Hopp til hovedinnhold

Arkeologiske undersøkingar

Arkeologisk museum har ansvar for å ta vare på gjenstandar frå forhistorien, alt som er eldre enn fra 1536. Kvar vår og sommar gjer arkeologar undersøkingar i Rogaland. Gjenstandar kjem inn til konservering. Museet har som oppgave å bevare gjenstandar og materiale på ein sånn måte at det kan brukast til framtidig forsking og videre undersøkingar.

Publisert: Endret:
arkeologi i Rogaland

Eit Noreg i miniatyr

Rogaland er rikt på fornminner, og kvar vår og sumar finn arkeologar og naturvitarar frå Arkeologisk museum spanande spor etter fortidas menneske i fylket vårt.

Arkeologisk museum har ansvaret for vitskaplege undersøkingar av freda fornminne i Rogaland, med unntak av kulturminne frå mellomaldelen og i sjø. Dei arkeologiske undersøkingane er grunnlaget for mye forskingasaktivitet om forhistoria. Arkeologiske undersøkingar i Rogaland gjev oss ny kunnskap om forhistoria og menneska som levde før oss.

Arkeologisk konservering

Konservering av arkeologiske funn krever detaljerte undersøkelser, tekniske analyser og kunnskap om materialene.

Tekst: Cora Oschmann, konservator, Arkeologisk museum, UiS

Conservare er latinsk for å: bevare, redde, oppbevare, beskytte
… og på Arkeologisk museum sin konserveringsavdeling er det nettopp dette de driver med. Konservatorene tar vare på gjenstandene som minne om fortiden og bevarer dermed potensialet for fremtidig forskning og videre undersøkelser. De jobber med funn som er gravd fram fra jord, og som for det meste stammer fra en tid der det ikke eksisterte skriftlige kilder. Gjenstandene og funnomstendighetene er derfor et unikt arkiv som kan fortelle oss om livet i fortiden.

Mange oppgaver

Ved siden av å bevare gjenstander på best mulig måte, gjør konservatorene også analyser og undersøkelser med mål om å oppnå ny kunnskap om materialet, dets bruk og ulike fremstillingsprosesser. Det er også veldig viktig å forstå miljøet i jorden der funnene har ligget, for slik å forstå bevaringsprosesser og tilstanden til materialet i dag.  

I tillegg til å jobbe med funn fra de arkeologiske utgravningene og løsfunn fra privatpersoner, undersøker og rekonserverer museets ansatte også gjenstander fra Arkeologisk museum sine samlinger ved behov. Dette kan være alt fra sverd og smykker til små biter av tekstil, knust keramikk eller glassperler, bein og jordprøver. Vi støter på mye rart og det er stor variasjon i det materialet vi jobber med, noe som er spennende og utfordrende.

Vi dokumenterer og beskriver gjenstandene nøyaktig ved hjelp av vår egen kompetanse, kunnskap fra andre fagområder og ved bruk av ulike fysiske og kjemiske analysemetoder. Vi må også sørge for at funnene oppbevares på best egnete måte, både i magasinene og i utstillingen.

detektorfunn

Konservering nå og for framtiden

Konserveringen av detektorfunn handler om å bevare både den materielle gjenstanden, men også forskningspotensialet som ligger i gjenstanden for framtiden.

Konisk spenne fra jernalderen. Metalldetektorfunn fra Klepp.

Tekst: Louise Monica Tandrup Jensen, konservator, Arkeologisk museum, UiS

Detektorfunn er blitt en større og større del av de konserveringsfaglige oppgaver vi får inn til arkeologisk konservering. Dette skyldes en stadig voksende interesse blant folk for arkeologi og metalldetektorsøk, noe som har bidratt til en rekke funn som ellers ikke har vært  så godt representerte i museets samling.

Forskningspotensial i detektorfunn

Metalldetektorfunn finnes ofte i topplaget av jorder, og dette er et lag som fjernes ved arkeologiske utgravninger, før utgravningen går skikkelig i gang. Dette er ikke fordi funnene i toplaget ikke kan bidra til det museumsfaglige forskningsområdet, men fordi dette jordlaget er forstyrret. Funnene i det er derfor ute av kontekst, og kan ikke nødvendigvis si noe om hva som skjedde på funnstedet. Disse funnene kan likevel bidra innenfor andre forskningsområder, som materiallære og tilgang til råstoff, samt moter og trender i formgivning og utsmykning innenfor en gitt periode i vår felles forhistorie. Konserveringen av disse funnene handler derfor ikke kun om å stoppe nedbrytningen her og nå, men også om å bevare forskningspotensialet i gjenstandene, slik at de vil være tilgengelige for fremtidige prosjekter, samt analysemetoder som kanskje ikke engang er oppfunnet ennå.

Tekstilrester i spenne

Et av metalldetektorfunnene vi her på arkeologisk konservering har hatt gleden av å jobbe med, er en svært velbevarte ornamentert fibel (spenne) fra yngre jernalder, den perioden som kalles merovingertid, ca. 550 – 800 år e.Kr. Fibelen ble funnet i 2013 i Klepp kommune av metaldetektorentusiast Erik Alve. Denne fibelen er unik, ikke kun på grunn av at den er så godt bevart, at den har ornamentikk i overflaten, eller fordi den har rester av festingsnålen bevarte på begge sider, men fordi det flere steder, innleiret i korrosjonen eller løstsittende, er rester av bevart tekstil fra klærne til personen som opprinnelig bar dette smykket. Disse tekstilrestene er det viktige å bevare, da de inneholder informasjon om hvilket materiale klesplagget var laget av, samt hvilke metoder som ble brukt ved spinningen og vevingen.

