Hopp til hovedinnhold

Blogg: Ensom – men ikke alene

Ungdata-undersøkelsen fra 2018 viser at minst to elever i hver klasse rammes av ensomhet.

Publisert: Endret:

«Foreldrene til klassekameratene mine må jo ha sett at det var jeg som alltid gikk alene hjem. Hvorfor gjorde de ikke noe?» Foto: iStock.

En undersøkelse fra Ungdata 2018 viser at andelen som opplever ensomhet er den høyeste som noen gang er registrert. Nærmere bestemt er det mellom ti og seksten prosent av jentene som rapporterer at de er veldig mye plaget av ensomhet, mens tilsvarende tall for guttene er på mellom to og åtte prosent. Vi kan omskrive tallene og regne med at ensomhet rammer minst to elever i hver skoleklasse i snitt.

«Jeg har ingen venner i klassen, og jeg gråter hver kveld.» Det skrev en 13 år gammel jente på et nettforum for noen år tilbake. Barn og unge over hele landet har siden mars i fjor opplevd ensomhet, isolasjon og redusert kontakt med venner. I nærmere et år har de levd i unntakstilstand. For de fleste er situasjonen er midlertidig. For flere tusen barn er dette normalen.

Flere av disse barna har ingen venner. De har dermed heller ingen venner å miste. Ikke et sosialt liv å savne. Slik har de hatt det i mange år. Tilstanden er stabil og forutsigbar. De vet hva neste dag vil bringe. Resignasjon blir et vern mot nye skuffelser.

Livsmestring som tverrfaglig tema i skolen er en pedagogisk livbøye som nå kastes ut i dette farvannet.

Livsmestring dreier seg om å kunne forstå og å kunne påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv. Temaet skal bidra til at elevene lærer å håndtere medgang og motgang, og personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte.

Læreplanverket; overordnet del

Tanken er å «utvikle motstandskraft som gjør barna bedre i stand til å tåle livets opp- og nedturer,» skriver May-Britt Drugli til Utdanningsnytt.

Å fortelle barn i sårbare situasjoner at de skal lære å håndtere motgang bedre eller bli mer i stand til å tåle livets nedturer, kan påføre dem en brutal tilleggsbelastning. Barn kan oppleve at vi meisler ut et rom der de blir sin egen lykkes smed. Et laug av barneskjebner med fremtiden i egne hender.

Bloggposten er skrevet av Erik Nordgreen. Foto: Hege Mathisen.

Ingunn Folgerø stiller i en artikkel noen spørsmål om hvordan styringsdokumentene  (læreplaner, kompetansepakker og Stortingsmelding 28) vil påvirke gjennomføring av fagfornyingen.

Hun peker på at store tolkningsrom i styringsdokumentene «gjer at dei sosiale praksisane i lærarkollegium eller læreplangrupper kan forstå og utvikle fagfornyinga divergerande.»  Det skjer særlig når begrepene er abstrakte og vanskelig å definere presist.

Arbeidet med å gi begrepet livsmestring et innhold blir viktig. Kanskje kan livsmestring også dreie seg om hvordan en mestrer å bidra positivt inn i andre menneskers liv. Det vil kunne gi begrepet et etisk løft. Og kanskje bidra til å løfte barn og unge ut av ensomme rom.

Flere skoler lykkes med å redusere mobbetall og å skape mer inkluderende miljø. Det gjør de gjennom systematisk og målrettet arbeid. Et eksempel er skoler som har deltatt i Læringsmiljøprosjektet. Disse har redusert mobbetallene kraftig, både i prosjektperioden og i etterkant. Dette dokumenteres i sluttrapporten fra NTNU. Her skal skolene tilskrives betydelig ære. Både ansatte, elever og foresatte har bidratt.

Foresatte er en betydelig ressurs. Et viktig utgangspunkt er at foreldre bryr seg om andre foreldre sine barn. Som en ung mann sa da han så tilbake på sin barndom «Foreldrene til klassekameratene mine må jo ha sett at det var jeg som alltid gikk alene hjem, ikke ble invitert hjem på pizzakvelder eller ringt til når de andre skulle spille fotball. Hvorfor gjorde de ikke noe?»

Løgstrup  skriver at vi er hverandres liv og skjebne. «Vi møter aldri et annet menneske uten at vi har noe av den andres liv i vår hånd». («Den etiske fordring» - Knud Ejler Løgrstrup, 1956).

Vi trenger å mestre å ta hånd om hverandre.

Tekst: Erik Nordgreen.

Kanskje du vil lese mer om dette?

Har barns ferdigheter i barnehagen noe å si for lesing og regning i femteklasse?

Barns selvregulering i barnehagen henger sammen med akademiske ferdigheter senere i skoleløpet. – De voksne hjemme, i ba...

– Guttediskusjonen i skolen er et blindspor

Gutter og jenter har mye mer til felles enn det som skiller dem, ifølge UiS-forsker Dieuwer ten Braak.

Hvordan føles det å bli mobbet 24 timer i døgnet?

Mellom 50 til 90 prosent av dem som blir mobbet digitalt, blir også mobbet tradisjonelt. – Vi har en gruppe elever som a...

Engasjerte elever lærer mer og er mer fornøyde med livet sitt

Motiverte elever lærer mer, men noen kjeder seg sånn på skolen at de risikerer å droppe ut. Hva er egentlig engasjerende...

Hvordan vet du om barnet ditt går i en god barnehage?

Over 90 prosent av norske barn går i barnehage, men hvordan vet man at barnehagen er god? UiS-forskere svarer på hva som...

Elever ønsker at lærere skal forstå læringsmiljøet med deres øyne

Elever i videregående synes det er fint å bli tatt på alvor og mener kartleggingsverktøyet Spekter kan hjelpe til et bed...

Mindfulness kan dempe stress på skolen

Kunnskap og øvelser i mindfulness kan gjøre at skoleelever takler stress bedre, viser en studie.

Kan personlige bøker være bra for barns lesing?

Selv om personlige bøker er stort i mange land, er konseptet nytt her til lands. Men kan det bidra til å støtte barns le...

Dukken Henry sørger for at barnehagebarn kan redde liv

Også små barn kan lære å gi førstehjelp.

Derfor bør helsesykepleier holde til nær skolen

Den fysiske avstanden er avgjørende for hvor godt skolen og helsesykepleieren samarbeider.

Podkast: Læringsmiljø i skole og barnehage

Læringsmiljøsenteret har lansert sin nye podkast! Første episode handler om konsekvenser av mobbing.