Sosiologisk teori (BSS100)

Emnet gir en innføring og i den generelle sosiologiske teorien. Emnet handler særlig om forskjellige sosiologiske forsøk på å overkomme spenningen mellom aktør og struktur. Sosiologiens klassiske og nyere teoretikere, grovt regnet fra 1800-tallet og frem til i dag. Sosiologiens teoretikere er opptatt av hva som kjennetegner samfunnet under og etter industrialiseringen. Sentrale dimensjoner som skiller sosiologiske teorier fra hverandre er bl.a.: mikro - makro; aktør - struktur; konsensus - konflikt. Emnet forfølger alle disse, og stiller spørsmål som: Hva skiller moderne fra førmoderne fra senmoderne samfunn? Hva er individets plass i moderne samfunn? Hva vedlikeholder og hva skaper endring i moderne samfunn? Hvilke sosiale konflikter er fremtredende? Hvilke utfordringer står moderne samfunn overfor? Emnet gir en innføring i sosiologisk tenkning omkring disse spørsmålene og utruster studentene med evner til å kunne analysere hvilke utfordringer dagens senmoderne samfunn står overfor. Premisser som former sosial ulikhet i alle typer samfunn er et gjennomgående tema. Målet er å gjøre studentene i stand til å drøfte teorier opp mot hverandre og utvikle evne til kritisk drøfting av sosiologisk litteratur, og til å kunne overføre generell teori om det sosiale og om samfunnet til konkrete problemstillinger fra hverdags- og arbeidsliv.


Dette er emnebeskrivelsen for studieåret 2025-2026. Merk at det kan komme endringer.

Se emnebeskrivelse og eksamens-/vurderingsinfo for dette studieåret (2024-2025)
Fakta

Emnekode

BSS100

Versjon

1

Vekting (stp)

10

Semester undervisningsstart

Høst

Antall semestre

1

Vurderingssemester

Høst

Undervisningsspråk

Norsk

Tilbys av
Timeplan

Vis timeplan

Innhold

Målet er å gi studentene innsikt i generell sosiologisk teori - både klassiske og nyere versjoner - og gjøre dem i stand til å reflektere over hvordan slike teorier bidrar til ulike måter å forstå forholdet mellom individ, grupper og dagens samfunn på. Studentene får en grunnleggende innføring i sosiologiens perspektiver, teoretiske hovedretninger og begreper med tanke på å forstå samfunnsmessige sammenhenger og endringer. Studentene skal også få økt bevissthet om at ulike teorier gir ulike forklaringer på det sosiale. Emnet skal gi studentene innsikt i hvordan ulike teorier og forklaringer på sosiale forhold også gir politiske implikasjoner i håndteringen av utfordringer ved ulike sosiale fenomener som for eksempel mobilitet, etnisitet, ulikhet, helse, fattigdom, makt osv.

Læringsutbytte

I dette emnet skal dine analytiske ferdigheter videreutvikles gjennom at du tilegner deg kunnskap om sosiologisk teori. Dette handler om å kunne identifisere viktige teoretiske problemstillinger i sosiologien, om å innhente informasjon om disse fra relevant litteratur og øvrig fra samfunnsdebatt, analysere og sammenfatte den informasjonen som innhentes, og deretter presentere resultatet av analysen for andre. Dette gjør deg i stand til å kunne anvende sosiologisk teori i diskusjoner om dagens politikk, hverdags- og arbeidsliv.

Kunnskaper

Etter endt emne forventes studentene å ha ervervet kunnskap om

  • sentrale trekk ved klassiske og nyere sosiologiske teorier,
  • sosiologiens ulike teoretiske forsøk på å forstå sammenhengen mellom mikro og makro, aktør og struktur,
  • hvordan nyere sosiologiske teorier bidrar til ulike forklaringer på forholdet mellom individ, grupper og samfunn,
  • likheter og forskjeller, styrker og svakheter ved samfunnsbeskrivelser, ulike sosiologiske teoriers empiriske forklaringskraft, ulike teoriers nivå og hvordan de forholder seg til empirisk forskning, samt
  • hvordan ulike sosiologiske teorier drøfter spørsmål som konsensus/konflikt, stabilitet/endring.

Ferdigheter

Etter endt emne skal studenten kunne

  • anvende sosiologiske begreper, modeller og teorier til å diskutere og analysere aktuell politikk, hverdags- og arbeidsliv,
  • sette sosiologisk teori inn i en overordnet og helhetlig forståelse av tiden vi lever i,
  • gjøre rede for sosiologisk teori som tematiserer handling og samhandling, rolle og identitet, modernitet, globalisering, ulikhet, konflikt,
  • nyttiggjøre seg av sosiologisk teori i møte med konkrete empiriske spørsmål, og forstå hvordan de kan anvendes.

Generell kompetanse

Etter endt emne skal studenten

  • ha utviklet sosiologisk fagidentitet, respekt og forståelse for vitenskapelig tenkemåte,
  • utviklet analytisk evne til å bruke generelle begreper og teorier til å analyseresammenhenger mellom individ og samfunn, ‘
  • ha tilegnet seg kunnskap om perspektiver, teorier og begreper som er viktige for å forstå sammenhengen mellom både moderne og sen-/postmoderne samfunn og mellom disse typer samfunn og individet,
  • ha tilegnet seg kunnskap om hvordan ulike sosiologiske teorier forholder seg til sosiale skiller som kjønn, etnisitet og sosial klasse,
  • ha utviklet forståelse for hvordan teori kan videreutvikles, og for hvordan ulike teorier forholder seg til empiri.

Forkunnskapskrav

Ingen

Eksamen / vurdering

Vurderingsform Vekting Varighet Karakter Hjelpemiddel
Skriftlig skoleeksamen 1/1 5 Timer Bokstavkarakterer Ingen hjelpemidler tillatt

Eksamensbesvarelsen kan leveres på bokmål, nynorsk eller engelsk.

Fagperson(er)

Emneansvarlig:

Turid Rødne

Arbeidsformer

Undervisningen blir gitt ved forelesninger og gruppearbeid. Emnet krever høy grad av selvstendig arbeid. For å oppnå forventet læringsutbytte må studentene delta aktivt i den organiserte undervisningsaktiviteten, lese pensum og jobbe med skriftlige arbeider.

Overlapping

Emne Reduksjon (SP)
Individ og samfunn (BSP150_1) 10

Åpent for

Engelsk språk og litteratur - bachelorstudium Historie - bachelorstudium Journalistikk - bachelorstudium Nordisk språk og litteratur - bachelorstudium Religion, kultur og samfunn - bachelorstudium Sosiologi - bachelorstudium Statsvitenskap - bachelorstudium Lektorutdanning for trinn 8-13 Lektorutdanning for trinn 8-13 i realfag Sosiologi - årsstudium

Emneevaluering

Fakultetet bestemmer om det skal gjennomføres tidligdialog i alle, eller grupper av emner som tilbys ved fakultetet. Formålet er tilbakemelding fra studentene for endringer og justering i emnet inneværende semester. I tillegg skal det gjennomføres en digital evaluering, studentenes emneevaluering, minimum hvert tredje år. Den har som formål å innhente studentenes erfaringer med emnet.

Litteratur

Søk etter pensumlitteratur i Leganto