Hopp til hovedinnhold

Norske barnehager har et forbedringspotensial når det gjelder profesjonell læring og utvikling

En ny studie fra barnehageforskere ved Universitetet i Stavanger har sett på hvilken forståelse styrere har av barnehagen som en lærende organisasjon. Resultatene viser at det finnes et forbedringspotensial for profesjonell læring og utvikling i barnehagene.

Publisert: Endret:

En ny studie viser at utilstrekkelig refleksjon i hverdagen bidrar til å hindre norske barnehager i å utvikle seg til mer lærende organisasjoner og dermed sikre tilstrekkelig faglig læring blant barnehageansatte. Foto: Elisabeth Tønnesen

For å håndtere nye krav og utfordringer skal barnehagen ifølge Rammeplanen være en lærende organisasjon. En stadig utvikling av personalets kompetanse, der alle ansatte skal reflektere rundt faglige og etiske problemstillinger, trekkes frem som spesielt viktig for at dette skal kunne ivaretas. Likevel har det i flere sammenhenger blitt påpekt at begrepet «lærende organisasjon» ikke forklares eller utdypes videre i rammeplanen. 

–Styrere i norske barnehager har ulike oppfatninger av hva en lærende organisasjon er. Dette til tross for at begrepet har hatt en sentral plass i norsk barnehagepolitikk i en årrekke. Årsaken til den varierende forståelsen kan blant annet være knyttet til at litteraturen om lærende organisasjoner er omfattende, relativt generell og teoretisk, og at den ikke gir en klar definisjon på hva det innebærer å være en lærende organisasjon, sier Carl Cato Wadel, førsteamanuensis ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved UiS.

Sammen med kollega Åse Dagmar Knaben har han utført kvalitative intervjuer med styrere i fem barnehager for å undersøke deres erfaringer og forståelse av barnehagen som en lærende organisasjon, hva de mener barnehagen må lære om og hva de oppfatter som karakteristiske kjennetegn ved en lærende barnehage. Studien har fått tittelen Untapped Potential for Professional Learning and Development: Kindergarten as a Learning Organization og er publisert i International Journal of Early Childhood.

Ulike forståelser av begrepet lærende organisasjon

Styrerne som deltok i studien peker på refleksjon, innovasjon, bevegelse, mot, nytenking og utvikling som kjennetegn ved en lærende organisasjon.

Forskerne Carl Cato Wadel og Åse Dagmar Knaben mener norske barnehager har et forbedringspotensial for profesjonell læring og utvikling. Foto: UiS

– Studien viser at selv om de ansatte har jobbet med begrepet «lærende organisasjoner» i felles møter, har de ikke klart å gi konseptet et klart innhold. Dette kan ha påvirket barnehagenes evne til å utvikle seg til en mer lærende organisasjon, sier Wadel.

I tillegg til at styrere har en variert forståelse av hva en lærende organisasjon er, peker studiens funn også på at det er mangel på en helhetlig tilnærming til utvikling og læring i norske barnehager. Deltakerne viste til en rekke utviklings- og læringsprosesser som pågår i barnehagene. Prosessene ser ut til å være løst knyttet til hverandre og uten et klart uttalt overordnet mål eller visjon.

– Barnehagene må hele tiden forholde seg til nye krav, forventninger og endringer. Dette kan føre til mangel på en klar læringsagenda som gir en oversikt over hvilken kunnskap de trenger for å møte nåværende og fremtidige utfordringer. Resultatet er at det ikke finnes en helhetlig og systematisk tilnærming knyttet til hvordan barnehagen jobber med utvikling og forbedring, forklarer Wadel.

Viktig med refleksjon

Selv om det var sprikende oppfatninger av hva som karakteriserer en lærende organisasjon, var det et forhold deltagerne i studien pekte på som grunnleggende, nemlig refleksjon. Personalmøter ble trukket fram som en sentral arena for refleksjon og dermed profesjonell læring og utvikling. Men refleksjonen som finner sted under disse møtene er ofte knyttet til rammeplanen eller faglitteratur og i mindre grad til hverdagserfaringer og pedagogisk praksis i barnehagen. Denne type refleksjon oppfattes som ganske fjern fra de daglige praksisene i barnehagen og adskilt fra det arbeidet ansatte utfører i barnehagehverdagen.

Konsekvensen er at barnehagene ikke utnytter potensialet for faglig læring og utvikling knyttet til å reflektere over egen praksis og erfaringer i hverdagssituasjoner. Utilstrekkelig refleksjon i hverdagen synes dermed å være det viktigste hinderet for å utvikle barnehager til mer lærende organisasjoner og dermed sikre tilstrekkelig faglig læring blant barnehageansatte.

Tematikken må løftes fram

– Denne studien viser at det er avgjørende å arbeide videre for å utvikle en klar og felles forståelse av begrepet «lærende organisasjoner», både innen politikk, utdanning og i barnehager. Man vil da være bedre rustet til å utvikle barnehagen til en lærende organisasjon, påpeker Wadel.

Forskerne peker videre på at barnehagene må være forsiktige med å starte for mange ulike utviklingsprosesser samtidig, og heller satse på mer systematisk og grundig faglig utvikling og læring.

– Det er viktig at barnehageledelsen arbeider for å bygge en praksis og kultur som gjør at systematisk refleksjon blir en integrert del av barnehagelæreres daglige praksis i hverdagssituasjoner, slik at vi kan sikre at det fulle potensialet for profesjonell læring og utvikling blir oppfylt, avslutter Wadel.

Tekst: Linn Skjei Bjørnsen