Hopp til hovedinnhold

Byplanlegging – master 2 år

Er du interessert i hvordan byene våre kan bli mer bærekraftige, effektive, trygge og gode å bo i? Det er et økende behov for kompetanse innen bærekraftig byutvikling og den fysiske utformingen av byen. Det toårige masterprogrammet i byplanlegging kvalifiserer deg til å planlegge og utforme fremtidens byer.

Fakta
Varighet

2 år/4 semestre

Antall studieplasser

10 for lokale søkere og 10 for internasjonale søkere

Studiepoeng

120

Undervisningsspråk

Engelsk

Studiestart

August hvert år

Byplanlegging ved Universitetet i Stavanger

Byene i Norge og ellers i verden vokser raskt. Det finnes derfor et stort behov for fagpersoner med innsikt i hvordan byer bør struktureres og utformes for at samfunnet og byene blir mer bærekraftig, levedyktig, tryggere og bedre steder å leve i. Framtidens byer skal utnytte ressursene bedre, være energieffektive og ha smarte løsninger for bygninger, transport og infrastruktur.

Ønsker du å være med på å utforme bygninger, uterom, veier og nabolag i fremtidens byer? For å sikre et godt samarbeid mellom private og offentlige aktører er det behov for fagpersoner med teknisk innsikt, kreativ sensitivitet og samfunnsforståelse. Masterstudiet i byplanlegging fokuserer på stedsutvikling, lokal forståelse, stedsanalyse, konsept- og designutvikling, samt planleggingsprosesser, utvikling av robuste infrastruktur og bysamfunn og fornybare energiløsninger.

Studiet er et engelskspråklig program og all undervisning foregår på engelsk. Studentgruppen består av norske og internasjonale studenter med forskjellige bakgrunn innenfor planlegging, ingeniørkompetanse eller arkitektur. Erfaring innen fysisk planlegging og kompetanse i tilhørende programvare er anbefalt.

Masterstudenter disponerer et studio på Iver Langens hus, som inkluderer verksted og arbeidsplasser for gruppearbeid.

Dette masterstudiet vil gi deg kompetanse til å bli byplanlegger eller konsulent innen områder som byplanlegging, mobilitetsplanlegging, stedsutvikling, energiforsyning og regionalplanlegging. Etter fullført masterstudium kan du kvalifiserer deg til doktorgradsstudiet innen risikostyring og samfunnssikkerhet.

Les mer:

Du er kanskje også interessert i:

Hva kan du bli?

Studiets kombinasjon av teknologiske, samfunnsvitenskapelige og formgivingsemner vil gi studentene en bred kompetanse. Studiet gir et stort spekter av arbeidsmuligheter, både i store og små kommuner, andre offentlige etater, og i privat virksomhet, knyttet til utøvende fysisk planlegging, forvaltning, utforming forskning og undervisning.

Etter fullført mastergrad er det mulighet for å søke opptak til ph.d.-programmet i risikostyring og samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger.

Hva lærer du?

Alle studieprogram ved UiS har definerte mål for hva du skal lære gjennom studieløpet. Les mer om læringsutbyttet for dette studieprogrammet.

Etter fullført studie i master i byplanlegging / City and Regional Planning skal kandidater ha kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som tillater studenten å delta som fullverdig medlem i profesjonelt planleggingsarbeid. Kandidater skal kunne håndtere planleggingsprosjekter av forskjellig skala, samtidig som han/hun skal kunne ta stilling til konseptuelle, teoretiske og metodiske spørsmål på en kvalifisert og reflektert måte. En kandidat skal etter fullført grad:

 

Kunnskap

K1: Ha avansert kunnskap innenfor byplanlegging og spesialisert innsikt i et avgrenset tematisk/metodisk område.

K2: Ha inngående kunnskap om byplanleggingsteori, analyse og planmetoder i by- og regionalplanlegging.

K3: Kunne anvende ervervet kunnskap på nye områder innenfor by- og regionalplanlegging.

K4: Kunne analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i byplanhistorie, -tradisjoner og dagens samfunnsutfordringer.

K5: Kunne forstå og vurdere teknisk og estetisk utforming av både ny og eldre bebyggelse og byrom, samt foreslå nye bymiljøer.

 

Ferdigheter

F1: Kunne delta i og lede tverrfaglig planlegging på by-, regional- og detaljnivå.

F2: Kunne analysere steders topografi, historie, bebyggelse og trafikk.

F3: Kunne lage utkast til sammensatte område-  og detaljreguleringsplaner.

F4: Kunne forme bærekraftige, levedyktige, trygge og robuste omgivelser.

F5: Kunne kritisk vurdere konsekvenser av ulike løsningsforslag til planer for arealbruk, bebyggelse og transport.

