Sensasjonelt gullfunn på Jæren

Første funn av sitt slag i Rogaland på nærmere 130 år.

Publisert 20. mar. 2026. Sist oppdatert 20. mar. 2026

Gullgubbe nærfoto — En svært liten, men betydningsfull bit av gull funnet på Jæren. Foto: Annette Græsli Øvrelid, Arkeologisk museum, UiS

Gullgubben under mikroskop. — Museumsdirektør Kristin Armstrong-Oma,professor i arkeologi, Sigmund Oehrl og kjemiker og førsteamanuensis Kidane Fanta Gebremariam udnersøker funnet. Foto: Øyvind Nesvåg, Rogaland fylkeskommune.

Kjetil Særheim har vært mye ute og lett etter gjenstander med metallsøker i området rundt familiegården på Klepp. Området er rikt på historie, og særlig ett gullfunn i 1897 er sagnomsust. Da ble det funnet 16 såkalte “gullgubber”, små, tynne gullplater med menneskefigurer på, i samme område.

– Den dagen jeg var ute fikk jeg en magefølelse på at jeg burde undersøke et spesielt område, selv om jeg har undersøkt det samme området i over fire år. Jeg gikk bort, og idet jeg sveipet metallsøkeren over hørte jeg et veldig svakt pip, sier Særheim.

Plutselig stod han med det han forstod måtte være en gullgubbe i hendene.

– Jeg måtte sette meg rett ned, tenkte “det kan ikke stemme, det kan ikke stemme”. Den var så liten og så skjør. Dette puslespillet – kan denne lille biten passe inn og gi oss ny forståelse av historien her? Sjansen for å finne noe slikt er jo som å vinne i lotto, sier Særheim.

Gullgubbene fra Hauge — De 16 gullgubbene som ble funnet på Hauge i 1897. Foto: Annette Græsli Øvrelid, AM, UiS

Vitner om et maktsenter

Professor i arkeologi ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger, Sigmund Oehrl, mener funnet er sensasjonelt.

– Gullgubben er fra yngre jernalder, mellom 500 til 800 år etter Kristus. Gullgubber stammer ofte fra datidens maktsentre og blir funnet i storhaller. De har trolig blitt lagt ned i disse hallene som del av en rituell handling av en maktelite. Om vanlige mennesker noen gang fikk se disse gullgubbene, er tvilsomt, sier Oehrl.

De 16 gullgubbene fra 1897 ble funnet av en bonde, og detaljer om funnstedet har vært uklart.

– Med det nye funnet har vi nå en mer konkret lokalisering. Det gir oss et viktig utgangspunkt for videre undersøkelser. Det ville være av stor betydning dersom vi til slutt kunne påvise spor etter en slik hall, sier Oehrl, som legger til at hele området er av stor arkeologisk betydning.

Området kalles allerede et "akropolis" på Jæren av arkeologer, fordi det er oppdaget flere store gravhauger med spektakulære funn, i tillegg til et ringformet tun. Oehrl mener en eventuell storhall vil vere en del av et veldig spesielt kulturlandskap.

Første gullgubbe i Rogalands eie

Siden det på slutten av 1800-tallet ikke fantes noe arkeologisk museum i Stavanger, ble funnet overtatt av Universitetsmuseet i Bergen.

– Dette blir dermed den aller første gullgubben i vår eie, og det er helt fantastisk. Nå håper vi å få stilt ut funnet raskt, sier museumsdirektør Kristin Armstrong-Oma ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.

Gullgubber finnes kun i Skandinavia. Av de rundt 4000 gullgubbene som er kjent, stammer kun rundt 50 fra Norge, og disse kommer fra få funnsteder – i Østlandet, Midt-Norge og Lofoten. Fra Rogaland og hele Vestlandet finnes det bare de 16 fra Hauge, funnet i 1897.

Professor i arkeologi Sigmund Oehrl har spesialisert seg på gullgubber, og er lykkelig for det nye, sensasjonelle funnet som har kommet inn på Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger. Her med museumsdirektør Kristin Armstrong-Oma.

Museumsdirektør Kristin Armstrong-Oma og professor i arkeologi, Sigmund Oehrl, mener det nye funnet er sensasjonelt. Dette skal vi stille ut så raskt vi kan, sier museumsdirektøren.

Professor i arkeologi Sigmund Oehrl ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger, undersøker de 16 andre gullgubbene som ble funnet for 129 år siden i samme området.

Arkeolog Sigmund Oehrl fra Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger og arkeolog Lars Søgaard Sørensen fra Rogaland fylkeskommune ser på inngraveringen på gullbiten.

Professor i arkeologi, Sigmund Oehrl, undersøker den nyinnkomne gullgubben med forstørrelsesglass.

– Kan få stor betydning for kunnskapen om fortiden

Rogaland fylkeskommune er førstelinjekontakt ved arkeologiske funn gjort av privatpersoner. Fylkeskommunen trekker fram at funnet er et godt eksempel på hvordan metallsøk bør foregå.

– Særheim er en erfaren metallsøker som har levert inn flere funn tidligere, og i denne saken meldte han raskt fra og leverte både funnskjema, bilder og GPS-dokumentasjon. Dette viser hvor viktig det er med god dialog mellom finner og fagmiljø. Når funn blir meldt inn raskt og dokumentert grundig, får vi et mye bedre grunnlag for å ta vare på både gjenstanden og kunnskapen som følger med, sier arkeolog Lars Søgaard Sørensen ved Rogaland fylkeskommune.

Seksjonssjef for arkeologi i Rogaland fylkeskommune, Marianne Enoksen, mener funnet viser verdien av det gode samarbeidet mellom metallsøkere og kulturminnemyndighetene.

– I Rogaland har vi et sterkt og seriøst miljø for metallsøk. Når retningslinjene følges og funn meldes inn raskt, kan enkeltfunn få stor betydning for kunnskapen vår om fortida, sier Enoksen.

Fakta: Kulturminneloven

Alle gjenstander fra før 1537, og mynter eldre enn 1650, er statens eiendom og skal leveres inn. Fylkeskommunen er første kontaktpunkt for slike funn, før gjenstanden sendes videre til Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger for katalogisering, konservering og magasinering.

Har du gjort, eller mistenker at du har gjort, et arkeologisk funn ved metallsøk eller på annen måte, kan Rogaland fylkeskommune kontaktes på arkeologi@rogfk.no.