Hopp til hovedinnhold

Bygningsvern, kunst og kirkeinventar

På Arkeologisk museum, UiS, tar vi ulike oppdrag knyttet til bevaring av ulike typer bygninger. Vi har også fagpersoner som jobber med konservering av kunst og kirkeinventar.

Publisert: Endret:
Om oss
Hva gjør vi

På Arkeologisk museum, UiS, tar vi ulike oppdrag knyttet til bevaring av flere typer bygninger og konservering av kunst og kirkeinventar. Vi gir råd, utfører tilsyn, skriver tilstandsrapporter og sitter med ekspertise på flere ulike fagfelt på disse områdene.

Kontakt

Inger Marie Egenberg inger.m.egenberg@uis.no

Rensing av Kitty Kiellands maleri Torvmyr ved Jæren.

Bevaring og vern

Hovedmålet for konservatorene ved Arkeologisk museum i arbeidet med bygningsvern i ulike former er bevaring av verneverdige og fredede bygninger, samt bevaring av interiør og kunst.

Malerikonservator Anne Ytterdal. Foto: Terje Tveit, Arkeologisk museum, UiS.


Innen kunstfeltet er det viktig å bevare det autentiske kunstverket på best mulig måte. Konservatorer ansatt ved Arkeologisk museum gjør dette blant annet i sitt arbeid med kunst og kirkeinventar.
De gir råd, utfører tilsyn, skriver tilstandsrapporter og sitter med ekspertise på flere ulike fagfelt på disse områdene.

Kunst

Malerikonservatorene jobber med kunst fra offentlige institusjoner, og fra kirker. Museeet har blant annet en samarbeidsavtale med Stavanger kunstmuseum (MUST) hvor behandling, tilstandsvurderinger og kurèroppdrag knyttet til inn- og utlån er viktige arbeidsoppgaver. Stavanger kunstmuseum har en samling som inneholder verk fra 1800-tallet og frem til i dag med hovedvekt på norsk kunst. Samlingen består blant annet av sentrale Rogalandskunstnere som Kitty Kielland, Olaf Lange og ikke minst av Norges største samling av den store mesteren Lars Hertervig. Malerikonservatorene har jobbet mye med disse maleriene og har derfor bred erfaring og god kompetanse på dette materialet.

Mange av kirkene vi har i Rogaland har noe av det mest unike 1600-tallsinventaret som finnes i Norge. Omreisende kunstnere som blant annet Peter Reimers, Gottfried Hendtzschel og senere Anders Smith bidro til å utsmykke disse kirkene med rikt dekorerte prekestoler, altertavler, epitafier, malerier og annet inventar. Våre malerikonservatorer har jobbet mye med dette inventaret og har stor maleteknisk innsikt om denne perioden. Vi har blant annet jobbet med inventaret i Egersund kirke, Strand kirke, Orre kirke og Stavanger domkirke.

I tillegg til å arbeide med malerier utfører malerikonservatorene også bygnings- og fargearkeologiske undersøkelser.

Bygninger

Bygningsvern er bevaring av verneverdige og fredede bygninger. På Arkeologisk museum tar vi ulike oppdrag knyttet til bygninger og konstruksjoner som er regnet for å være bevaringsverdige. 

Hvis en (stående) bygning er datert til 1650 eller tidligere, er den automatisk fredet etter kulturminneloven. Stavanger domkirke, datert til 1125, er derfor automatisk fredet. En ruin, som er en rest etter en bygning eller en annen type konstruksjon, må være fra før reformasjonen i 1537, for å være automatisk fredet etter samme lov (se Riksantikvarens hjemmesider).

Automatisk fredning bestemmes etter hvor gammel bygningen er. Når Riksantikvaren eller fylkeskommunen bestemmer at yngre bygninger skal fredes, kalles dette vedtaksfredning. Da er det flere verdier som spiller inn enn høy alder. Vi forholder oss alltid til kulturminnelovgivingen, forvaltnings- og fagetiske prinsipper i vårt arbeid. Våre prosjekter utføres i tett kommunikasjon med Riksantikvaren, byantikvaren, fylkeskommunen og Stavanger kommune.