 

Generell kompetanse

G1: Kunne analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger.

G2: Kunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter.

G3: Kunne formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer – både muntlig, skriftlig og grafisk.

G4: Kunne kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både til spesialister og til allmennheten på norsk og engelsk.

G5: Kunne kritisk vurdere litteratur og prosjekter innen by- og regionalplanlegging.

G6: Kunne bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser.

Opptakskrav

Bachelorstudium i planlegging eller byggingeniørfag med minst 40 sp innen fysisk planlegging/arealplanlegging, by- og regionalplanlegging, byggingeniør, arkitektur/landskapsarkitektur, miljø eller samfunnsplanlegging, teknisk planlegging eller tilsvarende.



Laveste gjennomsnittskarakter for opptak er satt på C.



Kompetanse i relevante digitale verktøy og erfaring med fysisk planlegging, urban design eller reguleringsarbeid er sterkt anbefalt.



Studenter med en 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag i henhold til norsk rammeplan for ingeniørutdanning eller tilsvarende (som inneholder minst 25 studiepoeng (sp) matematikk, minst 5 sp statistikk, og minst 7,5 sp i fysikk), og som har opptak til master

Hvordan søke?

Søknadsfrister, språkkrav, dokumentasjonskrav mm.

Poenggrenser

Lurer du på hvilket snitt man trengte tidligere år for å få opptak? Poenggrenser fra tidligere år

Kontakt

Ved spørsmål om opptak til studiet, kontakt masteropptak@uis.no

Studieplan og emner
Allerede student på dette programmet? Her finner du hele studieprogrambeskrivelsen
  • Obligatoriske emner

  • Velg ett emne 2. semester

    • Energy and environmental politics and policy in a comparative perspective

      YEAR 1 SEMESTER 2

      Energy and environmental politics and policy in a comparative perspective

      Studiepoeng: 10

    • Infrastruktur og sårbarhet

      YEAR 1 SEMESTER 2

      Infrastruktur og sårbarhet

      Studiepoeng: 10

  • Emner ved UiS eller utveksling 3. semester

    • Emner ved UiS 3. semester

      • Bærekraftig byutvikling og mobilitet

      • Fornybare energiløsninger

        • Nye teknologier og ideer for bærekraftige byer

          YEAR 2 SEMESTER 3

          Nye teknologier og ideer for bærekraftige byer

          Studiepoeng: 10

        • Societal transition and transformation - Energy and climate change

          YEAR 2 SEMESTER 3

          Societal transition and transformation - Energy and climate change

          Studiepoeng: 10

        • Energy, energy technologies, and energy system integration

          YEAR 2 SEMESTER 3

          Energy, energy technologies, and energy system integration

          Studiepoeng: 10

      • Sikkerhet og robusthet

        • Nye teknologier og ideer for bærekraftige byer

          YEAR 2 SEMESTER 3

          Nye teknologier og ideer for bærekraftige byer

          Studiepoeng: 10

        • Grunnleggende temaer innen risikostyring og risikovitenskap

          YEAR 2 SEMESTER 3

          Grunnleggende temaer innen risikostyring og risikovitenskap

          Studiepoeng: 10

        • Risiko, samfunn og styring

          YEAR 2 SEMESTER 3

          Risiko, samfunn og styring

          Studiepoeng: 10

        • Beredskapsanalyse og -planlegging

          YEAR 2 SEMESTER 3

          Beredskapsanalyse og -planlegging

          Studiepoeng: 10

      • Andre valgemner 3. semester

    • Utveksling 3. semester

      • Utveksling 3. semester

Spørsmål og svar

Her har vi samlet de vanligste spørsmålene om to-årig master i byplanlegging.

Hva er byplanlegging, egentlig?

Byplanlegging omfatter alle aktiviteter som utvikler og former stedene vi lever i. Det krever kunnskap om blant annet bygde omgivelser, uterom, mennesker, reise, offentlig saksbehandling, økonomi og politikk. Byplanlegging inkluderer arbeid med mindre by- og gaterom. nabolag og hele byer eller regioner. Hvordan byer utformes og brukes, anses som veldig viktig ledd i bærekraftig utvikling. Mesteparten av klimagassutslippene oppstår i byene. Derfor finnes også store deler av løsningen der. Byplanlegging er å legge til rette for reduserte utslipp gjennom blant annet areal- og transportplanlegging. Hvis du velger byplanlegging vil du jobbe med meningsfylte oppgaver.

Må jeg være god i matematikk når jeg studerer byplanlegging?

Dersom du skal ta en toårig master i byplanlegging, må du ha en planfaglig relevant bachelorutdanning. Du trenger ikke ingeniørkompetanse for å søke.

