Stor interesse for nylansering av tidsskriftet Nordisk barnehageforskning

Denne våren har FILIORUM, i samarbeid med BARNKunne, drevet tidsskriftet Nordisk barnehageforskning i ett år. Pågangen har vært enorm, og vi har mottatt mer enn 70 artikler siden oppstarten. Nå er den første artikkelen publisert!

Published Sist oppdatert

Våren 2021 tok FILIORUM ved Universitetet i Stavanger (UiS) og BARNkunne ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) over det økonomiske og faglige lederskapet av tidsskriftet Nordisk barnehageforskning (NBF), etter OsloMet. Interessen har vært formidabel så langt, og det har kommet inn i overkant av 70 artikler og søknader om til sammen syv temanummer siden det ble åpnet for innsending i mai i fjor.

– Tidsskriftet fortsetter tradisjonen med å publisere originale artikler av høy vitenskapelig kvalitet som utvikler og styrker samtalen om barnehager og barnehagelærerutdanningene i de nordiske landene. NBF er derfor et samlingspunkt for barnehageforskningen i Norden, med bred tematisk og metodologisk orientering, sier FILIORUMs senterleder Elin Reikerås. Hun er hovedredaktør for tidsskriftet sammen med senterleder for BARNkunne, Elin Eriksen Ødegaard.

Unikt i Norden

Tidsskriftet var unikt da det ble startet i 2008, og har siden oppstart vært en viktig publiseringsarena for ny kunnskap. Tidsskriftet har lesere, forfattere og fagfeller fra alle de Nordiske landene, men når også ut internasjonalt.

– Når barnehageforskningen dekker et stadig større og bredere tverrvitenskapelig felt, kommer det også nye forskere til som brukere av tidsskriftet. NBF har etablert seg som et svært viktig tidsskrift, og det eneste av sitt slag i Norden, forteller Ødegaard.

Målet er at tidsskriftet skal bidra til synliggjøring av nordisk barnehageforskning gjennom å kople dem opp mot større nettverk i Norden og i en bredere internasjonal sammenheng.

– Tilgjengelighet er svært viktig, og tidsskriftet publiserer artikler på alle de skandinaviske språkene, samt på engelsk. Det er krav om at artikler som publiseres på skandinaviske språk leverer en sides sammendrag på engelsk, mens artikler som publiseres på engelsk må leverer en sides sammendrag på et skandinavisk språk, sier Reikerås.

Engasjerte bidragsytere

For å befeste sin posisjon som den ledende formidlingskanalen for barnehageforskning i Norden og samtidig videreutvikle tidsskriftet, er det satt sammen en fagredaktørgruppe bestående av både nye professorer i barnehagefeltet, og mer etablerte nestorer som ønsker å fortsette arbeidet for å styrke nordisk barnehageforskning. I tillegg er det etablert en pool av fagfeller. Reikerås og Ødegaard roser fagredaktørene og fagfellenes arbeid, som utføres på dugnadsbasis.

– Vi er glade for at det finnes genuin faglig nysgjerrighet innen barnehageforskningen, og setter pris på at fagfeller og redaktører tar ansvar for barnehagefeltets utvikling gjennom frivillig innsats. Vi kunne ikke drevet et tidsskrift uten den forpliktelsen til kunnskapsutvikling som disse fagfolkene bidrar med, sier Reikerås.

– Det å bidra med fagfellevurderinger av akademiske artikler er tidkrevende, og arbeidet er ofte usynlig for andre. Likevel får vi tilbakemeldinger fra både fagredaktører og fagfeller at de selv lærer mye gjennom å delta i dette arbeidet, og at det å lese hvordan andre vurderer tekster er nyttig når de selv skal skrive, legger Ødegaard til.

Første artikler publisert

Cappelen Damm Akademisk har ansvaret for tidsskriftets digitale løsning, og det er etablert en nettside hvor artikler utgis med åpen tilgang. De fleste artiklene som har kommet inn siden FILIORUM og BARNKunne overtok er tematisk relevante og har vært til fagfellevurdering i løpet av de siste månedene.

– Vi gleder oss over at viktig barnehageforskning, som kommer både barnehager og barnehagelærerutdanningene til gode, igjen publiseres i tidsskriftet, jubler hovedredaktørene.

Les de siste artiklene i Nordisk barnehageforskning her: https://nordiskbarnehageforskning.no/