Audiovisuell fortelling 3 (BFJ301)

Innhold

Faget har to hoveddeler. En del der en fordyper seg multimedial fortelling og en del der en fordyper seg i dokumentarfilmen. Faget vil være strukturert rundt flere større oppgaver som inngår i en mappeevaluering. Det vil bli gitt en teoretisk innføring i alternative fortellermodeller, interaktivitet og hierarkiske strukturer og kritikk av den klassiske aristoteliske fortellingen. Det vil også bli gitt opplæring i software som muliggjør en multimedial strukturering av materiale. Analyse og teoretisk refleksjon rundt eksempler og eget arbeid vil også vektlegges.

Læringsutbytte

Kunnskaper

• Ved avslutningen av emnet skal studenten ha kunnskap om ulike fortellermetoder og sjangre samt en evne til kritisk refleksjon rundt eget og andres arbeider. 
• Studenten skal ha en forståelse av hvordan en kan bruke de ulike audiovisuelle virkemidlene på forskjellige måter og hva som er de ulike audiovisuelle uttrykkenes styrke og svakheter.

Ferdigheter

• Studenten skal kunne anvende kunnskapen gjennom praktisk arbeid og utvikle håndverket innenfor fagene foto, lys, komposisjon, klipp, lyd og lyddesign.
• Studenten skal kunne løse fortellermessige utfordringer og kunne utvikle det kunstneriske uttrykket.

Generell kompetanse

• Etter fullført emne skal studenten ha tilegnet seg grunnleggende teoretisk og praktisk kunnskap om, og forståelse av, audiovisuell fortelling som fag.
• Studenten skal også ha et reflektert forhold til filmhistorie, analyse og teori. I tillegg skal studenten lære seg å jobbe i team og forholde seg profesjonelt til sin fagfunksjon.

Forkunnskapskrav

BFJ101 Grunnleggende fjernsyns- og multimedieteknikk 1, BFJ102 Audiovisuell fortelling 1, BFJ201 Videregående fjernsyns- og multimedieteknikk 2, BFJ202 Flerkameraproduksjon, BFJ203 Audiovisuell fortelling 2, BJO102 Praktisk journalistikk 1

Anbefalte forkunnskaper

BJO101 Introduksjon til journalistikk

Eksamen / vurdering

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Det er obligatorisk deltakelse på alle produksjoner og workshop i emnet. Alle innleveringsoppgaver er obligatoriske, og de må være godkjent før studenten får å få sensur på mappe eksamen. Oppgaver og produksjoner evalueres i hovedsak muntlig, ofte i felles gjennomganger. Disse gjennomgangene krever obligatorisk fremmøte/deltaking.

For å kunne framstille seg til prøving i et emne må kandidaten ha levert og fått godkjent alle obligatoriske innleveringsarbeider. I tillegg kan kandidaten ikke ha mer enn totalt 20% fravær (inkludert gyldig og ikke-gyldig fravær). Gyldig fravær - som skyldes sykdom eller annen tvingende fraværsgrunn - jf. forskrift om studier og eksamen ved UiS § 3-8 nr.3 - må dokumenteres. Ikke-gyldig fravær kan ikke overstige 10%. Fraværsregelen gjelder deltakelse/oppmøte ved obligatorisk undervisning, seminarer og prosjekter. 

Arbeidsformer

Forelesninger og laboratoriearbeid. Seminarbasert undervisning.

Studenter bør være oppmerksomme på at temaer som behandles i forelesninger og workshops er eksamensrelevante og at evalueringsform er mappe.

Studiet vil periodevis kunne kreve arbeid utover vanlig arbeidstid. Det kan derfor være vanskelig å kombinere studiet med fast arbeid.

Emneevaluering

Det skal være en tidligdialog mellom emneansvarlig, studenttillitsvalgt og studentene. Formålet er tilbakemelding fra studentene for endringer og justering i emnet inneværende semester.I tillegg skal det gjennomføres en digital emneevaluering minimum hvert tredje år. Den har som formål å innhente studentenes erfaringer med emnet.

Litteratur