Antallet studenter i Norge øker – og med det også presset på tilgjengelig og verdig bolig.
Blogginnlegg
Blogginnlegget er skrevet av
Dette blogginnlegget er skrevet av masterstudent Jan Koles, under veiledning av Tegg Westbrook.
Antallet studenter i Norge øker – og med det også presset på tilgjengelig og verdig bolig. Målet til Studentsamskipnaden er klart: å kunne tilby studentbolig til minst 20 % av alle studenter. Realiteten? Vi ligger foreløpig på 15 %, og for å nå målet mangler det omtrent 15 000 nye boenheter. Finansieringen er kompleks – den kombinerer statlige tilskudd med midler fra studentsamskipnader. For 2024 bidrar staten med 420 000 NOK per enhet, med en maksimal totalkostnad (inkludert tomt) på 1 513 800 NOK. Men hva får man egentlig for den summen? Og er det nok?
Samtaler med studenter, observasjoner av deres hverdag og sammenligninger med de best rangerte studentboligene i Europa viser tydelig: studenter ønsker mer enn bare en seng og et skrivebord. De ser ikke på studentboligen som kun et sted å sove, men som en viktig del av hverdagen. En god bolig kan være et sted hvor vennskap oppstår, erfaringer deles og tilhørighet bygges. Selv om mange ønsker privatliv – helst å bo alene – vil de også ha mulighet til å være sosiale. De setter pris på fleksibilitet: muligheten til å bo alene eller med partner, ulike typer og størrelser på leiligheter, og ikke minst – gode fellesarealer. Steder hvor man kan lage mat, studere, spille spill, se film eller bare prate. Og utseendet teller også – hvordan bygget ser ut utenfra og hvordan det føles å være inne, i gangene eller trappene. Føles det som et hjem, eller mer som bildet i starten av denne artikkelen?
Hvordan ser virkeligheten ut? La oss se på studentboligen Gosenmyrå, bygget i 2019 i Stavanger. Byggekostnaden for én enhet (uten tomt) var i 2024 omtrent 1 176 000 NOK. For 6 000 NOK i måneden får en student 16 m² – et privat rom med enkel innredning, eget kjøkken og bad. Men det er ikke lov å male, veggene er hvite, man får ikke henge opp bilder eller feste noe. Døren åpner seg ut i en smal gang, sammen med 11 andre rom – og to personer passerer så vidt hverandre. Og hvis studenten ønsker å møte noen? Det finnes ett fellesrom med kjøkken og TV-krok – delt med 152 andre studenter. Og hvis man er uheldig, må man gå over en utendørs gårdsplass for å komme dit, siden bygget er delt i tre. Spillrom, lesesal eller PlayStation-lounge? Ikke aktuelt.
Så til kontrasten: Tietgenkollegiet i København, regnet som en av de beste studentboligene i Europa. Byggekostnaden per enhet er omtrent fire ganger høyere, men studentene får alt de kan ønske seg – gjennomtenkt design, fargerike interiører, ulike romtyper og rike fellesfasiliteter som fremmer kultur og naturlig sosialt samvær. Og det hele til en leiepris fra 6 300 NOK per måned for 26 m².
Den typiske tekniske levetiden for en bygning er 50 år. Noen av dagens studentboliger dekker riktignok de grunnleggende behovene, men tilbyr lite utover det. Når vi bygger våre egne hjem, tenker vi langsiktig og betaler gjerne litt ekstra for bedre løsninger. Men når det gjelder studentboliger, tvinger stramme budsjetter oss ofte til å velge det mest grunnleggende.
Så spørsmålet er: Vil vi bygge billig og raskt – eller med kvalitet og omtanke for fremtidige generasjoner studenter?