Hva er historie? Om historiografi, historisk teori, metode og historiedidaktikk (LHIS175)

Innhold

Hva er historie? Hvordan forsker en historiker? Hvordan påvirker historikerens perspektiver vår forståelse av fortiden? Har historie sin egen historie? Emnet gir en innføring i ulike historietradisjoner og i måter historien kan framstilles på. Videre tas det opp vitenskapsteoretiske og forskningsetiske aspekter ved historiefaget: det drøftes metoder for å produsere historisk kunnskap, og historikerens arbeid med forskjellige typer av kilder blir diskutert. Studiet skal dessuten gi en innføring i historiefagets egen historie.

Emnet gir også en innføring i fagdidaktikk. Historiens innhold er ikke i fokus, men hvordan vi bruker dette innholdet kommersielt, politisk, offentlig, personlig og utdanningsmessig. Fagdidaktiske aspekter vektlegges gjennom drøftinger av viktige begreper, teorier og forklaringsmodeller i lys av konkrete eksempler på historien i bruk. Sentrale spørsmål er: På hvilke måter kommer historie til uttrykk i samfunnet? Hvorfor lære historie? Hvordan undervise i historie? Og hvilke funksjoner har historien for mennesker og institusjoner?

Læringsutbytte

Kunnskaper:

Etter fullført emne skal studenten kunne

• gjøre rede for hva historisk tenkning og historisk metode er

• skille mellom, og vurdere, hvordan historie brukes på forskjellige måter i varierte kontekster og for ulike hensikter

• skille mellom, og vurdere, forskjellige teorier om historieskriving og historikernes arbeidsmetoder

• forstå at historie er en konstruert fortolkning basert på rester fra fortiden

• forstå hvordan historiske fenomener kan analyseres

• gjøre rede for, og forklare, fellestrekk og endringer i historieskrivingen fra antikken til våre dager

• gjøre rede for, og forklare, endringer i måter historie er blitt undervist på i norsk skole fra 1800-tallet til våre dager

Ferdigheter

Etter fullført emne skal studenten kunne

• kritisk vurdere et mangfold av historiske kilder med hensyn til deres opprinnelse, kontekst, troverdighet, tendens og relevans

• bruke digitale ressurser, verktøy og metoder for å samle og tolke kilder

• konstruere gjennomtenkte historiske tekster og argumenter, samt rapportere forskningsfunn gjennom en rekke ulike media for forskjellig publikum

• analysere og tolke kritisk hvordan historie brukes i samfunnet

• formidle fagkunnskaper og refleksjoner, samt trekke komparative perspektiver om historiografi, historiebruk og historisk metode i muntlig form

• drøfte tekster som historiefremstillinger og historiekilder

• diskutere historikerens metoder og arbeidsverktøy

• kritisk bruke sentrale begreper som har betydning for historisk forståelse

Generell kompetanse

Etter fullført emne skal studenten kunne

• anvende historisk kunnskap og historisk tenkning på spørsmål i samtiden

• gjenkjenne og utvikle standpunkter som skal gjenspeile refleksjon, samarbeid og et mangfold av perspektiver

• konstruere faglig baserte argument, ved å bruke kilder, teorier og metoder på en saklig og redelig måte

• ha tilegnet seg analytisk og kritisk tenkning og forståelse som er overførbart til andre felt

• samarbeide og diskutere i gruppe

• formidle kunnskaper og argumenterte refleksjoner i muntlig form

• bruke historie fra ulike historiske perspektiver

• saklig og kritisk vurdere ulike former for historiebruk slik de kommer til uttrykk i samfunnet

• vurdere historiske kilder og historieformidling på en kritisk og vitenskapelig måte

Forkunnskapskrav

Eksamen / vurdering

Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering

Obligatoriske innleveringer. Gjennom semesteret vil studentene få utlevert totalt fem korte oppgaver knyttet til pensumlitteratur, nettressurser og forelesningstema (f.eks. videoopptak av presentasjonen av en historikers liv og verk historiografisk; skriftlig kommentar av et historiografisk tekstutdrag; muntlig analyse av et konkret eksempel på historiebruk; muntlig analyse av en historiografisk ressurs på nettet; skriftlig analyse av et historiografisk begrep). Disse må besvares og godkjennes innen angitt frist før studenten kan gå opp til eksamen.

Studenter som får en eller flere av oppgavene vurdert til ikke godkjent ved første innlevering, gis mulighet for en ny innlevering av oppgaven(e) i bearbeidet form.

Fagperson(er)

Faglærer:

Studiekoordinator:

Faglærer:

Faglærer:

Faglærer:

Arbeidsformer

Forelesninger, workshop/seminarer og gruppe- og/eller individuelt arbeid. Emnet har pensumlitteratur som det forventes at studentene leser og reflekterer over på egen hånd. Forelesningene vil gi perspektiv og kontekst til tema innenfor pensumlitteraturen for å gi studentene en økt forståelse av perioden. Studentene forventes å ta notater fra forelesningene for å utvikle evnen til å syntetisere og sammenfatte materialet.

Åpent for

Emneevaluering

Litteratur