning 22. september kl. 16.30

Det er folkevandringstid som har fått størst plass i denne utstillingen. Mange flotte funn og gjenstander fra denne tiden er gjort i fylket vårt, og funnene vitner både om kontakt med Romerike og om dyktige lokale håndverkere. Det var en svært spesiell tid i Rogalands forhistorie.

Professor i arkeologi, Elna Siv Kristoffersen. Foto: Anja Kristine Knutsen.

Gullets tidsalder

De første hundre årene etter Kristi fødsel har museet ikke store mengder gjenstander, så øker det utover på 300-tallet, og funnene tyder på en jevn utvikling i samfunnet.

— Folkevandringstiden er gullets tid, sier Elna Siv Kristoffersen, professor i Arkeologi ved Arkeologisk museum, og ansvarlig for den nye utstillingen.

Omafunnet. Utstilt på Arkeologisk museum
Omafunnet. 600 gram gull funnet på gården Oma på Jæren. Foto: Ellen C. Holte, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

Og nettopp Rogaland er det fylket i landet som er rikest på gullfunn. Det er ringer og brakteater, flotte relieffspenner med dyreornamentikk og ikke minst Oma-funnet. Det er det største gullfunnet i landet fra denne perioden. 600 gram gull ble funnet på gården Oma på Jæren i 1895, og det er på innlån fra Kulturhistorisk museum i Oslo og Universitetsmuseet i Bergen.

Utstillingen viser også noen vakkert dekorerte og forgylte sølvbånd som har sittet under randen på glassbeger, blant annet Rimestadfrisen, som satt på et glassbeger funnet på Rimestad. Motivet på båndet viser fire forskjellige menneskefigurer, disse figurene er forstørret og har kommet opp på veggen i utstillingen.

Redskaper funnet i graven til Vestlysmeden

Vestlymannen

Utstillingen tar deg med inn i krigersmedens verden. Han som ble gravlagt på en høyde på gården Lye i Time kommune, og som har fått navnet Vestlymannen.

Graven til Vestlysmeden er kjent langt ut over Norges grenser. Det ble nemlig funnet finsmedverktøy i denne graven, noe som er veldig sjeldent. Han hadde også med seg et skjold og et sverd, derav navnet krigersmed.

— Det er ingen tvil om at denne mannen var en stormann og tilhørte eliten, sier Elna Siv Kristoffersen,

I graven hadde han fått med seg, ikke bare verktøy og krigsutstyr, men også en samling piler, kniv, saks og ildlagingsstein. Og der hånden må ha ligget ble det funnet en fingerring av gull. Det var også en vestlandskjele av bronse og et glassbeger i graven. Gravhaugen er 21 meter vid og 3 meter høy og heter i dag Olshaug.

— Det er svært sjelden at man finner finsmedverktøy i graver. Det kan bety at han var utøver av dette håndverket, og det er ikke uvanlig at det var eliten som utøvet kvalitetshåndverk, forteller Kristoffersen.

Husfrua fra Rivjaland

Rivjalandsfunnet. Utstilt på Arkeologisk museum.
Gjenstander fra Rivjalandsfunnet.

Men det er ikke bare Vestlymannen som har fått en sentral plass i utstillingen. Funn fra to kvinnegraver er også hentet fram, fra Rivjaland i Hjelmeland kommune og Nord-Braut i Klepp kommune.

Husfrua fra Rivjaland har også fått plass på veggen, vakkert illustrert av Hege Vatnaland. Det er Vatnaland som står bak alle de nydelige illustrasjonene i denne utstillingen.

Gården Rivjaland ligger oppe i dalen mot Nes, og er omgitt av utmark og bratte lier. Men det er ikke langt til de sentrale områdene nærmere fjorden i Årdal og Hjelmeland.

 At husfrua fra Rivjaland hadde høy rang, viser de flotte smykkene hun var kledt i da hun ble gravlagt. Hun ble begravd med en forgylt relieffspenne med dyredekor, flere mindre spenner, to smykkenåler, en av bronse og en av sølv, en gullbrakteat. Det var også perler og spinnehjul i graven. Hun har også hatt hektespenner med bevarte rester av et brikkevevd bånd der man kan skjelne fargene rødt og blått. Hektespennene har sittet i mansjettene på underkjolen hennes. De er festet til båndet med fine forgylte knapper.

Rekonstruksjon av helgalandsbåndet.
Rekonstruksjon av Helgalandsbåndet med brikker til båndvev. Vevd av Randi Stoltz.

— Alt tyder på at husfrua hadde kontroll på hele prosessen bak det å lage tekstiler. Fra sauehold til ferdig stoff. Det må ha krevd en enorm kunnskap om tekstilhåndverket, for tekstilarbeidet på denne tiden var høyt utviklet, sier Kristoffersen.

Dyreornamentikk

Mange av smykkene fra folkevandringstid har dyremønster. Og da ikke nødvendigvis lett gjenkjennelige dyr, men intrikate mønstre av stiliserte dyr. Noen av mønstrene er figurer som kan være både mennesker og dyr, avhengig av hvordan man ser på dem.

Relieffspenne fra Friestad
Releiffspenne fra Friestad.

— Kanskje trodde de at dyrene på smykker gav kraft og magi til selve gjenstanden, sier Kristoffersen.  

Mange av gjenstandene i denne utstillingen er flotte spenner i forgylt sølv eller bronse. Teknologien ser ut til å komme fra de romerske verkstedene, og arkeologene antar at håndverkere fra Romerriket kan ha kommet hit, og håndverket dermed har blitt videreført at lokale finsmeder på Jæren.

En reise bakover i tid

Utstillingen «Kreativitet og kunnskap – Krigersmed og husfrue i eldre jernalder» er en del av Arkeologisk museum sin faste utstilling

Når alt er ferdig kan du bevege deg bakover gjennom de ulike epokene i forhistorien, og få historier om levd liv fra middelalderen og helt tilbake til tiden da de første menneskene bosatte seg i Rogaland for 11.000 år siden.

Bilde av Tu-begeret. Glassbeger fra romertid.
Glassbeger. Funnet på Tu i Klepp. Har innslipte greske bokstaver som danner innskriften: Drikk og lev lykkelig.

Utstillingen er bygd opp som en reise i tid. Du kommer inn fra dagens verden, møter middelalder og vikingtid, og fortsetter så bakover i tid, helt til tiden før tiden – der vi presenterer ulike opphavsmyter i utstillingen I begynnelsen. Og mellom steinalderen og mytenes tid, har også Isbjørnen fra Finnøy fått sin plass.

Bronsealderutstillingen Solkult. Myter. Mystikk – Bronsealderkvinna si verd åpnet i fjor. Da åpnet også en ny og utvidet utgave av vikingtidsutstillingen Utferd – mot vest i vikingtid.

Utstillingen om steinalderen er planlagt til høsten 2023, og middelalder skal etter planen stå klart til byjubileet våren 2025.

Tekst: Ragnhild Nordahl Næss

Foto: Annette Øvrelid

Kilde: Kreativitet og kunnskap. Krigersmed og husfrue i eldre jernalder. Arkeologisk museum, UiS 2021