Må jeg være god til å tegne når jeg studerer byplanlegging?

Nei! Du kommer til å bruke tegning og DAK i det daglige arbeid med oppgaver. Planleggingsarbeid går ut på å plassere og utforme omgivelser, og det er viktig å kunne presentere arbeid grafisk, ved hjelp av tegning, kart, digitale planer og illustrasjoner. Du får opplæring i dette under studiet.

Er studieprogrammet på engelsk?

I det toårige masterprogrammet i byplanlegging/city and regional planning jobber norske og internasjonale studenter sammen, så all undervisning foregår på engelsk. Det er mulig å skrive selve masteroppgave på engelsk eller norsk.

Får jeg sivilingeniørgrad når jeg studerer byplanlegging?

Toårig internasjonal master i byplanlegging/city and regional planning gir deg en master of science.

Hvor kan jeg jobbe, og hva kan jeg jobbe med når jeg studerer byplanlegging?

Du kan jobbe med å lage fysiske planer eller beskrive hvordan et område skal utvikles. Du trenger ikke å jobbe i en stor by. Du kan få jobb i offentlige etater (f.eks. kommuner, fylkeskommuner, Statens vegvesen, m.fl.) eller private virksomheter som løser planoppgaver (f.eks. konsulentbedrifter, ingeniør-/arkitektkontorer, eiendomsutviklere, entreprenører, m.fl.).

Utveksling

Ved å reise til en av våre partnerinstitusjoner i utlandet som en del av studiet har du mulighet til å få en unik utdanning. I tillegg til økte karrieremuligheter, vokser du som person og får se faget ditt fra en ny vinkel. Alt om utveksling

Utvekslingssemester

3. semester



Opplegg for utvekslingen

I 3. semester på masterprogrammet i byplanlegging er det lagt til rette for et studieopphold i utlandet.

Det satt opp til 30 studiepoeng med valgemner i 3. semester. I utlandet må du velge fag som gir en tilsvarende fordypning innen ditt fagområde, og disse må være godkjente før du reiser ut. Det er også viktig at emnene du skal ta i utlandet ikke overlapper med emner du alt har tatt eller skal ta senere i studiet. Et tips er å tenke på din spesialisering og ditt interessefelt.

Det er anbefalt å starte planleggingen av utenlandsoppholdet i god tid.



Flere muligheter

Studentene får internasjonal erfaring ved at studiets tredje semester blir gjennomført i samarbeid med Aalborg Universitet, Institutt for arkitektur og design.

I tillegg til de faglig anbefalte lærestedene som er listet opp under, har UiS en rekke avtaler med universitet utenfor Europa som er aktuelle for alle studenter på UiS med forbehold om at de finner et relevant fagtilbud. Innen Norden kan alle studenter benytte seg av Nordlys- og Nordtek-nettverkene. Finn ut mer.



Kontaktperson

Veiledning og forhåndsgodkjenning av emner:

Stine Thu Johannessen



Generelle spørsmål om utveksling: Utvekslingsveilederen i Digital studentekspedisjon

+
Utveksling
  • Alle land

    Aalborg Universitet

    Aalborg Universitet (AAU) er kjent for å benytte seg av problembasert læring i grupper, noe som kan by på en spennende læringsprosess.

    Politecnico di Milano University

    Politecnico di Milano er Italias største tekniske universitet med om lag 40.000 studenter og er høyt rangert på en rekke internasjonale rankinglister.

    San Diego State University

    San Diego State University (SDSU) ligger helt sør i California, på grensen til Mexico, og bare et par timers kjøretur fra Los Angeles. Dette er en svært populær utvekslingsdestinasjon for UiS-studenter.

    Griffith University

    Griffith University er en populær utvekslingsdestinasjon for UiS-studenter. Universitetet er et særlig godt valg for studenter innen musikk/dans, hotell/turisme og business.

    Queensland University of Technology

    Queensland University of Technology (QUT) er et av Australias største universitet med 40 000 studenter og en stor andel internasjonale studenter. Reis "down under" og bli en del av dette studentmiljøet du også!

  • Danmark

    Aalborg Universitet

    Aalborg Universitet (AAU) er kjent for å benytte seg av problembasert læring i grupper, noe som kan by på en spennende læringsprosess.

  • Italia

    Politecnico di Milano University

    Politecnico di Milano er Italias største tekniske universitet med om lag 40.000 studenter og er høyt rangert på en rekke internasjonale rankinglister.

  • USA

    San Diego State University

    San Diego State University (SDSU) ligger helt sør i California, på grensen til Mexico, og bare et par timers kjøretur fra Los Angeles. Dette er en svært populær utvekslingsdestinasjon for UiS-studenter.