Fargeundersøkelser

Rogaland har en rekke verneverdige og fredete bygninger med både høy regional- og lokalhistorisk verdi. Arkeologisk museum har vært med å gjennomføre fargeundersøkelser i tilknytning til rehabiliteringer av flere av disse.

Fargeundersøkelser er et av de viktigste og beste hjelpemidlene til å kartlegge bygningshistorien til et hus. For eiere av byggene er det ofte ønskelig at bygget blir grundig antikvarisk undersøkt med tanke på en tilbakeføring til en ønsket periode hvis funn blir gjort. En fargeundersøkelse kan både gjøres utvendig og innvendig i en bygning.

Fargeundersøkelser som malerikonservatorene ved Arkeologisk museum har gjennomført er blant annet i bygninger som Ledaal, Skagen 18, Kongsgård skole, Petrikirken, den gamle Tollboden og Kongsgata 47 - 49. Andre prosjekter har vært Fogdahuset og Tranegården i Sandnes samt Bergesenhuset på Vibrandsøy i Haugesund. Vi har også utført fargeundersøkelser i Naturhistorisk museum og Gamlehaugen i Bergen.

Undersøkelsene starter med søk etter informasjon fra kilder som gamle fotografier og skriftlige arkivmateriale. Den viktigste informasjonen derimot er å finne i huset selv. Ved en fargeundersøkelse blir de arkitektoniske elementene avdekket lag for lag helt ned til underlaget. Det kan blant annet gjøres ved å lage såkalt fargetrapp. I en fargetrapp ser du alle fargene som har vært brukt opp igjennom historien. Det kan også være nyttig å ta et lite tverrsnitt av fargelagene som studeres under mikroskop. Gjennom snittanalysene er det mulig å få en oversikt over alle lag og kan være til hjelp for å sikre at alle fargelagene er kommet med i en fargetrapp.

Det er også mulig å finne ut hvilke pigmenter fargene består av. Dette kan enten gjøres direkte på veggen uten å ta ut prøver med en håndholdt XRF-analyseapparat (røntgenfluorescens spektrometer). En annen metode er å analysere tverrsnittene av malinglagene i et scanning elektronmikroskop.

Bygningsrestaurering

Innenfor bygningsrestaurering på Arkeologisk museum arbeider fagfolk med bred kompetanse og bakgrunn fra forskjellige fagfelt.

Kongsgt. 47-49 malt opp i fargene funnet fra oppmalingen i 1919.

Bygningsrestaurering omhandler inngrep i en bygning for å forbedre dens tilstand, eller tiltak som igangsettes som en del av en bygnings tilbakeføring til et tidligere uttrykk. Det kan være spørsmål om mindre tiltak for enkelte bygningselementer, eller om restaurering av hele bygninger.

Som en del av restaureringsprosessen blir det gjennomført en rekke forhåndsundersøkelser for å avdekke informasjon om bygningen tilstand og historiske utvikling. Dette kan eksempelvis inkludere fargeundersøkelser (en lagvis avdekking av forskjellige typer overflatebehandling), tilstandsvurderinger av utsmykkende elementer som veggmalerier og tapet, og dekorasjoner av tre, metall eller stein. Resultatene fra slike undersøkelser kan avdekke hvordan en bygning har framstått i forskjellige tidsperioder og åpne for muligheten for å tilbakeføre hele eller deler av bygningen til et tidligere stiluttrykk. Hovedsakelig handler for øvrig bygningsrestaurering om å få stabilisert bygningen for bevaring inn i framtiden.