Viktig å bevare

Konserveringen av fiblene og tekstilrestene skal derfor utføres slik at tekstilrestenebevares, men også slik at metallet i fiblene stabiliseres, og ornamentikken synliggjøres. Ideelt sett skal tekstilfiberne bevares ubehandlet, slik at de ikke er forurenset av stoff brukt under konserveringen når man eventuelt ønsker å gjøre ulike typer analyser i fremtiden. Samtidig er det nødvendig å behandle selve gjenstanden for å sikre bevaring. Før konserveringen ble det derfor tatt ut veldokumenterte prøver av tekstilfibrene, som vil kunne benyttes ved eventuelle fremtidige analyser.

hva kan dette være?

En mystisk gjenstand fra en mystisk steinrøys.

En unik nesten 3000 år gammel tregjenstand funnet på Sømme i Sola i 2014 er fremdeles et mysterium. Hva har den blitt brukt til? Og hvordan jobber konservatorene for å bevare den for fremtiden?

En mystisk gjenstand av tre ble funnet i en steinrøys under utgravning i 2014 på Sømme i Sola kommune. Røysen minner om en gravhaug, men det er ikke funnet noen menneskelige levninger. I stedet tror arkeologene at dette kan være et anlegg for rituell aktivitet, et slags alter. I røysa ble det også funnet en unik gjenstand av tre. Det eneste vi vet er at den er laget av treslaget ask, og at den er nesten 3000 år gammel, altså fra bronsealderen. Kan den være et fiskeredskap? Noe fra en båt? Har du sett noe lignende? Hva tror du det kan være? Ta gjerne kontakt med Arkeologisk Museum om du har tips.

Hvordan har gjenstanden blitt bevart i nesten 3000 år og hvordan bevare den for fremtiden?

På laboratoriet ved Arkeologisk Museum jobber man nå med å konservere dette unike funnet. Det er sjelden at vi finner så gammelt tre bevart. Treverk råtner vanligvis ganske fort i jorda. Her har treet blitt bevart ved at det har vært i et oksygenfattig miljø, i en torvmyr, og det har trolig vært gjennomtrukket av vann det meste av tiden. Selv om gjenstanden ser godt bevart ut, er den svært skjør og myk. Treverket er som en svamp fylt med vann og hvis det tørket ut ville det krympe og sprekke opp. Foreløpig oppbevarer vi derfor gjenstanden i vann i en luft-tett boks, og i kjøleskap for å unngå muggvekst. En vanlig metode for behandling av slikt tre er å erstatte vannet med et annet materiale, og så frysetørke det, eller la det tørke svært sakte og kontrollert for å unngå oppsprekking. Konservatorene vurderer her å bruke en type vannløselig plast (melaminplast) og har gjort tester med biter av tre-røtter funnet på samme sted.

Magasinets skjulte skatter

Rekonservering av et sverd fra vikingtid

Rekonserveringen av gjenstander er en del av arbeidet konservatorer ved Arkeologisk museum gjør.

Sverd fra vikingtid funnet på Tjora i Sola kommune.

Tekst: Cora Oschmann, konservator, Arkeologisk museum, UiS

Dette sverdet kom i flere deler til konservering fra magasinet på Arkeologisk museum, etter en gjennomgang av noe av det som finnes i våre magasiner. Sverdet ble katalogisert i 1906 av den kjente arkeologen Jan Petersen og har vært tidligere konservert med voks. Det ble ikke renset i sin tid og etter alle disse år er det blitt ganske støvete.
Da sverdet kom til konservering var det heller ikke helt sikkert nøyaktig hvilken tidsperiode sverdet var fra, eller hvordan det faktisk så ut da det var helt.
Det man vet er at sverdet ble funnet på Tjora i Sola kommune, men funnomstendighetene rundt sverdet er uvisst.

Etter undersøkelse og rensing kan konservatorene konkludere med at sverdet er fra vikingtid, for den har en helt spesielt type hjalt (sverdhåndtak), en såkalt type H (typologi er en slags relativ datering i arkeologien) og derfor kan det dateres i vikingtid (700-1005 e.Kr.). Det var en veldig kostbart våpen. Siden sverdet er fullstendig bevart, kan vi også bestemme lengden, som var minst 97 cm. I tillegg kan vi si noe om håndtaket (den hadde en såkalt innlegg av sølv og kobber) og grepet var trolig lagt av et slags løvtre. Sverdsliren, bestående av et ikke nærmere bestemt bartre, var dekket med tekstil (ull-lerret) og muligens med skinn. Det finnes også rester av pels som har kledt innsiden av sliren.

Sverdet kunne ikke bli fullstendig renset, for det er svært korrodert. Å  fjerne alt korrosjon og jordsmonn vil gjøre sverdet veldig skjørt og vanskelig å håndtere. I tillegg er det organiske rester skjult i korrosjonen, som muligens kan undersøkes i framtiden.