  • Australia

    Griffith University

    Griffith University er en populær utvekslingsdestinasjon for UiS-studenter. Universitetet er et særlig godt valg for studenter innen musikk/dans, hotell/turisme og business.

    Queensland University of Technology

    Queensland University of Technology (QUT) er et av Australias største universitet med 40 000 studenter og en stor andel internasjonale studenter. Reis "down under" og bli en del av dette studentmiljøet du også!

Kontakt oss

51831915
Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet



Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging
Førsteamanuensis
51831444
Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet



Fakultetsadministrasjonen TN



Kontor for utdanningsadministrative tjenester
Førstekonsulent
Presentasjon av fagmiljøet

Institutt for sikkerheit, økonomi og planlegging (ISØP)

Institutt for sikkerheit, økonomi og planlegging er eit av dei mest forskingstunge institutta i Noreg. Instituttet har ei rekkje masterstudium innan svært aktuelle område.

Instituttet har i mange år vore blant Noregs mest aktive forskingsmiljø, målt i publikasjonspoeng per vitskapleg tilsett.

Instituttet har blant anna ei eiga faggruppe for Risk Management and Societal Safety (engelske sider) og ei for City and Regional Planning (engelske sider).

Les meir om studietilbod og forsking ved instituttet.

Meir frå Institutt for sikkerheit, økonomi og planlegging

BYplanlegging og SAMfunnssikkerhet henger sammen

Byer er komplekse og uferdige organismer som gir store muligheter for forbedring og utvikling. Det motsatte blir stagnas...

Møt risikoingeniør Daniel

Gjennomfører risiko- og ulykkesanalyser for Ferjefri E39 i Statens vegvesen.

Møt doktorgradsstipendiat Ingrid

– Du får muligheten til å studere risikoanalyse i et av de mest internasjonalt anerkjente forskningsmiljøene innen denne...

Sivilingeniør Marianne Pedersen: Fikk midt i blinken-jobb i Equinor

– Jeg jobber med anskaffelser og logistikk i Equinor. Med bachelor i petroleumsteknologi og master i industriell økonomi...

UiS-forskarar fekk medhald i Pressens faglege utval

Lakseskatt-forskarane Bård Misund, Ragnar Tveterås og Petter Osmundsen følte seg uthengde av VG og E24. No har dei fått ...

Nytt samarbeid skal identifisere smartby-prosjekt

Eit samarbeid mellom universitetet, næringslivet og offentleg sektor skal finne ut kva utfordringar regionen kan løyse v...

Solenergipioneren

Professor Harald N. Røstvik ved UiS er fremhevet som en av verdens fremste solenergi-pionerer i perioden 1970-2020.

Årets unge risikoanalytiker

Professor Roger Flage utpekes som en av de mest talentfulle risikoanalytikerne i verden.

Gir nye perspektiver på korona-samfunnet

Korona-viruset har kastet Norge ut i en langvarig krisesituasjon. Noen av dem som vet mest om samfunnssikkerhet, risiko ...

ROADMAP - European observatory on disaster risk and crisis management best practices

Roadmap-prosjektet skal bidra til å etablere en europeisk tenketank innen risikostyring.

RISKSEC 2.0

Internasjonal og nasjonal politikk omfatter i dag en rekke tiltak og planer for klimatilpasning.

Kombinerer to fagområder i nytt bachelorprogram

UiS har etablert bachelorprogram i byplanlegging og samfunnssikkerhet (Bysam) og tar opp studenter fra høsten 2021.

Ph.d. - program i Risikostyring og samfunnssikkerhet

Risikostyring og samfunnssikkerhet er en retning innenfor doktorgradsprogrammet i teknologi og naturvitenskap ved UiS. S...

Saman for eit tryggare Noreg

Samfunnstryggleik og nye trusselbilete var tema då nærmare 250 deltakarar var samla på Samfunnssikkerhetskonferansen 202...

Kirsten Welschemeyer vann Gullhammeren 2018

Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland og styreleiar Sissel Leire i Bygg21 delte ut dei fem gullhamrane under...

Institutt for sikkerheit, økonomi og planlegging

Institutt for sikkerheit, økonomi og planlegging er eit av dei mest forskingstunge institutta i Noreg. Instituttet har e...

Framtidens yrker: Urban Risk Manager

– I 2050 kan vi ha en situasjon der 80-90 prosent av verdens befolkning lever i byer. Mange av dem bor i veldig utsatte ...

Gransking av massegraver kan forsone fiender

Volden har opphørt i det tidligere Jugoslavia. Men ikke konfliktene. – Rettsvitenskapelige granskinger av massegraver ka...