Prøver fra innsiden av veggene i Stavanger domkirke viser at katedralens historie må skrives om.
Kulturminneforsker Bettina Ebert ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger, har brukt flere titalls timer i og utenfor Stavanger domkirke, mens hun har studert byggverket. Flere godt bevarte hemmeligheter har blitt avslørt i arbeidet med å restaurere domkirken: Det har dukket opp englemalerier, et superlim fra middelalderen, og nå skulle det vise seg at rester av det opprinnelige stillaset fra middelalderen inne i veggene også bar på en hemmelighet.
– Dette var helt utrolig, vi hadde ingen indikasjoner på dette fra før, så det var en ordentlig overraskelse, sier Ebert.
De nye funnene er publisert i Journal of Cultural Heritage.
Brant ikke ned, slik man har trodd til nå
Fram til i dag har man trodd at koret i Stavanger domkirke, som er den delen av kirken der alteret står, brant ned i bybrannen som herjet i 1272. Historikere har derfor antatt at koret ble bygget opp igjen etter brannen, i praktfull, gotisk stil.
Men da Ebert fikk tilbake radiokarbondatering av deler av middelalderstillaset og mørtelen, var dateringen plassert mellom 1220 og 1270. Denne nye dateringen stemmer derfor ikke overens med bybrannen i 1272.
– Det betyr at historien om Stavanger domkirke nå må skrives om. Bybrannen rammet ikke koret. Ombyggingen i gotisk stil skjedde allerede mye tidligere, sier Ebert.
En mektig katedral
De nye funnene viser at kirken nøt stor makt på 1200-tallet, og dette var avgjørende for at kirken hadde råd til og behov for å bygge et større kor i ny gotisk stil.
– Byggingen var dermed knyttet til kirkens økende makt og ambisjon om en stor og moderne bygning, med det nyeste innen kirkearkitektur på denne tiden, sier Ebert.
I arkeologiske utgravinger i kirken de siste årene har det blitt funnet flere bortgjemte, dyrebare skatter fra middelalderen. Disse funnene viser at kirken var svært mektig på 1200-tallet.
Se også: Sensasjonelle funn i Stavanger domkirke
Katedralens hemmeligheter vises fram
Museumsdirektør Kristin Armstrong-Oma er stolt over all den nye kunnskapen som er samlet, og mener den har stor betydning for byens historie.
–I nærmere ti år har våre konservatorer, steinhuggere og arkeologer bidratt til restaureringen av domkirken. Jeg synes det er veldig stas at vi fortsatt kan avdekke ny kunnskap om kirken, til tross for at den har stått her i 900 år, sier Armstrong-Oma.
I den nye utstillingen «Katedralens hemmeligheter», som åpner fredag 6. juni, kan du se de sensasjonelle funnene som ble gjort under utgravinger i kirken og høre om den nye kunnskapen som er samlet i forbindelse med restaureringen. Der kan du også se deler av middelalderstillaset som ga ny datering av domkirken.