Når man jobber med bygningsrestaurering er det viktig å ha med seg konservatorer med ekspertkunnskap på relevante håndverk og materialer. Man må også ha med seg fagfolk med praktisk kompetanse og bakgrunn fra flere fagfelt, eksempelvis fra tradisjonelle håndverk som smiing, muring, steinhogging, snekring og forgylling. Dette er nødvendig for å kunne utføre en helhetlig vurdering i utredning av tidligere tiltak og reparasjoner, og for rådgivning og utførelse av videre konservering.

Steinkonservering

Innenfor steinkonservering arbeider konservatorer med å bevare kulturminner laget av ulike typer stein. Dette kan være alt fra døpefonter, gravstein, offentlig kunst og opp til hele bygninger bygget i stein eller utsmykket med steinelementer.

Bilde fra restaurering av Viste kirkeruin.

Prosjekter som Arkeologisk museum har jobbet med er blant annet Viste kirkeruin, dokumentasjon og tilstandsvurdering av Rosenkrantztårnet i Bergen og restaureringen av Kongsgård. Andre prosjekter har vært helleristningene på Åmøy, restaurering og gjenoppretting av korset i Eivindvik. Fra mars 2016 arbeider Arkeologisk museum i prosjektet Domkirken 2025 – Steinkonservering, som er en del av restaureringen av Stavanger domkirke.

Prosessen innenfor steinkonservering starter med en tilstandsvurdering med detaljert dokumentasjon og utarbeidelse av et behandlingsforslag. Under utarbeidelsen av behandlingsforslaget må konservatoren ta beslutninger om det blir brukt forebyggende konservering eller om det skal gjøres direkte inngrep på selve objektet.

I forebyggende konservering kan det gjøres tiltak som ikke direkte utføres på selve objektet, men har direkte effekter på bevaringstilstanden til det. Utendørs kan det foregå ved å stoppe eller forminske kontakt med regn som øker forvitring/nedbrytning av mange typer stein. Innendørs kan det være tiltak som å endre klimaet i rommet eller legge objektet i et klimastyrt monter eller kammer.

Direkte inngrep i steinkonservering kan være rensing, konsolidering av oppsmuldret stein. Liming av knekkete objekter, retusjering og flere. Ofte kan dette også være utbytting av materialer brukt i tidligere konserverings- eller restaureringstiltak. Dette kan du lese mere om i avsnitt om bygningsrestaurering.

En steinkonservator har kompetanse på fysiske og kjemiske egenskaper til forskjellige steinarter og kalk. I tillegg har konservatoren kunnskap om påvirkende faktorer for steinens nedbrytning samt materialer brukt i byggeteknikk igjennom forskjellige perioder i historien.

Bygningers verdi

Bygninger kan ha ulike verdier for samfunnet.

Bilde av tollboden i Stavanger

Symbolverdi – en bygning med en symbolverdi kan ha betydning for f.eks en nasjon, lokal befolkning eller ha en religiøs betydning. Ledaal, er et eksempel på en bygning med symbolverdi både nasjonalt og regionalt. Bygget har siden 1949 vært kongelig residens og har tidligere vært Kiellandfamiliens lystgård.

Historisk verdi – en bygning som gir tydelig og autentisk vitnesbyrd om restaureringshistorikk, og om tidligere tiders teknologi og materialtilgang. Øvre Strandgate 60 i Gamle Stavanger er et eksempel på en bygning hvor mye av husets originale materiale er bevart.  

Aldersverdi – en bygning som i tillegg til annen historisk verdi er av en særlig høy alder. Byggeskikk, overflater, skeivheter, slitasje og patina vitner om hvordan folk levde i gamle dager.

Sjeldenhetsverdi – når en bygning (eller en gruppe bygninger) blir fredet på bakgrunn av at det kun finnes én eller svært få som tilsvarer denne eller disse. Trehusbebyggelsen i Stavanger er fredet fordi Stavanger har Europas største sammenhengende trehusbebyggelse.

Estetisk verdi – når en bygning eksempelvis er av en spesielt kunstnerisk eller arkitektonisk verdi.

Tidligere prosjekter